Det spørs hvor vi retter blikket. Ser vi mot hovedstadens søppelforbrenningsanlegg, er det grunn til å være skeptisk. Et prestisjeprosjekt med milliardsprekk er satt på vent. Ser vi mot Oslo Børs kan det se lysere ut. Børsen har minst åtte selskaper som er i verdikjeden. Takket være noen veldig tålmodige investorer er Oslo på vei til å bli verdens karbonfangstbørs.

Innen fangst finner vi selskapene Ocean Geoloop, Aker Carbon Capture og Capsol Technologies. Når det gjelder transport nevnes TECO 2030 og Hunter Group. Karbonet skal også lagres, og i dette segmentet jobber blant annet Equinor, Horisont Energi og Bergen Carbon Solutions.

Et nytt norsk industrieventyr? Eller investorer som tror på julenissen?

Lundin-veteran

– Det ser så lyst ut at vi nesten må klype oss i armen, sier Jan Kielland, adm. direktør i Capsol Technologies.

Husrom har han fått av Torstein Tvenge, som nylig åpnet dørene til det flunkende nye Drammensveien 126. Det passer godt at bygget har fått navnet Thune Eureka.

– Vi får henvendelser daglig. Vi vokser 30 prosent fra kvartal til kvartal – i antall henvendelser. Aker Carbon Capture og Capsol er kanskje de reneste pure play-aksjene innen karbonfangst man kan finne. Ikke bare i Norge, men i verden. Det gjør oss interessante, hevder Kielland.

Han var én av fem som dro i gang Lundins Energy i Norge, et leteeventyr som senere ble innlemmet i det som ble til Aker BP.

– Vi måtte løpe innmari fort på dagen. Om natten måtte vi gjemme oss for ikke å bli spist. Det samme gjør vi Capsol.

CO₂ i ren form må kjøles ned for å transporteres på veien. Temperaturen må også ned når det blir snakk om de faktiske CCS-prosjektene (Carbon Capture and Storage) i Norge.

Kielland er skeptisk til Oslo kommunes prestisjeprosjekt; karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio.

– For å si det forsiktig så er beliggenheten ikke ideell. Det ligger inneklemt på en relativt liten tomt. CO₂ må fraktes bort, og det er utfordringen.

– Først må gassen gjøres flytende på Klemetsrud. Deretter må den lastes over på elektriske tankbiler som går døgnet rundt. Deretter må dette inn i et nytt anlegg for flytende gass på kaia før det går over til skip. Den nærmeste havnen er heller ikke stor nok. Det ligger noen store kostnadsdrivere her. Det er et krevende prosjekt, innrømmer Kielland.

– Løsningen kunne kanskje vært en rørledning under Nordstrand, men der bor det nok for mange advokater, humrer han.

Utsiktene er litt lysere for sementfabrikken i Brevik, sentrum for regjeringens prestisjeprosjektet Langskip.

– Det er en 100 år gammel fabrikk som består av mye spagetti. Det høres krevende ut. Men vi har stor respekt for at de får det til. Hvis Heidelberg lykkes, vil sementfabrikker i hele Europa følge etter.

Kielland er ærlig på at også Capsol er engasjert i prosjekter i Sverige som ligner Klemetsrud, der transport er en utfordring.

– De beste prosjektene er de som ligger nær en kai. Det er blandede argumenter for å sette i gang karbonfangst som krever transport med lastebiler.

Røyken fra Oslo

Åtte år er gått siden ideen om å fange CO₂ fra søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo ble en het potet. Det er ikke få ganger en statsrådsbil har stoppet utenfor Hafslund Oslo Celsio.

Olje- og energiminister Terje Søviknes var innom i 2018. Olje- og energiminister Tina Bru kom på besøk i 2020. Statsminister Jonas Gahr Støre var der i fjor. Hovedstadens månelanding skal redde kommunens utslippstall og vise at Oslo går foran som en klimapionér.

