Resultatvarselet fra Ørsted er unikt fordi selskapet forteller om tap på over 10 milliarder danske kroner som kommer senere om rentene ikke faller eller om selskapet ikke oppnår skattekreditter på enkelte prosjekter. De varslede tapene senere er i tillegg til et monstertap på 5 milliarder danske kroner på forsinkelser fra underleverandører som ble presentert sent tirsdag. Det er en ærlig brutalitet som reflekterer at Ørsted er mer enn 50 prosent eid av den danske stat.

Ørsted-aksjen har etter rundt 25 prosent fall på børsen onsdag fortsatt en markedsverdi på rundt 180 milliarder danske kroner. Det er nesten det dobbelte av børsverdien da selskapet ble børsnotert som DONG til en verdi på 100 milliarder danske kroner i 2016. DONG ble startet tidlig på 1970-tallet som Dansk Olie og Naturgas. Ved børsnoteringen av DONG i 2016 ble det lovet at den danske stat skulle fortsette å være majoritetseier minst frem til 2025. Etter det er det færre grunner til at den danske stat skal fortsette å være majoritetseier i en vindparkutvikler med aksjer verdt 90 milliarder danske kroner. Verdien på den danske stats Ørsted-investering viser det mange glemmer med aksjer, og det er at det er penger, og at det dermed finnes alternativ bruk av midlene. Den danske stat kan for eksempel bare ved å selge 5 prosent av Ørsted til dagens kurser ha penger nok til å rekapitalisere hele egenkapitalen for SAS og berge Kastrup som storflyplass for Syd-Sverige, Nord-Tyskland og Danmark.

Monstervarselet fra Ørsted kom den tredje siste handelsdagen på børs denne måneden, og den uken flest i USA er bortreist på ferie. For å senke Ørsted-aksjen onsdag var det nok at noen få av investorene bestemte seg for å selge. Midt på ettermiddagen var det bare rundt 2,0 prosent av Ørsteds aksjer som hadde blitt omsatt. Likevel var aksjekursen ned rundt 25 prosent. Fra torsdag vil det hagle med nedjusteringer av kursmål og anbefalinger for Ørsted-aksjen. En trenger ikke å være spåmann for å gjette at flere institusjoner vil fortsette å selge Ørsted-aksjer også torsdag, som er den siste dagen i måneden, til enda lavere kurser.

Det er ingen land som er bedre til å utvikle globale høymarginsselskaper med børsverdier i milliarder av dollar enn dansk næringsliv. Virksomhetene har ofte startet fra ingenting. Her er noen eksempler: Novo Nordisk, Vestas Wind Systems, DSV-Panalpina, Novozymes, Lundbeck, Demant, Chr. Hansen, Pandora, ISS, FLS, NKT, Alk Abello, Bavarian Nordic og Lego. Suksessene er spredt på mange forskjellige industrier, med størst suksess innenfor helsesektoren: legemidler, ingredienser, vaksiner, høreapparater, leketøy, sementfabrikker, kabelprodusenter, fraktselskap og til og med billige armbånd.

Dansk næringsliv har med støtte fra bankene gjort Vestas Wind Systems til verdensledende innenfor produksjon av vindmøller. Dette har skapt grunnlaget for verdensledende vindparkselskaper som Ørsted og vindserviceselskaper som Cadeler. Sammen med tyske Siemens Energy må disse ledende selskapene finne ut hvor og hvordan vindindustrien kan produsere lave nok strømpriser.

Selskapet Ørsted er godt plassert. Det er likevel slik at dansk næringsliv er svært praktisk. Tidligere samme dag som Ørsted slapp sitt resultatvarsel, var konsernsjefen i vindserviceselskapet Cadeler på besøk i vår ettermiddagssending Økonominyhetene. Han påpekte det opplagte, at Cadeler som selskap ville foretrekke å satse på kontrakter med teknologi som selskapet visste fungerte, fremfor nye, større og uprøvde størrelser. Det er lett å si og å ha som strategi, men det er det som må gjøres for hele vindindustrien. Om de ledende selskapene ikke lykkes med dette, vil vindindustrien bli en pynteindustri for politikeres klimaambisjoner.