Dreper Nels vekstplaner
Nel trenger mye penger, men med aksjekursen i fritt fall mener analytiker Martin Huseby Karlsen at hydrogenselskapet vil slite med å finansiere vekstplanene.

Det er blitt kalt fremtidens drivstoff. Et bærekraftig alternativ. Innovasjon Norge mener vi ikke når klimamålene uten hydrogen. USAs president Joe Biden har gått i bresjen for å satse på drivvstoffet. Men samtidig er det ingen tvil om at utviklingen av hydrogenbransjen er kapitalkrevende. Selskapene henter penger. Investorer satser. Og mange bedrifter taper store summer hvert år.
I juni skrev Finansavisen at hydrogenselskapet Hyon kun hadde kapital til å overleve ut året. Men allerede i slutten av august foreslo Hyons styre å avvikle selskapet på grunn av manglende finansiering.
Så langt i år har aksjekursen til Hyon falt 87,25 prosent. Nel har falt over 40 prosent, og Teco 2030 er ned 42,86 prosent. Det går ikke ubemerket hen. Den britiske hedgefondforvalteren Barry Norris fortalte nylig til Bloomberg at han mener det er umulig å tjene penger på grønne hydrogenaksjer.
Når skal hydrogenselskapene begynne å tjene penger?
Har hentet syv milliarder kroner de siste årene
– Verden har brukt hydrogen i mange, mange år. Det er ikke slik at vi plutselig har funnet på å bruke hydrogen, men klimakrisen gjør at vi må produsere det på en mer miljøvennlig måte. Fremover skal det brukes mer grønt hydrogen for å erstatte bruken av hydrogen fra olje og gass, sier Håkon Volldal, adm. direktør i Nel.
Hydrogenselskaper:
Nel lager hydrogenteknologi innenfor to hovedområder: Elektrolysører, maskiner som skiller ut hydrogen fra vann, og fyllestasjoner for biler, busser og lastebiler.
– De siste årene, og egentlig mest etter sommeren i fjor, har det kommet større kjøpsordrer. Tidligere leverte vi små anlegg. Nå er det en enorm økning i størrelsene på det vi holder på med. Grønt hydrogen har gått fra å være et lite nisjeprodukt til noe mange ønsker å bruke i industriell skala, forklarer Volldal.
Målet er at produsenter av for eksempel stål, aluminium og gjødsel heller skal benytte grønnere og mer bærekraftig hydrogen.
– Noen skjønner ikke hvorfor vi driver med hydrogen, og sier at man heller burde kjøre elbiler. Men det er ikke det dette handler om. Mobilitet er bare én mulig måte å bruke hydrogen på. Vi retter oss inn mot større industrier.
I 2014 ble hydrogenselskapet Nel notert på Oslo børs. I løpet av de siste fire årene har bedriften hentet syv milliarder kroner. Senest i mars gjennomførte de en rettet emisjon, hvor de hentet 1,6 milliarder kroner.
– Industrien er preget av litt umodenhet. Mange kommuniserer samarbeidsavtaler og intensjonsavtaler over en lav sko for å drive aksjekursen opp, for senere å kunne hente penger. Vi har derimot valgt en litt mer konservativ tilnærming, og sier ifra til markedet når vi har fått konkrete kjøpsordrer.
Grønt hydrogen har gått fra å være et lite nisjeprodukt til noe mange ønsker å bruke i industriell skalaHåkon Volldal
I 2011 var det mellom 30 og 40 ansatte i Nel. I dag er de over 600, fordelt mellom Norge, USA og Danmark. I dag har Nel bygget produksjonsanlegg i USA og Norge, og utvikler fyllestasjoner i Danmark.
Den siste måneden har aksjekursen falt 31,20 prosent. I dag er markedsverdien på 12,84 milliarder kroner.
– Aksjen vår har ikke akkurat hatt en veldig positiv utvikling de siste ukene, men det gjelder jo hele industrien. Alt har gått nedover.
– Er det industrielle markedet blitt modent?
– Nei, det er ikke modent på den måten at vi selger de store volumene ennå. Samtidig er det største problemet akkurat nå at det er veldig dyrt å produsere.
– Hvor lang tid tar det før en maskin fra for eksempel Miele har stål som er laget med grønt hydrogen?