Bystyret i Oslo har vedtatt å kutte kommunens CO₂-utslipp med 95 prosent innen 2030. Det går ikke uten et vellykket prestisjeprosjekt.

Denne våren fikk imidlertid kommunen et lite innblikk i hva regningen for anlegget kan komme på. Nye beregninger viste at prosjektet kunne bli 3 milliarder dyrere enn først antatt. Anlegget kan koste 9 milliarder kroner ferdig utbygget.

Dermed ba utbygger Hafslund Oslo Celsio om mer tid. Det må være mulig å finne måter å kutte kostnader på. Til sommeren skal de legge frem et nytt kostnadsanslag. Dermed er CO₂-fangst ved forbrenningsanlegget satt på pause.

Ifølge en rundspørring Aftenposten gjorde tidligere i høst, ligger det an til fortsatt flertall i bystyret for å gå videre med prosjektet. Eirik Lae Solberg (H) har sagt at prosjektet går videre. Arbeiderpartiet og Venstre har vært ute med omtrent samme holdning.

Lokalpolitikerne kjenner rikspolitikerne og vet hvor de står. Politikerne vi har snakket med tror neppe den klimavennlige næringsministeren Jan Christian Vestre vil stå å se på at anlegget på Klemetsrud blir lagt i en skuff.

Mot hovedlisten

Tilbake til Skøyen for litt mer Eureka. Capsol omsettes i dag på Euronext Growth. Men Kielland sikter høyere.

– Styret skal snart se på om vi skal jobbe for en notering på hovedlisten. Generalforsamlingen har bestemt at vi skal gjøres om fra et AS til et ASA. Ja, da må også styret endres. En notering på hovedlisten vil gjøre oss mer tilgjengelige for utenlandske investorer. Markedet vokser fra dag til dag. Vi er i en veldig heldig situasjon, sier Kielland.

Denne uken tok Fearnley Securities opp dekningen av Capsol Technologies. Analytiker Eva Viken Christensen hevder at karbonfangst har lyse fremtidsutsikter. Hun går ut med en kjøpsanbefaling og et kursmål på 20 kroner. Kursen har denne uken ligget mellom 13 og 14 kroner.

Capsol tilbyr et rimeligere og mer miljøvennlig alternativ til teknologien som kommer fra konkurrentene, som Aker Carbon Capture, skriver Viken Christensen. Capsol konsentrerer seg om fire hovedmarkeder: sementprodusenter, biogassanlegg, søppelforbrenninganlegg og gasskraftverk.

Apropos tålmodige investorer; analytikeren påpeker at 500 millioner kroner allerede er blitt investert over to tiår i denne teknologien.

For teknologien som ligger i selskapet ble utviklet allerede fra 2003. Da startet Sargas opp. Selskapet meldte oppbud i 2014. Det var da gått med rundt 400 millioner kroner til utvikling. Patentene ble med videre i Capsol, og Kielland kom inn i 2017, rett etter Paris-avtalen ble undertegnet.

– Vi har en teknologi som reduserer energiforbruket betydelig, noe som gir en redusert CO₂ fangstkostnad på opp mot 40 prosent sammenlignet med tradisjonell teknologi. Vi lisensierer ut teknologien, enten direkte til kunder eller via partnere globalt. Vi skal ikke bygge eller eie anlegg, sier Kielland.

Capsol arbeider med over 135 prosjekter med en samlet fangstkapasitet på 42 millioner tonn – tilsvarende nesten hele Norges utslipp av CO₂ .

Teknologien er basert på en enkel kjemisk prosess som ble tatt i bruk for 80 år siden. Et søppelforbrenningsanlegg fungerer godt for CO₂-fangst. Gjerne dersom det er koblet et fjernvarmeanlegg til. Røyken som stiger opp fra forbrenningen går rett inn i et fangstanlegg. Avgassen blir «vasket» under trykk med en løsning som binder opp CO₂. Slik får man ren CO₂ i gassform, som senere kan kjøles ned og dermed bli flytende.

