Til tross for kraftig økt styringsrente og fortsatt høy inflasjon, har Oslo Børs klatret jevnt og trutt fra april og frem til nå. Torsdag sto hovedindeksen på det meste i 1.312 poeng, hvilket er ny toppnotering. Samtidig er børsen opp over 10 prosent så langt i år.
Fredag steg Oslo Børs på nytt, og var innom nok en ny toppnotering på 1.315 poeng, før hovedindeksen falt noe tilbake ved lunsjtider.
– Oslo Børs har gjort det relativt bedre enn mange andre børser i det siste. Det er selvfølgelig knyttet til utviklingen i oljeprisen, som er betydelig opp siden sommeren. Globalt har utviklingen vært mer ruglete, selv om internasjonale aksjer også har steget ganske bra helt i det siste, sier leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management, Olav Chen.
– Oppgangen vi har sett i markedene forøvrig, er nok som følge av avtagende resesjonsfrykt som har spilt seg ut, i tillegg til at selskapsrapportene egentlig har vært ganske gode. I tillegg har fallende langrenter også løftet det globale aksjemarkedet helt i det siste, sier han.
Dyrt i USA
Selv om Oslo Børs traff ny all-time high fredag, synes ikke Chen at norske aksjer nødvendigvis fremstår som dyre.
– Det er spesielt amerikanske aksjer som begynner å bli dyrt priset, der spesielt tech-aksjer har drevet mye av oppgangen. Derfor er vi mer tiltet mot svenske aksjer, litt fremvoksende markeder, og litt norske aksjer. Globalt er vi mer normalvektet, der en av grunnene er at verdsettelsen av amerikanske selskaper fremstår noe høy, sier han.
– Burde man kjøpe aksjer nå?
– Vi er sent i konjunktursyklusen uansett hvordan du vrir og vender på det. Generelt i den fasen bør man være litt forsiktig. Med hensyn til vår taktiske allokering er vi ganske kortsiktige, der vi typisk har en tre til 12 måneders horisont, selv om vi fortsatt ligger med litt mer aksjer i porteføljene enn hva normalen skulle tilsi, sier Chen.
Hard landing
– Hvordan blir bedriftenes inntjening utover høsten?
– Resultatsesongen vil gå sin gang, men jeg tror fortsatt at markedene venter på effektene av renteoppgangen. Norges Bank sier at det gjerne kan ta to år før den totale effekten av en renteheving fullt ut materialiserer seg.
Til tross for at resesjonsfrykten i markedet har avtatt, er Chen klar på at det er lite sannsynlig å komme unna en form for smell i verdensøkonomien. Tidligere i august uttalte Chen at dersom det ikke kommer en hard resesjon i USA innen 12 til 24 måneder, skal han spise hatten sin.
– Det står jeg inne for. Det er snakk om fra sommeren neste år og frem til sommeren 2025. Det er mye som kan skje innen den tid, sier han.
Chen mener at vi kommer til å se effektene av tilstrammingen gradvis.
– Bare se på Norge, her har bilsalget, hyttesalget og båtsalget kollapset. Næringseiendomssektoren sliter, og boligmarkedet forøvrig kommer til å merke det. Dersom det vedvarer noen kvartaler, vil det føre til permitteringer, oppsigelser og høyere arbeidsledighet. Det vil få ringvirkninger til resten av økonomien, og vil igjen få en selvforsterkende effekt når folk blir redde for jobbene sine og blir mer forsiktige, på toppen av høye renter og inflasjon som har redusert kjøpekraften, sier han.
– Det er da det blir resesjon. Vi er ikke der ennå, men det er et waiting game nå, det vil skje gradvis.