– Noen aktører, som Volvo, har så vidt begynt å bruke grønt stål i sine lastebiler. Men for at flere skal ta denne overgangen må kostnadene ned. Jeg er ikke noen tilhenger av subsidier generelt, men akkurat nå trenger bransjen subsidier som risikoavlastning i en startfase, slik at hele bransjen kan modnes og vi kan produsere høyere volum, få bedre inntjening og investere enda mer i forskning og utvikling.
I fjor omsatte de for en milliard kroner, og hadde EBITDA på minus 780 millioner.
– Vi bruker mye penger på å utvikle teknologien. Derfor er resultatene våre negative.
– Har dere mange direkte konkurrenter som tilbyr det samme?
– Mellom 50 og 60 selskaper jobber med elektrolysører. Men hvor mange av dem har et produkt som du faktisk kan se på, og ikke bare en PowerPoint? Da er vi kanskje nede i 30. Hvor mange har installert teknologien hos en kunde? Kanskje mellom 10 og 15 bedrifter. På sikt vil det være ganske mange av disse selskapene som forsvinner fordi dette er så kapitalkrevende. Spesielt nå som markedet er litt tungt og det er vanskeligere å hente penger. Men jeg tror Nel er av de få selskapene som er bra posisjonert for å lykkes. Vi kan gjennomføre planene våre uten å hente mer penger.
– Når skal dere bli lønnsomme?
– Vi rapporterer bedre og bedre tall, selv om de fortsatt er negative. I 2024 kan vi levere en positiv bunnlinje, men da må vi stoppe alle vekstprosjekter. Det vil vi ikke. Jeg tror at vi i 2025 har muligheten til å bli lønnsomme.
Har tapt over 170 millioner på tre år
Høsten 2020 ble norske Teco 2030 børsnotert. Selskapet ble startet opp for fire år siden, og er splittet ut av Teco Group som har eksistert siden 90-tallet. Så langt i år har aksjekursen falt 42,86 prosent. Over seks prosent den siste måneden. I dag er markedsverdien på én milliard kroner.
Teco 2030 satser på brenselceller basert på hydrogen til skip og maritim industri. Men det har kostet mye. I løpet av de siste tre årene har bedriften tapt over 170 millioner kroner. I fjor var omsetningen på 12,5 millioner, med et underskudd på 93 millioner.
For et par uker siden ble Pål Christian Johnsen, finansdirektør i Teco 2030, spurt om hvordan markedet er for kapitalinnhenting. «Det er ikke veldig lovende», var svaret.
Måtte avvikle selskapet
I sommer ble det kjent at Hyon kun hadde kapital til å overleve ut 2023. I slutten av august foreslo styret å avvikle selskapet på grunn av manglende finansiering etter en strategisk gjennomgang av selskapet.
– Det som har truffet oss er utsettelsen av de kommersielle kontraktene i bransjen. Slik markedet er nå er ikke investorene tjent med å investere i hydrogenprosjekter i maritim næring, og rederne sitter på gjerdet og lurer på hva de skal gjøre. Konsekvensen er at infrastrukturen ikke blir bygget ut, sier Jørn Kristian Lindtvedt, adm. direktør i Hyon.
– Hvem sitt ansvar er det?
– Det blir feil å si at rederne har ansvaret, for rammebetingelsene i bransjen må være så bra at de vil investere. Derfor trengs det offentlige kontrakter – for det vet man virker – eller så må støtteordningene bli bedre.
Med det markedet som er nå, var inntjeningen vår veldig usikkerJørn Kristian Lindtvedt
Selskapet ble startet våren 2017, som et samarbeid mellom Powercell, Nel og Hexagon. Store industriselskaper som Statkraft, Yara og Equinor jobber også mye med hydrogen. Men de siste årene har mange nye aktører kommet til. Slik som Hyon. Sistnevnte har jobbet med å utvikle maritime hydrogenløsninger, som for eksempel fyllestasjoner for skip og hydrogentanker.
I februar i fjor ble bedriften notert på Euronext Growth. Ved børsnoteringen var aksjekursen satt til 2,34 kroner, som ga selskapet en markedsverdi på 130 millioner kroner. Så langt i 2023 har aksjekursen falt 87,25 prosent og er nede i 0,19 kroner med en markedsverdi på 10,45 millioner. Det gjør Hyon til det minste selskapet på Oslo Børs.
