Artikkel skrevet av kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB.
Selv om Marvels superheltfilmer er en betydelig del av medieuniverset i Norge kan det neppe sammenlignes hvordan ståa er i USA. Når syv aksjer går som en kule gjennom hele 2023 er det derfor ikke overraskende at amerikanerne døper om porteføljen med NVIDIA, Tesla, Meta, Amazon, Google/Alphabet, Microsoft og Apple til «the Magnificent Seven».
De har til og med fått sin egen aksjeindeks. Mange har uttrykt uro over at utviklingen til liten håndfull amerikanske selskaper, i samme sektor, er utslagsgivende for avkastningen i verdens aksjeporteføljer. Og kanskje har skeptikerne rett.
Samtidig er det et par ting vi skal være klar over. Det ene er at tendensen til at store selskapene dominerer ikke noe som har skjedd de siste månedene. På børsene kunne vi se utviklingen starte allerede for 5-6 år siden. Etter dot-com-hysteriet og frem til 2016-17 var de verdien av de 1 prosent største selskapene i de brede indeksene typisk rundt 13-17 prosent av totalverdien. Litt opp og litt ned selvsagt, men i bunn og grunn stabilt.
Grafen under viser hvor stor andel av markedsverdien i S&P500 som kommer fra 1 prosent største selskapene til enhver tid. I perioden 2017 til går 1 prosent’erne fra å være 14 til 27 prosent av markedsverdien i S&P indeksen. Hva skjedde? Er det bare en opphausing a la dot-com? Akkurat som toppen i grafen rundt år 2000?
Den andre, og ikke uvesentlige endringen, var at Amazon har gått fra å være bokbutikk på nett til den vestlige verdens virtuelle shoppingsenter, Apple selger mer telefoner og Google mer annonser. Kort fortalt: de store selskapene faktisk tjener mer penger. Kikker vi på hvor stor andel av inntjeningen (EBIT) som kommer fra mastodontene blir bildet faktisk litt mer nyansert.
I dag tjener disse selskapene nesten 20 prosent av total EBIT i totalmarkedet. Ettersom de står for 27 prosent av markedsverdien skulle ideelt sett inntjeningstallet vært enda høyere. Men er det helt 100 prosent galt? Som sammenligning tjente 1 prosent’erne i 1999-2000 kun cirka 10 prosent av total EBIT i 1999-2000.
At få aksjer står for mye markedsverdien er ikke unikt for USA. Topp-to aksjer i Eurostoxx-indeksen står for 15 prosent av markedsverdien. I Storbritannia er topp-to 18 prosent og Sveits er vi på 34 prosent. Her i Norge er markedsverdien av Equinor alene 33 prosent av hovedindeksen.
Konsentrasjonen i USA kan godt tenkes å være en utfordring for aksjemarkedene, men for meg ligger ikke problemet i at selskapene har stor andel av markedsverdien. Tjener de mye penger er det greit med høy markedsverdi. Og dermed høy andel.
Synes vi nordmenn at det bredere norske aksjemarkedet er ekstremt sårbart på grunn av Equinor tjener mye penger? Neppe. Utfordringen er at inntjeningen er konsentrert. Semantikk, men viktig å holde styr på likevel.
