«Vi har et bearish syn på oljeprisen og i våre prognoser vil Brent-prisen ligge på 82 dollar i fjerde kvartal og 74 dollar i 2024», skriver Citis råvaresjef Ed Morse i en omfattende rapport om råvaremarkedet denne uken.
Citi mener etterspørselssiden vil rammes av svak økonomisk vekst, samtidig som tilbudssiden vil øke. Storbanken spår at veksten i verdensøkonomien vil falle med 1,7 prosent til neste år og at handelen mellom land vil stagnere. Dermed vil også etterspørselen etter råvarer rase.
Oljeprisen har steget mye siden i sommer på grunn av redusert tilbud fra Opec og samarbeidslandene og Russland, samt store produksjonskutt fra gruppens de facto leder, Saudi-Arabia. Dette har ført til en forlenget opptur, men i fjerde kvartal vil det si stopp, med ytterligere nedside neste år, skriver Morse.
Saudi-Arabias vilje til å holde oljefat vekk fra markedet, samtidig som at Russland opprettholder tilbudsbegrensninger, peker mot høyere priser på kort sikt, men 90 dollar pr. fatet er ikke holdbart ettersom tilbudet vil stige raskt på den prisen, ifølge Citi. Storbankens prognoser viser at produksjonen fra land som USA, Brasil, Canada og Guyana, i tillegg til Iran og Venezuela, er stigende.
Det er dog stor uenighet blant oljeanalytikere om veien for oljeprisen videre. Goldman Sachs, JP Morgan og Morgan Stanley har alle jekket opp sine prognoser, og RBC Capital mener 100 dollar fatet er oppnåelig om kort tid om momentumet fortsetter.
Kina er jokeren
Sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker mener Citi glemmer den viktigste potensielt negative faktoren i oljemarkedet, som er at Kina kan holde tilbake importen så lenge de synes prisene er for høye. Landet kan i en periode trekke av strategisk lager, slik USA gjorde i fjor for å få ned oljeprisen.
Han har lenge påpekt at oljeselskapene ser attraktive ut så lenge Brent-prisen ligger mellom 80 og 100 dollar fatet.
– Vi trenger ikke høyere priser, det vil kunne telle negativt hvis vi skulle passere 100 dollar fatet, mest for etterspørselen. Jeg mener sweet spot er mellom 80–100 dollar, så det å falle fra 90-tallet til 80-tallet i oljepris er bra for inngangen til 2024 for alle som driver med olje og ønsker en god snittpris for neste år, sier han til Finansavisen.
Fristet til å produsere
At det frister å produsere på høyere oljepris er klinkende klart, og Saudi-Arabia har signalisert at de også kan komme til å redusere sine produksjonskutt dersom prisen blir for høye.
Under en konferanse i den canadiske byen Calgary forrige uke sa oljeministeren i Saudi-Arabia, prins Abdulaziz bin Salman, at landet kan komme til å åpne kranene.
«Jeg tror det når jeg ser det. Når virkeligheten blir som i prognosene, blir det hallelujastemning og vi kan produsere mer», sa han ifølge Reuters.
Råvaresjef Bjarne Schieldrop påpekte uttalelsene i en oppdatering sist uke. Han mener Saudi-Arabia vil og kan produsere mer så fort det er sikkert at det finnes etterspørsel etter ytterligere fat med olje i markedet. Det store spørsmålet er hvor sterk den globale etterspørselen er, og om den vil holde seg på dagens nivå eller stige fremover.
Schieldrop påpeker analytikerne er i villrede, og at beregninger av etterspørselen i fjerde kvartal er svært varierende fra 100,6 til 104,7 millioner fat om dagen, med mange estimater i midten av sjiktet.
Full stans i verdensøkonomien
Veksten i verdensøkonomien vil være særlig svak første halvår av 2024, når OECD-landene samlet vil ha negativ vekst.
Citi har med dette senket sitt globale vekstestimat mer enn 1 prosentpoeng, og omslaget blir betydelig fra 2,3 prosent i år.
De tre globale lokomotivene, USA, Kina og EU, står foran «massiv motvind», og det etter at både Kina og EU har skuffet så langt i år. Global PMI er allerede under 50, og tjeneste-PMI vil også falle, i hvert fall frem til neste sommer.
