Avtalene det dreier seg om ble fremforhandlet i sluttfasen av Den kalde krigen og i perioden etterpå. Det dreier seg om INF-avtalen, som la ned et forbud mot mellomdistanse atomraketter på europeisk jord, to såkalte Start-avtaler som handlet om reduksjon av de strategiske kjernevåpen, og den før nevnte CFE-avtalen som gir en begrensning i konvensjonelle våpen.  

INF-avtalen brøt sammen i 2019 da USA og NATO mente Russland hadde brutt avtalen med å plassere ut mellomdistanseraketter rundt Volga-deltaet som kunne nå Europa. Den siste Start-avtalen ble etterlevd helt frem til Russland valgte å suspendere den i februar i år. Og nå sist, denne måneden, er også INF-avtalen historie. 

NATOS generalsekretær, Jens Stoltenberg, kommenterte sammenbruddet slik overfor VG:  

– Når Russland denne uken har trukket seg fra den siste av de tre store nedrustningsavtalene, er en epoke over. Det gjør verden farligere fordi det åpner opp for flere våpen, og det gir oss mindre åpenhet.

Dette er er ingen overdrivelse av Stoltenberg. Verden kan faktisk ikke bli så mye farligere. 

Litt nærmere Armageddon  

I januar stilte forskerne i The Bulletin of the Atomic Scientists den såkalte Dommedagsklokken til 90 sekunder på midnatt. Midnatt er i den sammenhengen ødeleggelsen av sivilisasjonen som vi kjenner den, og vi har aldri vært nærmere. Klokken fikk sin sin unnfangelse i 1947. Da ble den stilt inn på syv minutter før midnatt. Den har siden vært et bilde på hvor skjør vår sivilisasjon egentlig er. En grafisk advarsel om at alt som trengs for Armageddon er én litt morgengretten diktator med en atomkoffert under puten. 

Vårt naboland Russlands president, Putin, er en stor del av grunnen til at forskerne i år bestemte seg for å flytte viseren nærmere midnatt. I begrunnelsen står det:   

“Krigen i Ukraina er på vei inn i sitt andre grusomme år, og begge sider ser ut til å være overbevist om at de kan vinne. Både Ukrainas uavhengighet og sikkerhetsavtaler som har vært på plass siden andre verdenskrig, står på spill … ”

Forskerne trakk spesielt frem det de beskriver som Russlands dårlig tilslørte trusler om bruk av atomvåpen om krigen ikke går deres vei. De uttrykte spesielt bekymring for den siste Start-avtalen, som ble suspendert en måned senere – i februar – og oppsummerte situasjonen slik: 

“Invasjonen av Ukraina har økt risikoen for bruk av kjernefysiske våpen, senket grensen for bruk av biologiske og kjemiske våpen, vingeklippet verdens arbeid for å redde klimaet, og generelt satt tilbake verdenssamfunnets evne til å finne felles løsninger på globale spørsmål.”  

Siden har også Midtøsten utviklet seg i en farlig eksplosiv retning med den pågående krigen mellom Israel og Hamas, som begynte med Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober. Anslagsvis 1.400 israelere ble drept, og Hamas tok over 200 gisler. Siden har Israel gått til motangrep på Gaza-stripen, og så langt skal over 10.000 mennesker ha blitt drept.

Grell “finfluencer”

I et finansperspektiv er produksjon av forsvarsmateriell-industri, og i vår vestlige verden er mye av den børsnotert. I den sammenhengen kan dommedagsklokken også brukes som en “finfluencer”. Mindre, lokale konflikter har historisk ikke gitt store utslag på kursene til produsentene av forsvarsmateriell, men når det oppstår konflikter av en viss størrelse som utgjør varige forandringer i den geopolitiske balansen, går våpenaksjene i bull-modus, ifølge Wall Street Journal. 

Du kan si at forsvarsaksjene følger viserne tett. Da Den kalde krigen sluttet i 1991, ble klokken satt til 17 minutter på midnatt. Fra 90-tallet og ut har enhver stor konflikt som har skrudd klokken fremover også skrudd kursen til vestlige forsvarsprodusenter oppover. Det gjelder f.eks. Gulf-krigen i 1990, og de påfølgende krigene i Afghanistan og Irak. Vi snakker da om de store vestlige, primært amerikanske, produsentene – Lockheed Martin, General Dynamics, Northrop Grumman osv. For hver av de store regionskrigene stabiliserte disse selskapene seg på en betydelig høyere kurs ved konfliktenes slutt. 

