Hun har skrevet om vin siden 1975; siden 1990 i Financial Times, og i 1984 ble hun den første utenfor vinbransjen til å få tittelen Master of Wine. Hun har blant annet vært ansvarlig for bøker som The Oxford Companion to Wine og The World Atlas of Wine, hun er vinrådgiver for den britiske kongefamilien, og i 15 år var hun vinkonsulent for British Airways.

– Men British Airways sluttet å kjøpe vin på basis av kvalitet og gikk over til å fokusere på pris, så i 2010 sa jeg opp, sier Jancis Robinson når Kapital møter henne i Oslo i forbindelse med lanseringen av femte utgave av The Oxford Companion to Wine.

– Du var også rådgiver for dronning Elizabeth IIs vinkjeller?

– Ja, og i dag har jeg en tilsvarende rolle for kong Charles. Jeg mottok nettopp en epost der jeg ble innkalt til neste møte på Buckingham Palace. I instruksjonene står det at jeg må ha på meg kjole eller drakt, ikke jeans, forteller Robinson med et smil.

– Ja, det er klart. Men betyr dette at du bestemmer hva kongefamilien skal drikke?

– Ja, det kan man si. De lyser ut et anbud, og jeg er med og foretar blindsmaking av vinene som kommer inn og bestemmer hvilke som er best.

– Hva var dronning Elizabeths favorittvin?

– For å være ærlig så var hun aldri en stor vinelsker. Kong Charles er mer interessert, og Camilla er faktisk datter av en vinhandler. I tillegg er hun president i United Kingdom Vineyards Association. Jeg vet at dronning Camilla elsker rødvin, sier Robinson.

En vinverden i endring

Den globale oppvarmingen gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker. Ifølge Robinson vil dette fremover føre til et skifte i hvilke vinmarker/vingårder og regioner som leverer den beste vinkvaliteten.

– Vi ser allerede dette i Burgund, der kjøligere regioner som tidligere ikke hadde så høy status i dag produserer virkelig velbalanserte viner, sier Robinson.

– I dag kan noe Burgund-vin, som tidligere hadde en alkoholprosent på 12, komme opp i 15 prosent. Det endrer vinens karakter. Så den relative statusen, selv i dette lille området, er virkelig i endring. I etablerte vinregioner ser man derfor nå produsenter som satser på vinmarker i høyden for å få lavere temperaturer, fortsetter hun.

Hun forteller at noen produsenter også har begynt – der dette er lov – å plante andre druetyper; typer som er mer tilpasset et varmere klima.

– Spanske og sør-italienske druetyper blir nå plantet i for eksempel Australia. Det eksperimenteres også med dette i Bordeaux, rett og slett fordi man vet at disse druetypene tåler høye temperaturer.

– Vil de klimatiske endringene gjøre at vinproduksjonen kommer til å foregå i Norge eller Norden en gang i fremtiden?

– Det er ingen tvil om at vinverdenen endrer seg. Produsenter prøver nå å forflytte seg nærmere og nærmere polene, og det er mye større mulighet for å gjøre dette på den nordlige halvkulen enn på den sørlige. Vi har i dag vinindustri i land som ville vært utenkelige da jeg startet som vinskribent, så hvorfor ikke også Norge? Jeg drakk en god, norsk musserende vin laget på solaris-druen tidligere i dag.

– Hvordan tror du klimaendringene vil påvirke vinprisene?

– Jeg tror milliardærer påvirker vinprisene i større grad enn klimaendringene, og verden får stadig flere milliardærer. Mange av dem ønsker å få tak i det de anser å være “milliardærvin”, og det er gjerne vin det finnes lite av. Dermed presses prisen på slik «trofévin» opp. Kvalitetsforskjellen mellom den dårligste og beste vinen har minsket enormt siden jeg begynte å skrive om vin, men prisgapet har økt latterlig mye.

Solgte egen nettside

Robinson er nå 73 år, men hun skriver fortsatt ukentlige vinartikler i Financial Times. I tillegg er hun sjefredaktør for jancisrobinson.com, som hun lanserte i 2000. For to år siden valgte hun imidlertid å selge nettsiden.

