Vekstbildet ser nå enda svakere ut enn Finansdepartementet trodde så sent som i mai, ved revidert nasjonalbudsjett. Ved revidert økte også regjeringen oljepengebruken med 55 milliarder kroner, og siktet mot å holde tett på samme oljepengebruk i 2024.
Nøkkeltallene fra statsbudsjettet for 2024, som ble presentert klokken 8, viser at strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd øker fra 372 til 410 milliarder kroner. Det betyr at budsjettimpulsen, hvor mye budsjettet bidrar til å øke aktiviteten, er 0,4 prosent av BNP. Dette er uendret fra revidert nasjonalbudsjett før sommeren, men klart over Norges Banks anslag på 0,1 prosent.
– Omtrent nøytralt
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror ikke at dette vil slå ut i Norges Banks vurderinger:
– Målt ved budsjettindikatoren gir regjeringen en liten stimulans på 0,4 prosent, men Finansdepartementet mener selv dette er nesten nøytralt. Selv om budsjettindikatoren er litt mer ekspansiv enn Norges Bank har ventet, tror jeg dette er ganske på linje med hva Norges Bank har ventet, sier Olsen.
– Dette er ganske som ventet, mener Olsen om nøkkeltallene.
– Fordi Oljefondet har økt mye i verdi, lå det an til at oljepengebruken ville bli oppjustert, og de kunne brukt mye, mye mer. Det er greit at de ikke legger seg helt opp på 3 prosentstreken, mener Olsen.
Finansdepartementet understreker i sin pressemelding om nøkkeltallene at den faktiske ekspansive effekten av budsjettforslaget ikke er så stor som budsjettindikatoren isolert sett indikerer. Departementet viser til modellberegninger, som tilsier at budsjettforslaget virker nesten nøytralt på økonomien, trolig med en reell budsjettimpuls på 0,0-0,1 prosent av fastlands-BNP.
– Ingen renteavklaring
– Selve budsjettindikatoren var mer ekspansiv enn vi trodde, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Men modellberegningene, som Finansdepartementet for første gang publiserer sammen med nøkkeltallene, viser at bidraget til BNP er veldig lite, trolig 0,0-0,1 prosent. Det betyr at dette budsjettforslaget ikke gir noen avklaring i om Norges Bank vil heve renten i desember eller ikke, mener Aamdal.
– Det virker som regjeringen er veldig opptatt av å understreke at budsjettet ikke er så ekspansivt som budsjettindikatoren viser. En årsak til at modellen viser at budsjettet er mindre ekspansivt kan være ulike vridninger, eller økning i bevilgningene til Ukraina, men dette vet vi ikke før vi ser hele budsjettet, understreker han.
– Høy oljepengebruk
Heller ikke sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets tror at budsjettforslaget vil avgjøre om renten blir hevet også i desember:
– Som en kjapp førstekonklusjon bør ikke budsjettet automatisk heve sannsynligheten for enda en renteheving fra Norges Bank. Men den (oljepengebruken, red. anm.) er samtidig svært høy, bare for å understreke det, og budsjettet bidrar heller ikke direkte til å redusere denne sannsynligheten, understreker Hov i sin morgenrapport.
Hinter om skattelette
– Skyene er lysere enn de var i fjor, det er mer håp, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i et forhåndsintervju med NTB.
Det betyr ikke at inflasjonen har avtatt. Regjeringen venter nå høyere inflasjon i år enn anslått før sommeren. Neste år vil så inflasjonen avta noe. Årets kjerneinflasjon blir 6,4 prosent, før den synker til 4,1 prosent neste år. Dette 2024-anslaget er betydelig under Norges Banks anslag på 4,7 prosent.
Fredag morgen hintet Vedum om noen mindre skattelettelser, da han møtte pressen på vei til å legge frem statsbudsjettforslaget. Torsdag kom lekkasjen om at regjeringen etter alt å dømme starter på utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften, trolig ved å heve innslagspunktet fra inntekter på 750.000 kroner til rundt 1 million kroner.
Innenfor handlingsregelen
Fordi Oljefondet har vokst svært raskt i år, og nå ligger rundt 15.000 milliarder kroner, er det rom for å bruke mer oljepenger, og likevel få større margin opp til «taket» i handlingsregelen på 3,0 prosent av Oljefondets verdi.
Ved å bruke 2,7 prosent i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, og samtidig øke oljepengebruken fra 372 til 410 milliarder kroner, bidrar også statsbudsjettet for 2024 til økt aktivitet og press. Dette betyr at budsjettimpulsen fortsatt er positiv.
Svak vekst
I nøkkeltallene fra statsbudsjettet for 2024 senker Vedum og Finansdepartementet anslaget for veksten i fastlands-BNP for i år fra 1,0 til 0,8 prosent. Neste år løftes vekstanslaget fra 1,0 til 1,9 prosent. Selv med denne oppjusteringen, ligger veksten også i 2024 fortsatt an til å være svakere enn regjeringen trodde i fjor, da det opprinnelige statsbudsjettet for 2023 ble langt frem. Vektsanslagene ble mer enn halvert ved revidert i mai i år.
Dette gir også svakere sysselsettingsvekst neste år enn hittil antatt, men så langt i år har både sysselsettingen og arbeidsledigheten utviklet seg litt sterkere enn Finansdepartementet anslo for ett år siden, i statsbudsjettet for 2023.
Først klokken 9 kommer resten av prognosene for norsk økonomi i år og neste år. Mange av de viktige postene, som arbeidsledigheten og olje- og boliginvesteringene er allerede kraftig senket i revidert. Andre, først og fremst inflasjons- og renteanslagene, har skutt i været.
