Noe er i ferd med å skje for sektoren som sikter mot verdensrommet. 2023 blir et rekordår for antall utskytninger. Elon Musk og SpaceX fyrer opp stemningen, og romprogrammet Artmeris vil kreve større investeringer enn noen gang.

For bare ti år siden var dette en bransje som lå nede. De seneste årene har det oppstått et investeringskappløp. En rekke selskaper er blitt børsnotert og mye penger er satt i arbeid, både i privat og offentlig regi.

Nye satellitter

Private selskaper har fått en helt annen rolle i utforskningen av rommet enn de hadde for bare noen få år siden. På den ene siden finner vi selskaper som produserer deler og teknologi som brukes i alt som skal skytes opp fra jorden. I tillegg er det selskapene som faktisk driver oppskytningen.

Om det skulle finnes en ledende indikator i denne verden, bør man kunne se til antallet satellitter. Aktiviteten her har bokstavelig talt gått til himmels.

For ti år siden var aktiviteten ubetydelig. Mens det i 2021 ble sendt opp 1.800 objekter, ble det i fjor sendt opp 2,474 objekter. Med 1.300 enheter i første halvår av 2023 går det mot ny rekord. Over 11.000 satellitter kretser nå rundt jordkloden.

Amerikanske myndigheter har anslått at verdiskapningen er på hele 210 milliarder dollar årlig, med nesten 400.000 mennesker i arbeid.

Drift av satellitter, romturisme, utvinning av sjeldne jordmetaller fra månen og andre næringer er aktiviteter som er ventet å gi en boom i investeringer.

Eksplosjon

At denne bransjen kommer til å bli spektakulær, beviste SpaceX tidligere i år. Verdens største rakett, Starship, tok av fra sin base i Boca Chica i Texas tidlig på morgenen 20. april. Forestillingen varte imidlertid ikke så lenge. Etter noen ville minutter eksploderte hele raketten rundt fire minutter etter at den hadde tatt av. Det mest sjokkerende var likevel at Elon Musk var like blid etterpå.

Space X er et privat selskap og handles ikke på børs. Det finnes likevel mange andre alternativer. En rekke selskaper som satser på romfart og satellitter ble børsnotert under teknologiboomen for et par år siden.

Men aksjehistorien er alt annet enn rosenrød.

Aksjene

Her er to eksempler:

Virgin Galactic Holdings er med i kappløpet om å kommersialisere romturisme, og vakte mye oppmerksomhet da det gikk på børs i oktober 2019.

I juli 2021 fikk selskapet alles øyne rettet mot seg da grunnlegger Richard Branson med mannskap lot seg skyte opp over New Mexico-ørkenen i en rakett, som en del av et forsøk på å demonstrere hvordan romflyvninger for massene kan se ut i fremtiden.

Romfartøyet som ble brukt, VSS Unity, har et horisontalt start- og landingssystem, og ligner mer på et fly enn et romfartøy.

Omtrent samtidig som Richard Branson tok plass i raketten gikk også aksjen i taket, fra 10 til 50 dollar. Dessverre ble landingen hard. Aksjen handles nå for rundt to dollar.

Et annet rendyrket romfartsselskap er Rocket Lab. Selskapet lanserte tidligere i år en ny type bærerakett, kalt HASTE, eller Hypersonic Accelerator Suborbital Test Electron. Aksjekursen har rast siden toppen, fra 20 dollar og til dagens 5 dollar.

Investorer på jakt etter eksponering mot månen kan ellers lete i de mange børsnoterte fondene som er lansert.

iShares U.S. Aerospace & Defense ETF er et børsnotert fond som gir en bred eksponering mot de amerikanske selskapene. Denne gir også stor eksponering mot forsvarsindustrien. Tickeren er ITA.

SPDR S&P Aerospace & Defence ETF er i samme gate, og byr på både eksponering mot forsvarsindustrien og romfart. Tickeren er XAR.

ARK Space Exploration & Innovation ETF er et renere romfartsveddemål, med tilhørende høy risiko. Dette børsnoterte fondet minner mer om aktiv forvaltning, der aksjene byttes ut regelmessig for å gi eksponering mot banebrytende teknologi innen romfart. Tickeren her er ARKX. Sistnevnte er et dyrere fond med årlig forvaltningshonorar på 0,75 prosent, mot 0,35 prosent på de to førstnevnte.

Til slutt kan vi nevne SPDR S&P Kensho Final Frontiers ETF, med tickeren ROKT. Fondet bruker angivelig kunstig intelligens for å fange opp drøyt 30 selskaper som sprenger grenser innen utforskning både av verdensrommet og de største havdypene. Et viktig fokus er utvikling av droneteknologi.

Store investeringer

Artmeris er navnet på romprogrammet ledet av NASA, der målet til slutt er å sende mennesker til månen og legge til rette for bemannede ferder til Mars. Programmet ble kunngjort i 2017, og navnet er lånt av den greske månegudinnen Artemis, tvillingsøsteren til Apollon. Andre romfartsorganisasjoner og kommersielle aktører står sammen med NASA om å gjennomføre programmet.

Artemis I var en ubemannet ferd som hadde som formål å teste de ulike systemene og komponentene i bæreraketten SLS og romfartøyet Orion.

Artemis II blir den første bemannede ferden. 3. april i år offentliggjorde NASA besetningen på Artemis II-ferden. Den skal ifølge planen bestå av de amerikanske astronautene Christina Koch, Victor Glover og Reid Wiseman, samt Jeremy Hansen fra Canada.

De fire skal reise rundt månen, men ikke lande på den. Likevel skal ferden bli historisk.

Turen vil ta omtrent ti dager. Først var planen å gjennomføre ferden neste år, nå er den utsatt til 2025.

Artemis III blir en bemannet ferd med fire romfarere, og skal etter planen foreta en bemannet månelanding ved månens sydpol.

Innen den tid har det nok gått med adskillige milliarder, både fra offentlige myndigheter og private investorer.