Sjeføkonomen i LO, Roger Bjørnstad, er slitsom. Han er tydeligvis imot at Norges Bank øker styringsrenten, og den siste renteøkningen, opp 0,25 prosentpoeng til fire prosent, får han til å si (i et leserbrev til VG) at «LO kan ikke være de eneste som tar ansvar i den norske modellen for lønnsdannelse».

Denne norske modellen er samarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne og staten, og frontfagsmodellen, som skal sørge for at Norge unngår skadelige lønns- og prisspiraler selv om arbeidsledigheten er lav.

Det er omtrent der vi er i dag. LO kunne skryte av tidenes beste tariffoppgjør og arbeidsledigheten er under to prosent. NHO knurret og sa lite.

Men LO bestemmer ikke alt her i landet. Pengepolitikken er fortsatt Norges Banks ansvar. Og Norges Bank er bekymret for prisveksten, som fortsatt er på 5-6 prosent, mens målet er en lav og stabil prisvekst på to prosent.

Norges Bank har derfor varslet en ny renteøkning i september. Målet må jo nås.

Roger Bjørnstad hevder at Norges Bank har en «aggressiv rentefastsettelse», som han ikke liker, og han truer med at dette kan svekke fagbevegelsens muligheter til å bidra til en balansert lønns- og prisvekst.

Det kaller vi en klar trussel. Gjør ikke Norges Bank som LO ønsker i rentefastsettelsen, kan det gå ille her i landet.

Norges Bank hever nemlig renten, skriver Bjørnstad, for å redusere aktivitetsnivået, svekke folks økonomi og skape høyere arbeidsledighet «uten at dette vil ha nevneverdig å si for prisveksten».

Det er en drøy påstand. Vi vil tro, basert på de samme tall som LO og Bjørnstad har, at økningen i rentenivået vil få prisveksten ned, og gjør man ikke noe nå, kan det bli mye verre senere.

Påstanden om at Norges Banks rentesetting er «aggressiv» er bare semantikk. Ord uten mening.

Sammen med den norske modellen kan det gå bra, selv om det siste lønnsoppgjøret var for godt. Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache ser selvfølgelig også på sysselsettingen, men styringsrenten skal supplere lønnsoppgjør og finanspolitikken.

Nå er både lønnsvekst og prisvekst for høy. Noen (les: Norges Bank) må gjøre noe.

Småfurtent sier LO-økonomen at medlemmene må oppleve en gevinst i form av høy sysselsetting og trygge arbeidsplasser når lønnskravene er moderate (hva de altså ikke var), og arbeidsgiverne må få lederlønnsveksten og utbyttefesten ned.

«Norges Bank må ha tillit til at partene kan ta ansvar for lønnsdannelsen,» sier Bjørnstad.

Men blind tillit er aldri bra.

Derfor setter Norges Bank opp renten, mens LO-økonomen mener at sentralbanken har vært for aggressiv «på grunn av importert inflasjon».

Men en høyere rente kan gi en sterkere krone, og da blir den importerte inflasjonen lavere.

Alle må ta ansvar. LO er ikke alene om å bestemme.