Siden regjeringsskiftet i 2021 har det vært gjennomført rekordmange nye reguleringer i arbeidslivet: Begrensning i adgang til innleie, begrensning i adgang til midlertidige ansettelser og fra 1.1.2024 blir det nye regler for nedbemanning i konsern.

Resultatet har blitt en kraftig økning i etterspørsel etter tjenester fra landets arbeidsrettsadvokater.

– Vi ser at arbeidsgivere i stadig større grad har behov for støtte for å kunne manøvrere i jungelen av lovkrav og begrensninger, sier Ole André Oftebro, som nylig gikk over til Føyens arbeidsrettsavdeling fra CMS Kluge. Den teller nå 13 personer, en dobling på seks år.

De fire partnerne i avdelingen, Preben Mo, Marianne Klausen, Lars Skotvedt og Ole André Oftebro, forteller alle om en økning i antall oppdrag.

Forstå reglene

Mange av dem består i å rådgi bedriftene, men en del oppdrag har også vært knyttet til å forstå de nye reglene.

– Ett av temaene vi har fått mange spørsmål om, er de nye innleiereglene, sier Preben Mo.

Disse ble innført 1. april, og innebærer at det ikke lenger er lov å leie inn arbeidskraft fra bemanningsselskaper annet enn til vikariater, med mindre bedriften har inngått tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Bare de største virksomhetene har i praksis en slik mulighet.

– Dette er en formidabel innskrenkning i muligheten til å leie inn arbeidskraft ved behov, sier Mo.

Regelendringen er omstridt, og ESA har åpnet sak mot Norge fordi de mener regelen er i strid med EØS-lovgivningen.

Les også

Esa åpner sak mot Norge etter nye innleieregler

Overvåkingsorganet Esa mener regjeringens innleieregler bryter med EØS-avtalen, og åpner sak mot Norge.

Bemanningsselskap?

Et av spørsmålene er hva som egentlig er et bemanningsselskap, og når det skiller det seg fra en ordinær produksjons- eller tjenestebedrift som for eksempel et konsulentselskap.

– Svaret på spørsmålet er fundamentalt for bruken av de nye reglene, og verken departement eller arbeidstilsynet synes å ha noe klart svar på dette, sier Mo.

Reglene åpner for at spesialister fortsatt kan leies inn fra bemanningsforetak.

– Hva som er en spesialist i rettslig forstand, er imidlertid uklart. Heller ikke her er foreligger det noen god veiledning som kan guide bedriftene, sier Mo. 

– Hele bransjer er jo i limbo

Preben Mo, Føyen

– Vi har hatt møter med flere arbeidsgivere som ikke selv er sikre på om bedriften er et bemanningsselskap, og om de derfor må innordne seg de nye reglene, sier Klausen.

– Også vi som har satt oss godt inn i regelverket, må virkelig anstrenge oss for å kunne gi klare og praktiske råd til kundene våre.

– Hele bransjer er jo i limbo, sier Mo.

Nedbemanning

En annen regelendring som trer i kraft 1.1. 2024 er nedbemanning i konsern. Her medfører lovendringen blant annet at en arbeidsgiver i forbindelse med nedbemanning eller omorganisering må undersøke om det finnes annet passende arbeid i de øvrige konsernselskapene, og i så fall tilby dette til overtallige arbeidstakere som ellers ville mottatt oppsigelse. 

– Vi har fått endel spørsmål om dette, fra arbeidsgivere som forsøker å forstå hva det innebærer i praksis for hvordan nedbemanning skal gjøres i fremtiden, sier Oftebro.

– De nye reglene fordrer at man i konsern har forberedt prosesser og koordinering på tvers av konsernselskapene. Det tar tid å få på plass, men konsekvensen av å trå feil kan være at oppsigelsene ikke er gyldige. Derfor er det nå også noen ønsker å gjennomføre nedbemanningsprosesser før reglene trer i kraft, sier han.

Forutsigbarhet

– Så nå bruker bedriftene store summer bare på å forstå og tilpasse seg regelverket?

– Ja, og det er negativt for næringslivet, sier Marianne Klausen.

– Bedriftene trenger et regelverk som er praktisk, håndterbart og forutsigbart. Det er uheldig hvis det blir gjort store endringer i den grunnleggende arbeidsretten hver gang det blir et regjeringsskifte. Reglene i arbeidsforhold er viktige for folk. 

– Det er ikke slik at du bare kan endre en organisasjon ved å trykke på en knapp. At ESA åpner sak mot Norge er et godt eksempel på en uheldig og kostbar konsekvens av regelendringer som næringslivet burde vært spart for, sier Klausen.

Uavhengig av regelendringene ser advokatene ser en tendens til flere nedbemanninger av økonomiske årsaker i bedriftene.

– Det er jo dessverre slik at alle disse nye reguleringene kommer i en tid som allerede er krevende for store deler av norsk næringsliv, sier Lars Skotvedt.

Mer rådgivning

For bare noen år tilbake var store deler av oppdragene innenfor arbeidsrett enkeltsaker om individer, som for eksempel oppsigelser.

– Nå er over halvparten av oppdragene strategisk rådgivning, blant annet knyttet til lovgivning, men også til bedriftenes planlegging av interne prosjekter og omorganiseringer, sier Oftebro.

I tillegg til lovendringene har økende grad av internasjonale reguleringer, og strengere krav til compliance-arbeid og rapportering, som gjennom åpenhetsloven også bidratt til dette.