Norges største bank vil trolig i år klare å oppnå et resultat før skatt på rett i overkant av 50 milliarder kroner for første gang. Det viser både estimater innhentet av banken selv fra 16 analytikere, samt estimater hos Bloomberg.
Det vil i så fall være en økning på hele 27 prosent fra 2022 – en uvanlig høy årlig vekst i inntjeningen. Årsaken er den økte differansen mellom innlåns- og utlånsrenter, også kalt netto rentemargin. Denne har i løpet av to år steget fra under 1,40 prosent til 1,81 prosent – det høyeste nivået noensinne.
I løpet av disse to årene har Norges Bank økt styringsrenten fra 0 prosent til 4,25 prosent. Det har gitt bankene mer spillerom for å justere egne marginer.
– 90-100 prosent av årets inntjeningsvekst handler om økt rentenetto. I fjor var det noe reverseringer av tidligere tapsavsetninger som bidro positivt, mens i år regner de fleste med litt økte lånetap. Så det sier mye om betydningen av den økte rentenettoen på inntjeningen, sier analytiker Hans Rettedal Christiansen i Danske Bank Securities.
Selv venter Christiansen et resultat før skatt på 51,2 milliarder.
Umusikalsk?
– Kan politisk press bli en risiko for rentemarginene i disse tider?
– Det er en politisk risiko, men den er ikke veldig høy. Vi har sett ting har blitt implementert i andre land. Den norske regjeringen følger også med, og i forrige uke var Finans Norge invitert til et møte i Barne- og familiedepartementet for å snakke om hvordan næringen ser på utviklingen i bankmarkedet og situasjonen for forbrukerne. Men det virker som om regjeringen bryr seg mest om andre ting, som for eksempel at bankene opplyser kundene om høyrentekonto, sier analytikeren og legger til:
– Dette (rentemarginen, red.anm.) vil utligne seg på et eller annet tidspunkt når rentene kommer ned. I tillegg vil økte utlånstap bidra negativt på lønnsomheten etter hvert.
«Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet oppfordrer bankene til å informere godt om sparetilbud, særlig overfor kunder som har store beløp på kontoer med lav rente», heter det fra regjeringen.
Onsdag meldte SSB at norske banker har økt utlånsmarginen på nye boliglån med 0,17 prosentpoeng til 0,32 prosent fra juli til august. For utestående boliglån steg marginen med 0,40 prosentpoeng til 0,27 prosent.
Til sammenligning var DNBs utlånsmargin mot personkunder på 0,57 prosent i andre kvartal og 0,74 prosent totalt i årets første halvår.
Økte utlånstap
Ifølge estimater innhentet av Bloomberg ventes DNBs inntjening å falle svakt til neste år, fra 50,4 milliarder før skatt i år til 48,1 milliarder i 2024.
Christiansen, som mange andre, venter økte utlånstap, spesielt innen næringseiendom, men det blir ingen krise:
– Blant boliglånskunder tror jeg vi vil komme til å se tilnærmet null utlånstap. Selv i finanskrisen var det nesten ingen utlånstap her. Innen næringseiendom er det allerede en krise, men det ser ikke ut til å bli en krise for bankene, sier han.
Kursoppgang
Gjennom året har analytikerne gradvis oppjustert sine estimater for årets inntjening i DNB. Dette er også reflektert i aksjen som har levert 18 prosent avkastning hittil i år. Børsverdien av DNB på 330 milliarder kroner er det høyeste historisk sett.
DNB prises til 10 ganger fjorårets inntjening og 8,7 ganger årets estimerte inntjening, ifølge Infront. Aksjen gir en utbytteavkastning på 6,6 prosent.