Og nå tikker klokken igjen.  

– Du kan kalle dette en “pest og fest”-situasjon. I den globale situasjonen vi opplever nå er det rettet stor oppmerksomhet mot det militære, og store summer blir brukt på forsvar, forteller forsker Nicholas Marsh ved fredsforskningsinstituttet Prio. 

Etter Russlands beslutning om å skrote de siste våpenavtalene ble denne “pest og fest”-situasjonen speilet i diverse investorfora. Flere gav tommel opp, men få kommenterte. 

Temaet er betent. Dette er børsfesten ingen liker å snakke om, men som alle vil være med på. Et talende eksempel kan være siste tids politikerskandaler. Både Ola Borten Moe (Sp) og Sindre Finnes (H-gemal) bladde gladelig opp for inngangsbilletten. Ifølge Marsh er festen helt nødvendig slik situasjonen er. 

– I en slik situasjon verden nå er i, er det uunngåelig at denne typen handel skaper profitt. På et nivå er jeg kritisk til at det er slik, men vi lever i en verden hvor våpen trengs. Du kan ikke være naiv. 

“All time high”

Her hjemme har vi bare ett børsnotert selskap som opererer innen forsvarsindustrien, og det er Kongsberg Gruppen. I slutten av oktober la Kongsberg Gruppen frem sitt resultat for tredje kvartal, og resultatet var oppsiktsvekkende bra. Selskapet leverte “All time high”. 

– Vi fortsatte veksten og leverte nær ti milliarder kroner i driftsinntekter og et driftsresultat på 1,3 milliarder kroner i kvartalet. Så langt i 2023 er veksten i driftsinntekter 28 prosent sammenlignet med fjoråret. Konsernets ordrereserve er nå over 69 milliarder kroner. Samtidig ser vi betydelige muligheter fremover som gjør at ordrereserven vil kunne vokse ytterligere, sa konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen til Finansavisen i slutten av oktober.

Kongsberg Defence & Aerospace fortsatte veksten, spesielt drevet av missiler og våpenstasjoner. I september inngikk selskapet den største kontrakten i sin historie – en avtale med Polen om å levere sitt Naval Strike Missile-system til en verdi av 16 milliarder kroner. 

Lite når opp til dette, men selskapet meldte også om en rekke andre nye ordrer: en kontrakt på 1,2 milliarder med Lockheed Martin for deler til jagerfly, 409 våpenstasjoner til det amerikanske CROW-programmet verdt en milliard kroner, en kontrakt på antidronesystemer til Ukraina verdt 750 millioner kroner samt innenlands levering av forsvarsmateriell. 

Nordea-analytiker Hans Erik Jacobsen påpeker overfor Kapital at produksjon av forsvarsmateriell langt fra er det eneste benet Kongsberg Gruppen har å stå på. Konsernet har tre andre divisjoner: Kongsberg Maritime, Discovery og Digital.

– Alle har forskjellig utgangspunkt som driver omsetningsveksten. Innen den maritime delen er det f.eks. det grønne skiftet, og innen Discovery handler det om sensorer og overvåkning. Konsernet er langt fremme på flere områder.

Han er derimot klar på at den ustabile verdenssituasjonen driver forsvarsdelen av Kongsberg Gruppen kraftig oppover for tiden.

– Alle NATO-land skal bruke minst to prosent av sitt BNP på forsvar. Dette er politiske beslutninger. De kan endres, men slik verden ser ut nå tyder alt på at innkjøp av forsvarsmateriell kommer til å øke betydelig. Økte NATO-budsjetter vil drive omsetningsveksten, forklarer Jacobsen.

Nordea har et kursmål på Kongsberg Gruppen på 550 kroner.

– Kongsberg-boomen kommer

I skrivende stund er kursen på Kongsberg Gruppen-aksjen 470 kroner. Siden krigen i Ukraina brøt ut, har kursen steget med over 200 prosent, og taket er tilsynelatende ikke nådd. Nylig kunne Finansavisen melde at Pareto har et friskere estimat på Kongsberg-aksjen enn Nordea. De har jekket opp sitt kursmål til 575 kroner neste år. 

