Verdien av bankene som gikk over ende i mars, og de som reddet dem, er 8 prosent høyere i dag enn ved årsskiftet. Det betyr ikke at alt står bra til i den amerikanske banksektoren, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Markets.

Begrunnelsen er av det finanstekniske slaget. Amerikanske banker har investert store summer i lange obligasjoner som de skal holde til forfall. Det vil ofte si ti år. I finanslingo kalles disse hold-til-forfall-obligasjoner. Bankene får lov til å føre obligasjonsinvesteringene til kostpris og ikke til virkelig verdi.

Næss kaller denne praksisen for uforståelig.

– Normalt har det ikke vært et problem, ettersom vi har hatt nesten 40 år med fallende renter. Men nå – når rentene har kommet kraftig opp – fører det med seg betydelige tap, sier han.

Store tap

Næss har gjort beregninger som viser virkelige verdier av obligasjonene. I en av de største, Bank of America, er tapene på nærmere 40 prosent av egenkapitalen om man fører obligasjonene til virkelig verdi. Det var i slutten av juni. Siden da har amerikanske tiårige statsrenter, den såkalte tiåringen, steget ytterligere. Det gjør at tapet kan være 50 prosent – altså er halvparten av egenkapitalen tapt.

– Når vil tapene vise seg?

– Det vil ikke vise seg direkte, men marginen på rentene blir dårligere. Det vil i utgangspunktet gi lavere lønnsomhet, såfremt kundene ikke begynner å tenke på problemet, gjør regnestykket og skriver tapene til virkelig verdi.

– Når innskyterne ser at Bank of America har tapt 50 prosent av egenkapitalen, kan det hende de ikke vil sette inn pengene sine der. Da kan man få et «bank run» og relativt raskt kan bankene bli knekt.

Det er ikke bare Bank of America som har store tap. I US Bank og JP Morgan vil 21 og 16 prosent være tapt om man setter markedsverdi på tapene.

– Det er betydelige beløp, sier investeringsdirektøren, og fortsetter:

– På den ene siden kan det gå bra, men om jeg hadde bankinnskudd her, og plutselig så at egenkapitalen er tapt, selv om den offisielt ikke er det, så er det ikke fristende. Det gjelder også investorer. Man vil ikke sette penger i noe der egenkapitalen er tapt.

Forlengelse av krisen

Næss mener at dette er en del av den forrige krisen, selv om svært få har uttalt det direkte.

– Det var ikke noe fokus på det sist, men det er merkelig at det ikke blir en debatt på det – at de skal få lov til å bokføre til kostpris uten å nevne det. Det er rart. Du kan få en debatt hvor man plutselig tar hensyn til kapitalkrav, i så fall må det hentes mer kapital.

– First Republic Bank var egentlig en sunn og lønnsom bank. Det kan fint dukke opp en annen hvor man mister tillit. Når man har mindre på balansen, så er det vanskelig å hente kapital. Det gjør det hele mer bekymringsfullt. Du kan greit få en bankkrise til, spesielt om det underliggende i økonomien går dårligere, slik at man får utlånstap.

Og det er akkurat det sentralbanken i USA nå forsøker å få til: For å dempe kjøpekraften har den satt i gang en serie rentehevinger. Målet er å holde renten høy inntil det skjer.

– Siden 30. juni har «tiåringen» steget en halv prosent. Enkelt regnet har obligasjoner til forfall falt i verdi med rundt 5 prosent. Bank of America hadde 614 milliarder dollar til forfall på det tidspunktet. 5 prosent av det blir 30 milliarder dollar til. Da nærmer du deg 50 prosent av egenkapitalen tapt, om du holder forfall til markedsverdi.

– Det er ingen analytikere som skriver om det, og bankene nevner det heller ikke. De gjør ikke regnestykket for deg.

STORE TAP: Robert Næss mener store tap skjuler seg i giganten Bank of America. Foto: Bloomberg

Tillitsproblem

Næss mener bankkrisen i mars var bygget på et tillitsproblem.

– First Republic gikk egentlig veldig bra. Deres problem var at kundene fikk panikk og trakk seg ut. Deretter skulle myndighetene hjelpe, men de ga hjelp på en måte som betydde at du fikk finansiering, men mot en betaling på 4 prosent rente. Når de hadde en utlånsrente på et par prosent, så gikk det i minus. Når markedet så at lønnsomheten gikk ned, og i lys av panikken, var forretningsmodellen vekke. Da kunne JP Morgan kjøpe dem, tilliten kom tilbake, og de er plutselig lønnsomme igjen.

– Silicon Valley Bank hadde heller ikke utlånstap av betydning. Da den ble kjøpt opp av First Citizens Bank, var plutselig tilliten tilbake. Det viser at bankkrisen stort sett er glemt. UBS fikk Credit Suisse nesten gratis, og har steget etter det.