Da Norsk Titanium ble notert på handelsplassen Euronext Growth i 2021 ble selskapet omtalt som «teknologisk globalt ledende» i luftfartssektoren, i deres satsing på 3D-printing av metaller, rettere sagt titan.
Selskapet ble priset til 2,1 milliarder kroner før de hentet over 400 millioner kroner i forkant av børsnoteringen, der blant annet Johan H. Andresens Ferd dukket opp på aksjonærlisten.
Til tross for at selskapet gikk på børs med underskudd på over 850 millioner kroner som hadde samlet seg opp siden starten av 2007, hevdet styreleder John Andersen at børsnoteringen ville vise seg å være en god investering «etter hvert som selskapet for alvor tar fatt på industrialiseringen».
Etter 28 måneder med kurshavari på Oslo Børs har selskapet engasjert BNP Paribas for å gi selskapet råd om strategiske alternativer for selskapet.
– Krevende
– Norsk Titanium har hatt god industriell fremgang det siste året, og selskapet har en stadig økende aktivitet i tett samarbeid med strategiske kunder som Boeing og Airbus, forteller styreleder John Andersen.
Styrelederen understreker også at selskapet er vitne til en økende etterspørsel etter titan-komponenter for bruk innenfor andre industrier og forsvarssektoren.
– Det har imidlertid vist seg krevende å hente kapital over Euronext Growth for denne typen langsiktige industrielle satsninger, sier han.
– Slik situasjonen nå er i kapitalmarkedet mener vi derfor det er riktig å vurdere nærmere om den økende interessen vi ser for Norsk Titanium fra industrielle aktører, også kan være et grunnlag for tilførsel av kapital for videre vekst og utvikling.
Pengetrøbbel
Siden selskapet ble notert på Oslo Børs har aksjen rast 78,6 prosent fra 10,50 til 2,25 kroner, og har børsverdien kokt ned til 607 millioner kroner.
I april hyret selskapet inn Seaport Global Securities i New York for å hente inn ytterligere aksje- og/eller fremmedkapital i internasjonale markeder.
Kapitalen skulle støtte opp om selskapets langsiktige vekststrategi som sikter mot inntekter på 150 millioner dollar i 2026 – et mål som fortsatt står ifølge halvårsrapporten som ble sluppet i august.
Til sammenligning hadde Norsk Titanium inntekter på 3,2 millioner dollar i 2022, ned fra 5,3 millioner dollar i 2021. Kontantbeholdningen hadde også krympet med 15,2 millioner dollar år-over-år, mens resultatet landet på minus 9,4 millioner dollar, opp fra minus 16,1 millioner dollar i 2021.
Engasjementet av Seaport Global Securities skjedde bare et par uker etter at selskapet hadde gjennomført en rettet emisjon på 89 millioner kroner til en kurs på 3 kroner per aksje – 2,08 kroner under daværende aksjekurs.
I halvårsrapporten som ble sluppet 30. august opplyste selskapet at denne emisjonen var tilstrekkelig til å finansiere driften ut måneden, men at de var i samtaler med flere potensielle investorer angående ny finansiering.
For å «lette på videre drift» hadde de derimot fått et bro-lån på 2 millioner amerikanske dollar fra deres to største aksjonærer, Norsk Titanium Cayman Limited og Scatec Innovation, som gir Norsk Titanium likviditet ut september.
Norsk Titanium
| (Mill. USD) | 1. H./23 | 1. H./22 | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 0,9 | 0,1 | 3,20 | 5,30 |
| Driftsresultat | −12,9 | −11,2 | −21,4 | −20,1 |
| Resultat før skatt | −5,2 | 2,1 | −9,4 | −16,1 |
| Resultat etter skatt | −5,2 | 2,1 | −9,4 | −16,0 |
Euronext-boble
Norsk Titanium er siste selskapet i en rekke av børsnoterte selskaper på Euronext Growth som har varslet om en strategisk gjennomgang det siste året.
De ferskeste eksemplene er hydrogenselskapet Hyon og oppdretteren Statt Torsk varslet at de vil gjøre en strategisk gjennomgang av virksomheten i sommer. I tillegg varslet Quantafuel i fjor høst at ABG Sundal Collier var engasjert for å finne den beste veien fremover for plastgjenvinningsselskapet.
Rundt samme tid gjorde medieovervåkningsselskapet Meltwater det samme, og i våres fulgte droneselskapet Nordic Unmanned og agritech-selskapet Desert Control etter. Fellesnevneren for de alle er at de gikk på børs under boomen på Euronext Growth for to år siden.
Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, varslet i august at man kan forvente flere strategiske gjennomganger fremover blant selskapene som gjorde sin entré på Oslo Børs under noteringsboomen.
«Under optimismen i 2020 og 2021 var det lett. Gikk ikke ting som planlagt, så var det bare å hente mer penger. Nå er ikke investorene der, med mindre ting er lønnsomt. Man tror ikke lenger på drømmescenarioene», sa han.