– Jeg hadde rundet 70 år, og hadde et team på 15 personer. Jeg følte at jeg skyldte dem å sørge for en langsiktig fremtid. Så jeg begynte å se etter en kjøper; fortrinnsvis en amerikansk, for jeg tenkte at det var der potensialet for vekst lå, sier Robinson.

– Ni aktører ønsket å kjøpe nettsiden, og i august 2021 valgte jeg å selge til amerikanske Recurrent Ventures, som allerede favnet 20 nettsider. Vi avtalte at jeg blir med videre i hvert fall i fem år, fortsetter hun.

Alderen til tross: Robinson ligger ikke på latsiden. For fem år siden lanserte hun en egen glass-serie.

– Jeg hadde ikke planlagt å satse på glassvarer, men en hyggelig, ung designer ved navn Richard Brendon kontaktet meg. Og han ville ikke gi seg, ler Robinson.

– Jeg sa først nei, men så tenkte jeg at jeg tross alt hadde 40 års erfaring med å smake vin og derfor også sterke meninger om det ideelle vinglasset. Så jeg endte opp med å si ja.

Resultatet ble ett vinglass med stett, ett uten og tre ulike karafler. Stettglasset heter rett og slett The Wine Glass.

– Så man trenger ikke ulik form og størrelse på glasset avhengig av hvilken type vin man drikker?

– Jeg synes ikke det, nei. Jeg har aldri skjønt hvorfor folk serverer hvitvin i mindre glass enn rødvin, sier Robinson.

– Stadig flere champagneprodusenter ønsker nå også at champagne blir servert i vinglass, og det samme gjelder for de beste sherry- og portvinsprodusentene. Så alt peker nå mot å bruke én type vinglass til all vin. Det er også praktisk, for de færreste mennesker har plass til å oppbevare store mengder glass, fortsetter hun.

I en artikkel i Financial Times i august med tittelen «How to start a wine cellar» innledet Robinson med å skrive at «nøkkelen til å starte en samling er villedende enkel: Kjøp vin og ikke drikk den umiddelbart».

– Det er jo såre enkelt, men hvilke viner bør en vinkjeller inneholde?

– Den må jo inneholde vin som er verdt å lagre, så da er cabernet-basert vin en selvfølge. Endel rød Bordeaux-vin kan for eksempel lagres i flere tiår, og det samme gjelder for dessertvin fra Bordeaux og noen røde Rhône-viner. Tysk vin kan faktisk også lagres. Folk later til å tro at hvitvin må drikkes ung; men riesling har et godt lagringspotensial.

– Hva vil du si at er de beste vinkjøpene i dag?

– Først og fremst må man satse på noe som ikke står på milliardærenes shoppingliste. Kjøper man sør-afrikansk vin, får man mye for pengene. Ser man etter noe som er «up and coming», vil jeg anbefale vin fra Hellas og Portugal. Der har de en herlig samling lokale druetyper med masse personlighet, og også mange ambisiøse og dyktige vinmakere, sier Robinson.

– Det som gir mest verdi for pengene i vinverdenen akkurat nå, er likevel vellaget og rimelig rød bordeaux, rett og slett fordi det er en overflod av slik vin for øyeblikket. Vin fra de mindre kjente vinslottene i Bordeaux selges nå for en langt lavere pris enn de burde, fortsetter hun.

– Smak varierer fra person til person. Er det virkelig mulig å si hvilken vin folk bør drikke?

– Det finnes ikke rett og galt når det gjelder vinsmaking; det er subjektivt. Jeg skriver hva jeg synes, og jeg håper at mine lesere forstår min smak. Det blir litt som filmkritikk. Én filmkritiker kan elske en film som en annen dømmer nedenom og hjem. Derfor bør man kanskje lese flere ulike kritikker.

– Hvilken vin ville du tatt med som gave til vertskapet hvis du ble invitert på middag?

– Hvis vertskapet var vineksperter, ville jeg nok heller valgt å ta med en god flaske olivenolje. En virkelig glamorøs champagne, for eksempel en flaske Cristal, ville også vært en flott gave.

– Hva hvis vertskapet ikke var vineksperter?

– Det er et godt spørsmål. Hvis vertskapet ikke var fra England, tror at jeg ville tatt med en flaske engelsk vin. Jeg hadde nylig gleden av å servere engelsk musserende vin til sjefredaktøren i den franske avisen Le Monde, sier Robinson.