– Dette er ikke avansert teknologi. Vi bygget de to demonstrasjonsanleggene selv. De ble installert og vi trykket på startknappen. Og de fungerer!

Kielland forklarer at det ikke er snakk om et tiår før inntektene kommer.

– Vi tjener penger underveis. Vi gjør studier vi får betalt for. Et eksempel er prosjektet i Stockholm som er større enn de vi har i Norge. I Stockholm kommer det trolig en investeringsbeslutning i januar neste år. Da får vi betalt. Anlegget skal stå ferdig i 2026.

Fearnley-analytikeren påpeker at de 30 millionene som selskapet har på bok fort kan forsvinne. Hun tror selskapet må hente penger allerede neste år.

– Vi er fullfinansiert for å gjøre den organiske veksten vi nå gjennomfører. Vi har god kostnadsdisiplin og en god strøm av nye prosjekter. Det er absolutt mulig å drive dette videre uten å hente mer penger.

En ny emisjon kan derimot komme som følge av nye vekst-fristelser som er verdidrivere for selskapet.

– Vi kommer til å stå overfor en problemstilling der vi kan ta en mye større andel av markedet. Og da må vi ha mer kapital for å akselerere veksten. Hvis vi for eksempel vil ta en større del av den veksten vi ser komme i USA, vil vi trenge kapital.

USA foran

Norge tok tidlig initiativ. Det startet med Jens Stoltenbergs månelanding – som ikke landet. Senere fikk vi Northern Light og Langskip.

– Skal denne industrien lykkes, må vi få på plass hele verdikjeden. Det er ingen vits i å fange CO₂-dersom den ikke har steder å lagres. Men så ser vi at det skjer utrolig mye i Europa. Verdikjeden er i ferd med å komme på plass.

Likevel er det, som så ofte før, i USA det skjer mest.

– I Norge har vi bestemt oss for å sette en avgift for å slippe ut CO₂. I USA er det omvendt. Der får industriselskapene i stedet belønning for å putte CO₂ i bakken. Jeg tror omtrent halvparten av karbonfangstprosjektene i verden skjer i USA.

USAs mye omtalte Inflation Reduction Act er drivstoff for fremdriften i karbonfangstbransjen.

– Republikanerne liker det fordi det er en ny industri i eget land. Demokratene liker det fordi det er et klimatiltak.

Norge satser videre

Karbonfangst er ingen uprøvd teknologi. I dag er det 30 kommersielle anlegg for fangst av CO₂ i drift verden rundt. Rundt 100 anlegg er under planlegging og utvikling. Dagens fangstkapasitet tilsvarer å ta 8 millioner fossilbiler av veiene.

I Norge har vi erfaring med å sende CO₂ i rør. LNG-anlegget på Melkøya sender CO₂ gjennom et 145 kilometer langt rør for lagring i et reservoar ved Snøhvitfeltet.

Permanent lagring av CO₂ kan skje i egne geologiske formasjoner, både under bakken, på land og under havbunnen. Norges geologiske undersøkelser har vist at Norge ikke har egnede geologiske formasjoner under bakken og på land. Norges mulighet er derfor kontinentalsokkelen.

Oljedirektoratets eget atlas for CO₂-lagring viser at det er teoretisk mulig å lagre mer enn 80 milliarder tonn CO₂ på sokkelen. Det tilsvarer 1000 år med norske utslipp.

I forslaget til neste års statsbudsjett har regjeringen satt av 2,6 milliarder kroner til Langskip. Byggearbeidene ved sementfabrikken Norcem og Northern Light er mer enn halvferdige, og er ifølge regjeringen ventet å være i drift i 2025.

– Langskip er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, og det er viktig for å utvikle en komplett verdikjede for CO₂-fangst og lagring i Norge og internasjonalt. For å nå målene er verden avhengig av at vi lykkes med dette, uttalte energiminister Terje Aasland ved fremleggelse av statsbudsjettet.