Varsellampene lyser for verdens nest største økonomi
Den kinesiske valutaen svekker seg i kjølvannet av dårlige makrotall, kollaps i eiendomsmarkedet, eksportnedgang og deflasjon.


Problemene står i kø for verdens nest største økonomi og bekymringen øker globalt. Sentralbanken har den siste uken tatt grep for å styrke valutaen.
Kinas sentralbanken skjøt nylig inn 757 milliarder yuan i økonomien for å øke aktiviteten. I tillegg har kinesiske banker kjøpt yuan og solgt amerikanske dollar i et forsøk på å unngå ytterligere depresiering av valutaen. Sentralbanken har også varslet at de vil «trappe opp intensiteten i makroøkonomiske justeringer fremover», skriver Financial Times.
Den kinesiske valutaen har svekket seg mot dollaren siden året begynte. I dag ligger den på 7,29 yuan mot en dollar. Dette er det svakeste nivået siden finanskrisen i 2007, med unntak av da den lå på 7,31 en kort periode i november 2022.
Årlig vekst i rekordstore innskudd
Den kinesiske økonomien har slitt med å ta seg opp etter at koronarestriksjonene tok slutt i fjor. Den lave aktiviteten i økonomien skyldes blant annet at mange ønsker å nedbetale boliglån.
Innskuddene for privatkunder økte med 17.800 milliarder yuan i 2022. Dette var en ny rekord ifølge sentralbanken. I første kvartal i år økte husholdningenes bankinnskudd med 9.900 milliarder. Dette er en vekst på 26,9 prosent sammenlignet med 2022.
Søkte om konkursbeskyttelse
Nyheten om at den kriserammede eiendomskjempen Evergrande har søkt om konkursbeskyttelse i USA kom i morgentimene.
I tillegg ble det tidligere i uken kjent at en annen kinesisk eiendomsgigant, Country Garden, stupte på børs. Kursfallet skyldes at selskapet misligholdte internasjonal obligasjonsgjeld forrige uke. Dette kan indikere at en to år lang likviditetskrise i landets eiendomssektor truer med å eskalere, skriver Financial Times.
Dårlige makrotall og lavere rente
På tirsdag annonserte den kinesiske sentralbanken sin beslutning om å senke styringsrenten for andre gang på tre måneder. Dette er et forsøk på å stoppe den akselererende nedgangen som har skapt bekymring blant investorer og økonomer.
Landets makrotall viste tegn til ytterligere brems i økonomien. Industriproduksjonen i Kina steg med 3,7 prosent i juli, langt under forventede 4,4 prosent på årsbasis. Detaljomsetningen økte med 2,5 prosent, også under forventningene på 4,5 prosent.
Lavere vekstmål
Kina har i år satt målet for økonomisk vekst til 5 prosent, som er det laveste målet landet har hatt på flere tiår. I 2022 hadde landet et mål i BNP-vekst på 5,5 prosent, men endte på 3 prosent. Det var den laveste veksten siden 1976, med unntak av pandemiåret 2020.