– Vi tar en sjanse, sier Einar Michaelsen (32).

Både han og kjæresten Camilla Novik Woje (29) har nettopp sluttet i sine godt betalte jobber som henholdsvis senior forretningsutviklinger i Brødrene Dahl og manager i Sprint Consulting for å starte opp selskapet Cirkulær.

De har begge studert økonomi, hun ved Norges Handelshøyskole og han ved Handelshøyskolen BI, og har hatt ulike jobber innenfor finans, strategi, innovasjon og bærekraft.

Nå henger de opp klesplagg på nye stativer og vasker gulv for å gjøre alt klart til de første kundene.

Fort i svingene

Det går fort i svingene for paret Michaelsen og Woje. De har riktignok kjent hverandre en stund, men for tre måneder siden ble de kjærester, og omtrent samtidig begynte planleggingen av konseptet Cirkulær. For en måned siden ble de samboere.

Fredag overtok de lokalene i Universitetsgata i Oslo. På en og samme dag rigget de til butikken, hun hadde en sluttleveranse på et konsulentoppdrag og han onboardet en konsulent hos sin forrige arbeidsgiver. Lørdag hadde butikken en føråpning. Mandag åpnet de offisielt dørene og torsdag denne uken er det åpningsfest.

Dagene er fullbooket med kunder som skal komme å levere inn klær for salg.

– Men kan det være penger i bruktbutikk?

– Ja, det tror vi, sier Michaelsen.

– Foreløpig budsjett for neste år er på 8 millioner kroner. Vi håper å runde den første millionen i omsetning før jul, sier han.

Utvikling

Men målet er ikke bare å gjøre butikken i Oslo lønnsom. Samtidig er de nemlig i ferd med å utvikle software som skal benyttes for å drive butikken effektivt, og håpet er at dette kan benyttes også av andre aktører som ønsker å gjøre sin forretningsmodell mer sirkulær.

– Det kan jo være at vi har lyst til å satse på software og franchise, etter hvert? sier de nærmest i munnen på hverandre.  

Død kapital 

De mener markedet for fine brukte klær er stort.

– Undersøkelser viser at for folk flest er rundt 25 prosent av klesskapet ubrukt det siste året. Det er ganske mye død kapital, sier hun.

Cirkulær tar klesplaggene i kommisjon, og den som leverer inn plagget får 40 prosent av salgsprisen.

– Vi har laget en standardmatrise for prising, med ulike kategorier basert på eksklusivitet, merke og tekstil, sier han.

Er ikke plaggene solgt etter 30 dager, kan selgere komme å hente dem igjen.

– Målet er at vi skal ha høy omløpshastighet i butikken, samtidig som alle varene er unike. Dermed kan man alltid finne noe nytt her, sier hun.

– Onde tunger sier at Camilla har startet dette for å rydde opp i sitt eget klesskap. Men det er ikke jeg som sier det, altså, sier han.

Hennes gamle vaser og et bord hun fikk gratis på Finn har også tatt veien til butikken.

Digital markedsføring

– Dere er ikke redd for å få inn mye klær det er vanskelig å selge?

– Vi har informert grundig om hva slags klær vi tar i mot, og vi vil ikke ta inn noe vi ikke tror kundene vil ha, sier hun.

Butikken er utelukkende markedsført via sosiale medier og nettverk.

– Logoen laget vi selv med en gratis prøveperiode med Adobe, og vi har lært veldig mye om digital markedsføring. Men vi har åpenbart nådd ut til mange, for vi har fått avtale med mange som vil levere inn klær, og vi har til og med fått jobbsøknader, sier Michaelsen.

– Men er det ikke skummelt å si opp godt betalte jobber for å satse på brukte klær?

– Litt skummelt er det jo, men vi har stor tro på dette, sier Woje.

Dessuten har ingen av dem helt kuttet båndet med sin arbeidsgiver, hun har seks måneders permisjon fra Sprint og han har fått en fleksibel avtale med sin arbeidsgiver.

Nå organiserer de butikken slik at det skal se mest mulig fristende ut.

– Målet er at det skal være enkelt å velge bærekraftig, og at det skal være enkelt å finne noe man liker, slik at man utnytter potensialet i produktene. Vi tenker at man ikke bare eier et plagg lengre, men forvalter det slik at man kan oppnå en god gjensalgsverdi den dagen plagget skal få ny eier, sier Woje.