Regjeringen skriver i en pressemelding at den har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig ramme. Bruken av fondsmidler i 2024 tilsvarer 2,7 prosent av anslått verdi av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til neste år. 

Det er godt under den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen på tre prosent, skriver regjeringen. Budsjettforslaget gir en økning i bruken av fondsmidler som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, fra 9,9 prosent i 2023 til 10,3 prosent i 2024. Ifølge Finansdepartementets modellberegninger virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi til neste år.

Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten har dempet seg. Lønns- og prisveksten er fremdeles høy. Fremover venter vi at sysselsettingen vil holde seg høy og arbeidsledigheten lav. Inflasjonen er ventet å komme ned, men det vil ta tid før den er tilbake på målet på 2 prosent, ifølge pressemeldingen.

For 2024 legger regjeringen opp til at inflasjonen ender på 3,8 prosent, ned fra 6 prosent i 2023, mens den vil falle til 2,5 prosent i 2025. Kjerneinflasjonen ventes å falle fra 6,4 prosent via 4,1 til 2,7 prosent i 2025.

Fortsatt høy prisstigning er ifølge regjeringen den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag. Budsjettet holdes innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi unngår å forsterke presset på renten, mener den. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, gjennom å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten dempes og folks kjøpekraft etter hvert kan øke.