USAs økonomi står ved et veiskille. Landet ønsker å bli mindre avhengig av Kina. USAs politikere har gitt full gass i finanspolitikken mot dette målet. De bruker penger som om USA allerede var i en økonomisk krig. BRICS-landene ønsker å bruke pengene de tidligere investerte i amerikanske statsobligasjoner på å bygge konsumøkonomier i egne hjemland. Onsdag hadde sentralbanksjef Jerome Powell pressekonferanse etter et rentemøte i sentralbanken der han svarte på spørsmål fra journalister.

De gode nyhetene:

Sentralbanksjef Powell har forstått at det å fokusere på superkjerneinflasjon er en akademisk øvelse som er mest interessant når inflasjonen er lav og ingen bryr seg. I tider med høy inflasjon nytter det ikke å vektlegge et inflasjonsmål uten de tre viktigste utgiftene for en familie: mat, energi og boutgifter. Kjerneinflasjon er inflasjon uten mat og energi. Superkjerneinflasjon er kjerneinflasjon uten boligkostnader. Budskapet fra Powell er nå at han skal fokusere på totaliteten av det hele, som betyr at han skal se på hele inflasjonen og arbeidsledigheten.

De dårlige nyhetene:

Kapitalmarkedet likte ikke det som ble presentert på onsdag. Etter Jerome Powells presentasjon fortsatte rentene på amerikanske statsobligasjoner å stige for alle løpetider. For noen papirer er rentene nå det høyeste de har vært siden 2007. En renteøkning på 0,15 prosent for tiårsrenten er som et lite jordskjelv som ikke skader noen bygninger. Det er et varselskudd til sentralbanken. Legg til at aksjekursene for de tre store børsintroduksjonene Arm, Instacart og Klaviyo alle falt sterkt ned mot emisjonskursene. Arm på 51 dollar, Instacart på 30 dollar og Klaviyo på 30 dollar. Dette truer også de åtte planlagte spinoff-emisjonene fra gigantselskaper som er planlagt for oktober i USA.

De stygge nyhetene:

Sentralbanksjef Jerome Powell er advokat. Han tenker og kommuniserer på en annen måte enn økonomer. Han har lenge gjentatt at han ser for seg at sentralbanken må holde rentene høye i en lengre periode. Det er ingen som har spurt hva han mener med det, men nå ser alle at han vil se om økonomien kan fungere med en realrente på 2,5 prosent i 2024.

Før tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan ble for løs i pengepolitikken, var tommelfingerregelen null prosent realrente i dårlige tider, 2,0 prosent realrente i normale tider og 4,0 prosent realrente i høykonjunktur. Ingen har tenkt slik siden midten av 1990-tallet. Det er nok mange investorer som er skuffet over at sentralbanken ikke signaliserer at veien er kortere til rentekutt.

Økonomier er som karavaner som går så lenge de får påfyll av likviditet. Det hetes likevel at om en laster en kamel for tungt, er det nok med et lite strå før den knekker ryggen.

Den neste store utfordringen for amerikansk økonomi er at vi kan være så lite som en god uke unna nedstengning av offentlig sektor fra oktober. Det ligger an til bråk og nedstengning, og kapitalmarkedene vil ikke like det. I tillegg er høye oljepriser en utfordring. Om oljeprisen fortsetter oppover, som den gjorde til 140 dollar pr. fat i 2008, vil USAs økonomi kunne ligne på Englands økonomi i mai neste år med 10,0 prosent inflasjon mot en planlagt rente på 5,0 prosent.

De som har mest penger, bryr seg ikke om inflasjon, men når det begynner å bite for den store gruppen av barnefamilier der foreldrene er mellom 30 og 39 år og har mellom 100.000 og 225.000 dollar i årslønn, da merkes det for hele den amerikanske økonomien. De er mange, og de har en stor andel av forbruket. Ett strå til i økt byrde i den gruppen nå, så vil det merkes for hele økonomien.

Denne kommentaren er basert på et intervju Danielle DiMartino Booth gjorde med Jack Farley på X/Twitter onsdag etter sentralbanksjef Jerome Powells pressekonferanse. Det er interessant å lytte til henne fordi hun har arbeidet for Dallas Federal Reserve og deler innsikten derfra.