Gjestekommentar: Michael Kern, admin. direktør i Norsk-Tysk Handelskammer
Tyskland akselererer overgangen til fornybar energi og fremskynder utfasingen av fossil energi. Etter nedleggelsen av det siste kjernekraftverket våren 2023 er målet å fase ut kull innen 2030. Denne endringen i energimiksen krever betydelige mengder fornybar energi, og det i nær fremtid.
Samtidig arbeider Tyskland med å diversifisere sine energipartnerskap for å unngå en tilsvarende situasjon som den man opplevde med russisk gass. Landet søker derfor energipartnerskap verden rundt. Det er oppsiktsvekkende, og det sender et klart signal, at Robert Habeck, visekansler og forbundsminister for økonomi og klimabeskyttelse, besøkte Norge som det første landet i begynnelsen av energikrisen.
Michael Kern er admin. direktør i Norsk-Tysk Handelskammer som jobber for å styrke de norsk-tyske næringslivsforbindelsene, og tilby blant annet relevante aktører en bilateral plattform for å initiere og fremme energiprosjekter Foto: Norsk-Tysk Handelskammer
Hydrogen som fremtidens energibærer
I Tysklands hydrogenstrategi kommer det frem at landet på lang sikt først og fremst vil satse på grønt hydrogen produsert med fornybar energi.
På mellomlang sikt vurderes i økende grad den blå varianten, altså hydrogen produsert med naturgass og med tilknyttet CO2-fangst og -lagring. En viktig årsak til at blått hydrogen vurderes, er at det kan legge til rette for utviklingen av et hydrogenmarked og en hydrogeninfrastruktur. I juli ble oppdateringen av den nasjonale hydrogenstrategien publisert, der det refereres til en planlagt importstrategi for blått hydrogen. Med sine rike forekomster av naturgass og fornybare energikilder har Norge gode forutsetninger for å produsere begge typer hydrogen, som effektivt kan transporteres gjennom rørledninger. Jo lengre tid omstillingen til grønt hydrogen tar i Tyskland og Europa, desto mer relevante blir løsninger for blått hydrogen på mellomlang sikt. Norge har omfattende erfaring med karbonfangst og -lagring, og inntar derfor en pionerrolle i utviklingen.
Frem til den nødvendige infrastrukturen for hydrogen er etablert, forblir løsninger med fossile energikilder med lavt CO2-innhold relevante. Ifølge Tysklands oppdaterte nasjonale hydrogenstrategi planlegges det å importere “betydelige mengder hydrogen fra Norge” gjennom det planlagte europeiske hydrogenettverket. Det arbeides allerede med internasjonal infrastruktur og en mulighetsstudie for Norges hydrogenleveranser. Samlet sett understreker strategioppdateringen behovet for rask utvikling av en kraftig hydrogeninfrastruktur, og det satses på import fra Norge, som allerede er et etablert partnerland. Dette gjenspeiles blant annet i eksisterende intensjonsavtaler mellom tyske og norske selskaper. For tiden planlegger Equinor blant annet prosjekter i samarbeid med de tyske selskapene RWE, Wintershall Dea og VNG AG. Prosjektene innebærer levering av naturgass til Tyskland, returnering av CO2 til Norge, eller begge deler samtidig. I tillegg har blant annet Gen2 Energy og Hydro Havrand også planlagt Norskprosjekter om grønn hydrogen.
Prosjekter som disse viser også at det finnes muligheter for at tysk teknologi kan anvendes ved produksjon av hydrogen i Norge, både blått og grønt, samt ved satsingen på karbonfangst og lagring. Dermed kan Norge fortsette å styrke sin posisjon som Tysklands viktigste energipartner, med potensial på alle områder.
