Gründerfabrikken Askeladden & Co har i syv år pøst ut nye konsepter. De mest kjente er legetjenesten Dr.Dropin og Cutters, som har utfordret frisørbransjen med en fast lavprisstrategi.

Fellesnevneren for Askeladden-selskapene er at de taper penger. I fjor hadde 17 av 18 selskaper negativt driftsresultat. Hvis man ekskluderer Dr.Dropin og Cutters var det samlede driftsresultatet på minus 84 millioner kroner, mot minus 42 millioner kroner i 2021.

Selskapet med det største driftsunderskuddet var Rebil, som har som mål å revolusjonere bruktbilmarkedet. Driftsresultatet endte på minus 20 millioner kroner.

Massasjetjenesten Squeeze hadde en omsetning på 75,3 millioner kroner i fjor og et driftsresultat på minus 14 millioner kroner. Tannlegetjenesten Blid kunne vise til en topplinje på 18,7 millioner kroner og et driftsunderskudd på 6,5 millioner kroner.

Mye vekstkostnader

Det eneste selskapet i Askeladden-systemet som hadde grønne tall i fjor var begravelsesbyrået Verd, som omsatte for 86,5 millioner kroner og tjente 4,4 millioner kroner på driften.

– Hvorfor viser 17 av 18 selskaper negativt driftsresultat?

– Over tid er målet for alle selskapene å generere overskudd. Dette har vært utgangspunktet vårt hele tiden. Vi fokuserer på å oppnå det vi kaller operasjonell lønnsomhet for selskapene våre. Dette betyr at klinikkene eller enhetene må tjene penger. I fjor brukte vi rundt oppunder 50 millioner kroner på markedsføring og teknologiutvikling. Dette er et eksempel på vekstkostnader, sier Askeladden-sjef Martin Schütt.

– Hvor lang tid skal det ta før selskapene dere starter begynner å tjene penger?

– Vi krever operasjonell lønnsomhet på enhetsnivå innen noen få måneder. Deretter tar vi en vurdering på hvor hardt vi vil dra på med vekstkostnader. Så langt har vi dratt på ganske hardt for stort sett alle selskapene, sier Schütt.

Fra vekst til lønnsomhet

Schütt opplyser til Finansavisen at Askeladden-selskapene (ekskludert Dr.Dropin og Cutters) har økt omsetningen fra 217 til 443 millioner kroner i første halvår, hvorav Rebil står for rundt 60 prosent av veksten. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda) er omtrent uendret, men redusert fra minus 15 millioner i første kvartal til minus to millioner i andre kvartal. 

– Vi har vært gjennom en periode makromessig med ekstremt lett tilgang på kapital og risikovillige investorer med veldig høy appetitt for vekst. I dag spør investorer om lønnsomhet før de spør om vekst. For to år siden var det motsatt. Det gjør at vi må tilpasse oss, og det startet vi med for omtrent ett år siden, sier Schütt.

– Hvilke tiltak har dere gjort for å forbedre lønnsomheten?

– Det første og viktigste er at vi reduserer vekstkostnadene. Det betyr at vi bruker mindre tid på utvikling og mer tid på ren drift, samt skrur ned pengebruken på markedsføring. Vi sier også at en lokasjon må være lønnsom før vi etablerer en ny. Før kunne vi nøye oss med indikasjoner. Til slutt handler det om å forvalte hver krone nøye, forhandle med leverandører, optimalisere prisingen og vurdere alle aspekter av virksomheten. Vi sparte for eksempel 250.000 kroner i Squeeze ved å redusere lengden på SMS-ene vi sender til kunder som bestiller massasje fra 170 til 160 tegn, sier gründeren.

Varierende marginbilde

De to store flaggskipene i Askeladden-systemet er Cutters og Dr.Dropin. Førstnevnte ble startet opp i Bergen tilbake i 2015 og har vært den store pioneren i Askeladden-systemet. Forretningsmodellen handlet om å gå inn i en tradisjonell tjenestenæring med mål om å fornye forretningsmodellen, med lav pris og teknologi. Dette tankesettet er blitt videreført til resten av Askeladden-konseptene.

Fasit etter mange års drift viser at Cutters hadde en omsetning på 293 millioner kroner i 2022 og et driftsresultat på 525.000 kroner. Mellom 2018 og 2021 har driftsresultatet variert mellom 4,5 og 16 millioner kroner.

Heller ikke Dr.Dropin har vist seg å være en pengemaskin, bortsett fra i 2021 hvor selskapet nøt godt av coronatesting. I 2021 omsatte selskapet for 385 millioner kroner og tjente 93 millioner kroner på driften.

Fjoråret viste imidlertid et omsetningsfall på 33 prosent og driftsresultatet endte på minus 72 millioner kroner.

– Hvilke driftsmarginer er realistisk å oppnå for porteføljeselskapene?

