«Jeg vet om mer enn tusen leiligheter som skal selges fra store eiendomsbesittere de neste 18 månedene.»
Det sa eiendomsmegler Anders Langtind til Finansavisen tirsdag, etter at nye tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Ambita og Samfunnsøkonomisk analyse viste at andelen sekundærboliger fortsetter å falle i hovedstaden.
Siden tredje kvartal i 2019 er det blitt 11,2 prosent færre sekundærboliger i Oslo – et stort flertall av dem må antas å ha vært utleieboliger.
Langtind mener det skjerpede skattenivået er hovedproblemet. Utbyttebeskatningen for selskaper er økt, formuesskatten er oppjustert og det gis ikke lenger noen rabatt for sekundærboliger ved beregning av formuesskatt.
«Det er snakk om store utleiere som taper millioner, og de vil ikke drive med veldedighet. Leiemarkedet kommer til å kollapse. Det kommer til å gå til helvete», sa megleren.
Høyre økte skatten
Eiendomsinvestorenes skattefrykt får imidlertid lite gehør hos landets største opposisjonsparti.
– Den store krisen i Oslo skyldes at det bygges altfor få boliger. Det er ganske utrolig at landets hovedstad, som er et stort pressområde, har et forbud mot å bygge de boligene som etterspørres mest, sier Høyres boligpolitiske talsperson, Mudassar Kapur, og viser til at Oslos såkalte leilighetsnorm blant annet gjør det forbudt å bygge leiligheter under 35 kvadratmeter i sentrale strøk.
– Dette kombineres med veldig lang saksbehandlingstid. Byggetakten er veldig lav, fortsetter han.
– Er det ikke også et skatteproblem når det ikke lenger lønner seg å leie ut boliger?
– Vi mener først og fremst at det er et boligmangelproblem.
Også under Høyres regjeringstid ble verdsettelsesgrunnlaget for sekundærboliger jekket opp, før Støre-regjeringen overtok og «tok den helt ut»: For skatteåret 2023 brukes hele verdien når formuesskatten kalkuleres. I tillegg øker skattesatsen fra 0,95 til 1,00 prosent for ligningsformuer mellom 1,7 og 20 millioner kroner.
– Hvordan bør sekundærboliger beskattes?
– Vår skatte- og avgiftspolitikk ligger fast. Våre løsninger ligger først og fremst i få bygget flere boliger. Høyre har også satt opp verdsettelsesgrunnlaget for sekundærboliger i sin tid fordi vi ønsket å hjelpe flere førstegangskjøpere inn i markedet ved at spekulanter i mindre grad kunne kjøpe opp boligene, sier Kapur, som er rask med å korrigere bruken av ordet «spekulant»:
– Jeg mente ikke å bruke det ordet negativt. Kall dem heller boliginvestorer.
– Men er det ikke behov for et utleiemarked?
– Jo, absolutt. Det vil alltid være noen som velger å leie eller er nødt til å leie, og vi må sørge for at det er nok boliger til disse menneskene. Derfor må vi ta vekk leilighetsnormen og få ned saksbehandlingstiden. Vi må også bidra til flere leie-til-eie-modeller, sier Kapur.
Stat og studentboliger
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune er beryktet for notorisk lang saksbehandlingstid. Det er ikke uvanlig at leilighetsprosjekter tar fem år å regulere. De seneste årene har antallet ferdigstilte boliger i byen gått rett ned (se tabell).
Boligbygging i Oslo
| År | Nyregulerte boliger | Fullførte boliger |
| 2016 | 5.481 | 2.398 |
| 2017 | 3.025 | 2.686 |
| 2018 | 810 | 4.241 |
| 2019 | 2.158 | 4.849 |
| 2020 | 1.961 | 2.974 |
| 2021 | 1.313 | 2.619 |
| 2022 | 1.109 | 1.959 |
– Situasjonen i Oslo er bekymringsfull, og det aller viktigste vi kan gjøre er å få på plass nok studentboliger. Her bør regjeringen få på plass bedre finansiering og gjøre det enklere å bygge studentboliger, så skal vi fortsette å gi dem fast-track-behandling og fritak for eiendomsskatten. Det vil helt klart bidra til å kjøle ned leiemarkedet i Oslo å få økt dekningsgraden av studentboliger, kommenterer byutviklingsbyråd og MDG-leder Arild Hermstad via e-post.
