Å skille seg er som regel en vond prosess, og for en del har det ikke blitt lettere etter at boligmarkedet nærmest har gått “i frys”. Et stort etterslep på usolgte boliger gjør at spørsmålet om hvilken pris eks-en skal kjøpes ut med, er blitt et hett diskusjonstema.

– I mange år har boligmarkedet vært godt og stigende, hvilket har gjort folk mindre bekymret for overtakelse, selv om prisen kanskje har vært noen 100.000 kroner for mye. Men med dagens situasjon i markedet har bekymringene meldt seg, sier partner Sicilie Tveøy i Advokatfirmaet Hjort til Kapital.

Advokaten, som har over 20 års erfaring med familie- og arverett, viser til at økt rente gjør det vanskeligere å betjene lånet man må ta opp for å kjøpe ut sin eks. Derfor er det nå en større reell risiko for at man ikke klarer å beholde boligen og må selge. 

– Da vil man sikre seg at boligverdien er reell, og at det ikke ligger potensielt tap der hvis man må gå ut i markedet for eksempel etter fire måneder, holder Tveøy frem.

Ser ny tematikk: Skilsmisseadvokat og partner i Hjort, Sicilie Tveøy, merker at stillstand i boliogmarkedet skaper utfordringer i skilsmisseoppgjør. Foto: Einar Aslaksen

Mer betenkte

Hun peker på at når man innhenter verdivurderinger i markedet, så får man egentlig den verdien som meglerne tror er riktig.

– Men problemet er at det ligger et ganske stort etterslep av usolgte boliger, og derfor tenker mange at meglerne setter en for høy verdi i forhold til den reelle verdien. Dette fordi prisreduksjonen som ligger i den usolgte porteføljen som ikke ligger ute ennå ikke er reflektert i markedet, sier advokaten, som har bistått i mange skilsmisseprosesser hvor store verdier skal fordeles.

Problemet er at det ligger et ganske stort etterslep av usolgte boliger, og derfor tenker mange at meglerne setter en for høy verdi i forhold til den reelle verdien.

Sicilie Tveøy, advokat og partner i Advokatfirmaet Hjort

– Hva fører dette til?

– Vi får fortsatt gjennomført skiftene, men dette er nå et sentralt tema i alle skiftediskusjoner. De som vil overta ønsker lavere låneforpliktelser, og er nå mer betenkt enn før, da det var større optimisme rundt verdistigning i eiendomsmarkedet, sier Tveøy, som merker at klientene nå strever mer med å få lån for å overta aktiva i oppgjør. 

Skilsmisseadvokaten opplever likevel ikke at folk av økonomiske grunner dropper å gå hver sin vei.

– Det kan ha sammenheng med at de som går fra hverandre kommer til oss, mens vi egentlig ikke ser noe til de som ikke gjør det, unntatt noen som er innom oss for å sjekke rettigheter og så videre. Men ingen har sagt at de ikke har råd til å skille seg – i hvert fall ikke til meg.

Utfordrende storbyliv

Ifølge siste tall fra SSB er det flere som gifter seg og færre som skiller seg. Flere ekteskap kan ha sammenheng med at mange har utsatt bryllupet til etter pandemien. I 2022 var det 8.200 ektepar som skilte lag. Det er 700 færre enn i 2021, og tallet har ikke vært så lavt siden 1986. Likevel vokser arbeidsmengden for familiejus-ekspertene i de store advokatkontorene.

– Det er et viktig rettsområde som er i utvikling og vekst, fordi det både er økte formuer blant folk og økt kjennskap til en høy skilsmisserate, sier Tveøy, som mener dette gir spesialistene flere oppdrag i forbindelse med både inngåelse og opphør av ekteskap. 

Hun tror imidlertid det er et hovedstadsfenomen, og ikke nødvendigvis gjelder for hele landet.

– Min lille hypotese er at det er større andel skilsmisser i storbyer fordi storbylivet byr på store utfordringer med å balansere arbeidsliv og familieliv. Utfordringene med små barn skaper friksjon og gjør det vanskelig for folk å stå i de problemene som press fra jobb og familieliv medfører, sier Tveøy.

Min lille hypotese er at det er større andel skilsmisser i storbyer, fordi storbylivet byr på store utfordringer med å balansere arbeidsliv og familieliv.

Sicilie Tveøy, advokat og partner i Hjort

Må samarbeide

– Synes du folk gir opp for lett?

– Det kommer helt an på hva som er målet i livet. Det er økt fokus på individuell livsglede, hver og en av oss er mer opptatt av oss selv, og ser i mindre grad livet i et familie- og fellesskapsperspektiv. Men å jobbe med problemer innebærer fordeler – spesielt når man har barn – fordi det oppstår utfordringer i samarbeid også når man bor hver for seg. En separasjon innebærer ikke at man slipper å samarbeide med sin ekskone eller eksmann, snarere kan utfordringene man har hatt bli forsterket når man i mindre grad må forholde seg til hverandre.

På den annen side mener Tveøy at mange som kommer til hennes avdeling har prøvd hardt i mange år på å få samlivene sine til å fungere. 

– Veldig mange av de vi møter har vært mange runder på familievernkontoret før de tar skrittet. En positiv effekt er at mange barn får det bedre etterpå, fordi det blir mindre krangling hjemme. Så svaret på ditt spørsmål vil variere. Noen vil helt sikkert gi opp for lett, mens andre jobber for mye for å få det til å funke.