– Det vil variere veldig fra selskap til selskap. For Rebil, som operer i en bransje med rundt 8 prosent bruttomargin vil man snakke om ebitda-marginer på lavt ensifret prosentnivå. Squeeze befinner seg i en annen situasjon med mulighet for ebitda-marginer på 10–20 prosent på konsernnivå. For våre teknologiselskaper, som vi planlegger å starte opp, vil marginene være enda høyere. Vår nye satsning på SaaS (programvare som en tjeneste) innen bedriftsmarkedet er et eksempel på dette, sier Schütt.

To store gevinster

Selv om ikke Cutters og Dr.Dropin kan vise til store overskudd enda, har Askeladden gjort en kule på begge selskapene. Sommeren 2019 kom det svenske oppkjøpsfondet Procuritas inn på eiersiden med 65 prosent av aksjene i Cutters, noe som priset selskapet til rundt 400 millioner kroner, har Dagens Næringsliv tidligere spekulert i. 

Askeladden sitter i dag med en liten eierandel, og er kun involvert på styrenivå. Hvor mye penger gründerne har fått ut vites ikke, men det er snakk om betydelige verdier.

Også i Dr.Dropin har Askeladden solgt seg ned, og sitter ikke lenger med kontrollen. Det skjedde i forbindelse med en emisjon på 185 millioner kroner tilbake i fjor, hvor venturefondene SHS Capital og Yabeo kom inn. Verdsettelsen var på rundt 850 millioner kroner.

Siden både Cutters og Dr.Dropin er modne selskaper hvor Askeladden ikke lenger har kontroll og kun jobber på styrenivå, er regnskapstall for disse selskapene ikke tatt med i tabellen som viser totalnivåer.

Gikk for folkefinansiering

Tidligere i år gikk skjønnhetskjeden Olio og restauranten Burgerheim ut i markedet for å hente penger gjennom folkefinansieringsplattformen Dealflow. Olio hentet 8,2 millioner kroner, mens Burgerheim fikk på plass i overkant av 5,2 millioner kroner.

– Hvorfor gikk dere for folkefinansiering?

– Noen selskaper er mer egnet for folkefinansiering enn andre. Konseptet må være enkelt å forstå, og det må være bevist at det fungerer i praksis. I tillegg bør det ha en appell til forbrukerne. Olio og Burgerheim er utmerkede eksempler på dette. Det er solide selskaper med dyktige team som har vist at konseptene deres er levedyktige og i stand til å generere profitt. Dette viste seg å være en vellykket tilnærming, og kapitalen ble hentet inn som planlagt, sier Schütt.

– Prøvde dere først på profesjonelle investorer?

– Nei, vi valgte ikke å gå den veien. Vi ønsket å prøve ut folkefinansiering.

Flere av Askeladden-selskapene har hatt behov for kapital, ifølge årsrapportene for 2022 til de respektive selskapene. Squeeze opplyste i 2022-regnskapet at det hadde startet en emisjonsprosess for å styrke egenkapitalen og likviditeten. Lavpriskjeden Billy har også startet en emisjonsprosess. Tannlegetjenesten Blid planlegger en emisjon i løpet av høsten 2023.

– Er pengene på plass i Squeez og Billy? Og hvordan går prosessen med Blid?

– Squeeze har fått på plass penger. Når det gjelder Billy gjorde vi en intern mellomfinansiering denne sommeren, og arbeider nå med å skaffe ny kapital. Blid er i en svært gunstig situasjon og genererer overskudd, så det er ikke nødvendig å hente mer penger, sier Askeladden-sjefen.

PÅ REKKE OG RAD: Olio, Blid og Squeeze ligger på rekke og rad i Arendalsgata på Sagene. Foto: Iván Kverme

Milliardprising

I fjor hentet Askeladden 158 millioner kroner, til en prising på rundt 1 milliard kroner. Emisjonen er den første der eksterne investorer kommer inn i morselskapet Askeladden & Co, og kapitalen kommer hovedsakelig fra investorer som tidligere har investert direkte i de underliggende selskapene.

– Hvor mye kapital har dere til å gjøre nye investeringer eller oppfølgingsinvesteringer?

– Vi hentet 158 millioner kroner i fjor og har en solid kapitalbase. Både vi og våre tilknyttede selskaper har betydelige midler i reserve i henhold til våre planer. Morselskapet Askeladden har ingen planer om å hente mer penger i løpet av dette eller neste år. Vi er nå litt mer forsiktige i vår ekspansjon og har planer om å etablere tre nye selskaper i år. Etter dette går vi inn i en fase der vi vurderer pengebruken nøye, og har planer om å ha betydelige likvide midler tilgjengelig. Akkurat nå er vi involvert i 20 selskaper, og vi ønsker å bruke vår energi på å støtte dem slik at resultatene blir best mulig.

– Hva mener du Askeladden-systemet er verdt i dag?

– Siden vi ikke er notert på børs, har vi ingen løpende markedspris. Det er heller ikke planlagt noen transaksjoner før 2025. Den faktiske verdien bestemmes av investorene. Jeg er mer positiv enn noensinne, sier Schütt, men legger til:

– Etter syv fete år i kapitalmarkedet, kommer det kanskje syv magre. Det er klart at noen av selskapene vi eier må tåle en lavere verdsettelse enn de hadde i forrige runde.