At tidligere utleieleiligheter kommer ut i markedet vil være prisdempende. Det ønsker ArbeiderpartietSiri Gaasemyr Staalesen, Arbeiderpartiet
– Når det er sagt, er det i hovedsak staten som sitter på verktøykassa i boligpolitikken, og vi venter spent på hva som kommer i den varslede boligmeldingen. Nå har regjeringen mulighet til å ta grep slik at vi kan regulere inn både rimeligere boliger og utleieboliger i nye prosjekter, noe som har vært gjort med hell i andre byer og som vi har bedt om lenge, fortsetter han.
Hermstad mener det er renten – ikke skatten – som får utleierne til å kvitte seg med boligene.
– Vi kommer ikke unna at dagens rentenivå gjør at flere selger unna sekundærboligene sine, samtidig som dette i kombinasjon med økte materialkostnader gjør at mange utbyggere sitter på gjerdet og venter på bedre utsikter før de setter i gang med byggingen.
Ap: Prisdempende effekt
Partiet som sitter med makten både nasjonalt og i Oslo har liten sympati med utleierne.
– Vi har gjort det mindre lukrativt å investere i boliger som kjøperne ikke selv har tenkt å bo i. Vi mener det er best at man selv eier boligen man bor i, sier Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.
– Det er ikke et mål for Arbeiderpartiet at flere skal leie. Det er snarere et mål at flere skal eie.
– Men noen vil alltid måtte eller ønske å leie. Er det ikke et problem hvis det plutselig ikke er noen boliger igjen i dette markedet?
– Det går an å snu på det du sier. Skal vi lage et problem av at andelen Oslo-folk som eier sin egen bolig øker? Det er vår villede politikk.
– Det er altså ikke problematisk at store utleiere kvitter seg med porteføljen?
– Jeg vet ikke hva dette har å si for boligprisene, men de vil jo ihvertfall ikke øke. At tidligere utleieleiligheter kommer ut i markedet vil være prisdempende. Det ønsker Arbeiderpartiet.
– Hvordan bør utleieboliger beskattes?
– Vi har sagt veldig tydelig at skatten på bolig skal ligge der den ligger, sier Staalesen.
Ifølge NEF har andelen sekundærboliger i Oslo falt fra 17,5 til 15,1 prosent siden høsten 2019.
– Hva er en ideell andel utleieboliger?
– Det finnes ikke noe perfekt anslag for det. Men for oss er det avgjørende at de som ønsker å eie sin egen bolig skal kunne det, og ikke tvinges til å leie.
Sekundærbolig
Mer «leietvang» under Ap
Mens Arbeiderpartiet har styrt byen i to perioder sammen med SV og MDG, har boligprisene gått til værs i takt med laber byggeaktivitet og årelang saksbehandlingstid. Den såkalte sykepleierindeksen til Eiendom Norge viser at langt flere er tvunget til å leie nå enn da Raymond Johansen (Ap) først ble byrådsleder i 2015.
Finansavisen har tidligere omtalt at en enslig sykepleier med gjennomsnittlig lønn nå har råd til 1,3 av 100 Oslo-boliger. For ti år siden var andelen 13 av 100.
– Synes du Arbeiderpartiet har gjort en god jobb med boligutviklingen i Oslo?
– Arbeiderpartiet har tenkt nytt i boligpolitikken, og utviklet modeller for nye veier inn i markedet. Så er det viktig å få opp reguleringstakten. Vi ønsker å få laget et effektivt, digitalisert plansystem som disiplinerer utbyggerne til å holde seg innenfor vedtatte planer, sier Staalesen.
– Men i Arbeiderpartiets styringstid har jo dette gått fullstendig feil vei?
– Regjeringen er i gang med å effektivisere plansystemet slik at kommunene sparer saksbehandlingstid og utbyggerne ser en reell gevinst av å forholde seg til vedtatte planer heller enn å søke dispensasjon fra planen. Det er et problem at utbyggere jager etter dispensasjoner for å utnytte enhver mulighet til å bygge mer, og det tar ekstra tid for kommunene. Ved å automatisk øke saksbehandlingstiden for dem som søker dispensasjon, kan vi få mer likebehandling, raskere saksbehandling og mer demokratiske, åpne prosesser.