– Vi hadde deadline på å skaffe mer finansiering innen utgangen av august. Dette var siste frist for å kunne gjennomføre en likvid avvikling. Fordi ny kapital ikke var sikret innen fristen, startet vi en likvid avvikling for å unngå en mulig konkurssituasjon før jul.
Tidligere var både Nel og Saga Pure inne på eiersiden. Norwegian Hydrogen er største aksjonær med 17,64 prosent av aksjene. I tillegg finner vi blant annet investoren Haakon Sæter blant aksjonærene.
«Når teknologien får økt skala vil kostnadene gå ned. Det vil skje om kort tid, sannsynligvis innen 2025», sa Lindtvedt i fjor sommer til Finansavisen.
I fjor omsatte Hyon for 5,7 millioner kroner, med et underskudd på 20,3 millioner.
– Var det noe annet enn finansiering som kunne reddet selskapet?
– Alt koker ned til finansiering. Enten ved å hente egenkapital eller gjennom egen inntjening. Med det markedet som er nå, var inntjeningen vår veldig usikker. Det gjør også runden med investorene enda mer krevende.
– Hold-deg-unna-porteføljen
I august fortalte Geir Linløkken, analytiker i Investtech, at HydrogenPro skilte seg ut som den farligste aksjen blant en rekke aksjer flere investorer hadde solgt seg ned i.
«Aksjen går inn i hold-deg-unna-porteføljen», uttalte analytikeren.
HydrogenPro er blant aktørene innen grønn hydrogenproduksjon som utvikler elektrolysører. De har blant annet en fabrikk i Kina. I fjor omsatte selskapet for 56,4 millioner kroner, og hadde et underskudd på 90 millioner.
I år har aksjekursen falt 37,06 prosent og markedsverdien er på 1,15 milliarder kroner.
Planlegger gigantfabrikk i Ålesund
Mens noen må legge ned bedriften, legger andre selskaper store planer. Norwegian Hydrogen er et av dem. De har lagt planer for et stort hydrogenanlegg i Ålesund som krever flere milliarder kroner.
– I løpet av de siste to årene har vi lagt planer for hvordan vi skal innta hele Norden. Det er første steg i våre internasjonale vekstplaner. sier Jens Berge, adm. direktør i Norwegian Hydrogen.
Vi skal investere mange milliarder frem til 2030Jens Berge
Selskapet ble etablert i 2020 for å produsere grønt hydrogen i Norge, blant annet med Flakk-familien i ryggen. I dag har de kontorer i Helsinki, Stockholm, København, Ålesund, Oslo og Narvik.
Anlegget i Ålesund har de jobbet med i snart to år. Store områder er reservert til produksjonen, og anlegget skal ligge i Ørskog i Ålesund kommune. Kapasiteten skal være på 270 megawatt.
– Anlegget skal produsere minst 100 tonn hydrogen per døgn.
– Når skal anlegget komme i gang med produksjonen?
– Det avhenger av når vi har alt på plass. Vi anser det for realistisk at det kan skje i 2027, forteller Berge.
I fjor omsatte Norwegian Hydrogen for 18 millioner kroner. Samtidig var underskuddet på 61,5 millioner.
– Når kan dere begynne å tjene penger?
– Vi skal investere mange milliarder frem til 2030, men vil samtidig se lønnsomhet i prosjektene som er i drift allerede om noen få år.
I tillegg til å produsere grønt hydrogen, jobber den norske bedriften med å etablere fyllestasjoner for hydrogen til tungtransport over hele Norden. Nylig inngikk de en samarbeidsavtale med den tyske lastebilprodusenten Quantron.
– Vi har flere andre lignende samarbeid i boks. Nå er planen å ha etablert 30 stasjoner innen 2027, og betydelig flere innen 2030.
– Hva er dere avhengig av for å oppnå det?
– Det er i alle fall ikke hydrogen det står på. Det som mangler er kunder som kan ta hydrogenen i bruk. Jeg synes også det er viktig at staten tar en større del av byrden i de innledende fasene, slik det ble gjort med elbiler og lading.





