Ordreboken består av 90 skip og to rigger. Det er en økning på over 40 fartøyer siden januar 2022. Kina er største byggeland målt i antall nye norske skip, men i tonnasje er det Sør-Korea som er størst.
Regnet etter antall dødvekttonn bygges 96 prosent av ordreboken i på de store verftene i Sør-Korea og Kina.
De fleste nybyggingsordrene gjelder tørrlastskip. Det er bestilt 29 slike fartøyer. Deretter følger 26 offshore serviceskip, 24 gasstankere og 11 tankskip, ifølge Rederiforbundets data pr. 1. juli.
Det ble levert 15 nybygg til utenriksflåten i første halvår. Samtidig er to skip sendt til resirkulering.
Målt i samlet verdi står Haugesund-rederen Trygve Seglem, gjennom sine selskaper Knutsen OAS Shipping og Knutsen NYK Offshore Tankers, for den største delen av kontraktsmassen med en serie bestillinger av store LNG-tankere og bøyelastere.
Etter halvårsskiftet har det Steensland-kontrollerte gassrederiet Solvang i Stavanger bestilt fem VLGC-skip for ialt 5,75 milliarder kroner på Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. Dette er fartøyer som kan frakte flytende petroleumsgass; liquefied petroleum gas – LPG.
For drøye to år siden, sommeren 2021, omfattet utenriksrederienes ordrebok bare 40 skip til en samlet kostnad på i underkant av 40 milliarder kroner. Til sammenligning var det i 2008 bestilt nærmere 400 nye skip for levering til norske rederibedrifter på verft i Norge og utlandet.
– Større optimisme
– Vi ser at det er noe større optimisme i næringen og det gir seg utslag i flere bestillinger av nybygg, sier Rederiforbundets adm. direktør Harald Solberg til Finansavisen.
Samtidig viser han til det fortsatt er usikkerhet om hva man skal satse på med hensyn til fremdriftsmaskineri og drivstofftyper.
– Mange velger derfor å ta tiden til hjelp før man treffer en investeringsbeslutning, sier Solberg.
Av Rederiforbundets ferske kvartalsrapport fremgår det at den norsk-kontrollerte utenriksflåten nå består av totalt 1.620 skip, en nedgang på 14 siden januar.
Det er flest tørrlastskip, der antallet utgjør 642. Antallet offshore serviceskip er 466, mens tankflåten teller 352 enheter når 234 kjemikalietankere inkluderes. I tillegg kommer 125 gasstankere og 35 passasjerskip.
Flere under norsk flagg
Målt i tonnasje er den norskkontrollerte utenriksflåten redusert med 12,9 prosent til 44,9 millioner dødvekttonn fra årsskiftet 2020/21 til 1. juli i år.
Det er vekst under norsk flagg, der flåten har vokst med 19 skip til 872. I samme tidsrom er den norsk-kontrollerte flåten som seiler under utenlandsk flagg redusert med 182 fra 930 til 748.
Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) har isolert sett hatt en økning på 48 skip de to siste og et halvt årene og teller nå 739 fartøyer.
Det skyldes at flere rederier det siste året har valgt å flagge hjem sine flåter til Norge, samtidig som nybygg er levert for registrering under norsk flagg.
Den norsk-kontrollerte riggflåten teller 33 enheter.
877 milliarder
Markedsverdien av den samlede verdensflåten er beregnet til 1.400 milliarder dollar, tilsvarende 15.000 milliarder kroner.
Av dette står Norge for 877 milliarder kroner ifølge data som ble offentliggjort i Rederiforbundets konjunkturrapport i vinter.
I segmentene for offshore og råoljefrakt er Norge nummer tre etter henholdsvis USA og Kina – i offshore – og etter Hellas og Kina når det gjelder transport av råolje.
I tallene inngår verdien av skipene som eies av rederiene John Fredriksen har bygget opp og driver. Også verdens største kjemikalietankrederi, Stolt Tankers, er inkludert blant de norske aktørene. Det samme gjelder Herbjørn Hanssons Nordic American Tankers.
Rangeringen er utarbeidet av konsulentselskapet Menon Economics på grunnlag av data fra Clarksons World Fleet Register.