– Mange synes aksjen er dyr i dag, men vi mener at det blir feil hvis du vurderer backloggen. Med den siste ordren fra Polen på 16 milliarder kroner er du oppe i 85 milliarder. Så har du en rammeavtale på ca. 40 milliarder kroner som ikke er inkludert i backloggen. Oppå der har du et ettersalg på Kongsberg Maritime på åtte milliarder i året, sier Pareto-analytiker Kenneth Sivertsen.

Sivertsen mener derimot at dette bare er begynnelsen på en virkelig boom for Kongsberg Gruppen.

– Vi ser en geopolitisk situasjon i voldsom utvikling. Russland begynte for alvor å bli aggressive for ti år siden, og i dag ser vi med vantro på at det faktisk er krig i Europa. Dette gjør noe med viljen til å investere i forsvar. Det kom et stort skille da Tyskland begynte å bestille missiler.

Han påpeker at frem til nå er det den finsk-norske våpenprodusenten Nammo, hvis kjernevirksomhet blant annet er produksjon av ammunisjon, som har hatt mest direkte utbytte av krigen.

– Artilleri-estimatet er helt hinsides, og det er en enorm belastning på forsyningskjeden. Det er sammenfallende med at NATO-budsjettene har økt, og backlogg og veksten av ordrene har økt med mer enn det dobbelte. Alt dette har en enorm gearing-effekt. I det korte bildet har dette hatt stor betydning for Nammo, men ikke fullt så mye for KOG frem til nå, sett bort fra Polen ordren. Vi antar at den store ordreboomen for KOG vil komme i 2024/2025.

Pareto begrunner bl.a. sitt estimat med at Kongsberg Gruppen leverer systemer som er langt fremme teknologisk, og som “snakker sammen” og fungerer bra.

Sivertsen, lik sin kollega i Nordea, understreker at KOG er et teknologikonsern med flere ben å stå på.

– Det virker som alle segmentene til KOG går på høygir, og det ser ut til å vare lenger enn tidligere antatt.

Kan bli nytt våpenkappløp

Kjøp av forsvarsmateriell er i hovedsak et politisk anliggende, påpeker Prio-forsker Marsh. I lys av at den siste våpenavtalen med Russland nå er skrotet, er det utsikter til en ny kald krig. 

– Dette kan for alvor sette fart i USAs krav til Nato-landene om å bruke minst to prosent av sitt BNP på forsvar. Noe som igjen setter fart i hele den vestlige forsvarsindustrien. 

Marsh understreker at produsenter av forsvarsmateriell ikke kan selge til hvem som helst. De må ha lisens, og kontraktene må godkjennes politisk. Tyske produsenter selger for eksempel ikke våpen til Russland, bemerker han. Mesteparten av handelen i Vesten foregår mellom Nato-land. 

– Forsvarsindustrien er en uvanlig industri. Du har et mindre antall kunder, men kontraktene er store, og det er mye politikk involvert. 

– Når alle avtaler som begrenser bruk av de farligste våpnene er borte, hva skjer om vi ser et nytt våpenkappløp? 

– Jeg vet ikke, det er interessant. Fremdeles er spesifikke våpen forbudt. Generelt i dagens kriger ser vi ikke bruk av giftgass eller biologiske våpen. Det er mulig for land å ha slike overenskomster. På den andre siden blir det brukt millioner av kroner på forsvarsindustrien hver dag. Det er opp til hvert enkelt lands regjering. Men vi ser en stadig etterspørsel etter mer avanserte våpen, som avanserte dronesystemer.  

Hva Kongsberg Gruppen angår, mener Marsh at konsernet har rigget seg godt for fremtiden. 

– KOG har en lang historikk med å utvikle forsvarssystemer. De er riktignok nisjete, men samtidig har de utviklet noen systemer og missiler som i utgangspunktet var tenkt til norske forhold, men som har blitt mer relevant for andre. Bakke til luft-systemer er Kongsberg Gruppen ledende på, og de har et kvalitetsstempel globalt. Amerikanerne kjøper mye fra Kongsberg Gruppen av en grunn. Konsernet nyter i dag godt av den økte satsingen på det militære. 

– Men hva om krigene går over? Dommedag glir litt tilbake i horisonten? 

– Industrien vil ha langsiktige garantier for produksjonen, men det er vanskelig for regjeringer å gi. Når “festen” er over, kan det komme en tørke igjen. I et slikt scenario er spørsmålet hva som skjer med kapasitetsutvidelsene til noen av produsentene, og veksten vil nok avta generelt.