Statens klimafond, Nysnø Klimainvesteringer, er totalt investert i 18 selskaper. Med tidligere værdame Siri Kalvig i spissen skal fondet, på vegne av folket, investere i selskaper «som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte.» Pr. dags dato er det ikke mye lønnsomhet å spore.
Totalt har de 18 selskapene tapt omtrent 700 millioner kroner på driften i 2022, i tillegg til over én milliard kroner året før.
Staten eier 100 prosent av aksjene i fondet, og statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
«Beste estimat blir styrende»
Mer enn halvparten av fondets direkteinvesteringer er gjort de siste to årene, og syv av dem i 2022. Siden 2022 er S&Ps globale fornybarindeks, S&P Global Clean Energy Index, ned nærmere 40 prosent. Indeksen WilderHill New Energy, som vekter seg mer mot vekstselskaper, er ned nesten 50 prosent.
Likevel kunne klimafondet melde om en samlet positiv utvikling i investeringsporteføljen på 172 millioner kroner i samme periode.
S&P Global Clean Energy Index og Wilderhill New Energy
– Vi har bygget opp en diversifisert portefølje og andre investeringer bidro med positiv verdiutvikling i perioden. I tillegg ble salget av Greenbird bra for oss og dette gjenspeiles i tallene for andre kvartal, sier direktør for strategi og samfunnskontakt i Nysnø, Ingvild Meland.
15. august skrev Finansavisen om salget av Greenbird. Tittelen var følgende: USA-gigant overtar norsk gründerselskap i krise. Kassen var nemlig tom og regnskapet for 2022 ble gjort opp med 15 millioner kroner i negativ egenkapital.
– Det har vært en korreksjon i aksjemarkedene som er tydelig på børs. Generelt er det en forsinkelse i venturekapitalmarkedene og det er naturlig at nedgangen også vil vise seg i unoterte aksjer. Det kan være vanskelig å finne en god peer-analyse (analyse av sammenlignbare aktører, red.anm.) til Nysnø, da det er få investorer som oss, som kun investerer i unoterte klimateknologiaksjer, legger Meland til.
«Verdivurdering av porteføljen gjøres hvert kvartal og legges frem for styret for godkjennelse av endelig balanseførte verdier. Det er beste estimat for virkelig verdi som blir styrende for balanseførte verdier, og dette vil variere fra selskap til selskap,» står det i årsrapporten til Nysnø.
Tapt 180 mill. på solaksje
Det er vanskelig å si noe om verdiutviklingen på selskaper som er unoterte, men fondet er på eiersiden i ett børsnotert selskap – Otovo.
Nysnø er nest største aksjonær med sine drøye 11 millioner aksjer, tilsvarende over syv prosent av selskapet. I Otovos tall for tredje kvartal viste fasit en negativ kontantstrøm på 145,7 millioner kroner, eller mer presist; selskapet tapte 1,6 millioner kroner hver dag. Da tallene ble lagt frem stupte aksjen 20 prosent på én dag. Siden 2022 er aksjen ned over 80 prosent, men fondet har ikke mistet troa av den grunn.
I februar i år bestemte Nysnø seg for å kjøpe seg ytterligere opp. På det tidspunktet var deres nærmere 11 millioner aksjer verdt 215 millioner kroner – i dag er de verdt 36 millioner. Fondet har dermed i hvert fall negativ utvikling på ett av selskapene i porteføljen, på nesten 180 millioner kroner. Til tross for dette rapporterte fondet at utviklingen i direkteporteføljen var positiv med nesten 60 millioner i andre kvartal.
Eneste som tjener penger
Arendal-baserte Morrow Batteris har det største tapet på driften av samtlige selskaper. I 2022 tapte batteriprodusenten 119,9 millioner kroner.
Fondets nyeste investering, Metizoft, er det eneste som tjener penger. Fondet kom inn på eiersiden til programvareselskapet i august i år. Selskapet omsatte for 41,1 millioner kroner i 2022 og endte med et driftsresultat på 10,6 millioner.
– Hvorfor viser 17 av 18 selskaper negativt driftsresultat?
Regnskapstall for Nysnø-investerte selskaper
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | 2022 | 2021 |
| Selskap | Omsetning | Omsetning | Driftsresultat | Driftresultat | Årsresultat | Årsresultat |
| Metizoft | 41,1 | 39,9 | 10,6 | 14,9 | 14,7 | 28,6 |
| REEtec | 0,1 | N/A | −36,8 | 0,0 | −32,8 | 0,0 |
| Tise | 76,5 | 42,6 | −79,3 | −77,1 | −62,5 | −60,0 |
| Spoor AI | 4,3 | 2,2 | −4,6 | −1,8 | −4,5 | −1,6 |
| Morrow batteries | 54,9 | 4,6 | −119,9 | −49,3 | −74,7 | −37,3 |
| Ducky | 4,9 | 9,8 | −22,1 | −1,9 | −24,9 | −1,5 |
| Amina Charging | 0,0 | 0,0 | −1,4 | −0,5 | −7,2 | 0,0 |
| Heaten | 0,2 | 0,1 | −15,3 | −6,9 | −10,8 | −5,4 |
| Casi | 8,3 | N/A | −32,6 | N/A | −33,0 | N/A |
| Torghatten | 13,7 | 30,3 | −47,9 | −72,5 | 922,0 | 791,3 |
| Cenate | 10,7 | 10,0 | −8,1 | −2,1 | −5,4 | −1,4 |
| HIPtec | 0,6 | 0,7 | −13,1 | −18,9 | −13,1 | −18,9 |
| Saga Robotics | 12,4 | 17,1 | −22,7 | −22,2 | −20,6 | −21,6 |
| ZEG Power | 5,0 | 1,7 | −36,6 | −23,6 | −40,1 | −24,6 |
| NorSun | 374,5 | 441,4 | −93,2 | −743,1 | 273,0 | −811,5 |
| Disruptive Technologies | 0,0 | 0,0 | −0,9 | −1,4 | 0,1 | −1,6 |
| eSmart Systems | 43,5 | 50,8 | −97,6 | −82,8 | −91,7 | −86,4 |
| Otovo | 247,0 | 95,9 | −77,7 | −59,8 | −64,1 | −73,8 |
| Totalt | 897,5 | 747,1 | −699,1 | −1148,9 | 724,3 | −325,7 |
– Vi er et venturefond som investerer i vekstselskaper innenfor klimateknologi med forventningen om fremtidig lønnsomhet. Denne typen selskaper er i en tidlig fase hvor det naturlig er at det tar noe tid før de viser positive resultater. I denne fasen fokuserer de på omsetningsvekst, markedsutvidelse og skalering av virksomheten, og dette krever betydelig vekstkapital, forklarer Meland.
– Hvor lang tid skal det ta før selskapene begynner å tjene penger?
– Det vil selvsagt variere fra selskap til selskap avhengig av modenhet og forretningsmodell. Den typiske investeringshorisonten for venturekapital kan være fra 5 til 10 år eller lenger. Dette gir selskapene tid til å utvikle seg og skape verdier.
Lønnsomhet er viktig for oss
I 2022 var omsetningen for disse 18 selskapene totalt på 897,5 millioner kroner, en oppgang på 20 prosent fra 2021. Desidert størst omsetning finner vi i solenergiselskapet Norsun.
Norsun tapte cirka 1,7 milliarder kroner fra driften mellom 2008 og 2018. I 2021 endte bunnlinjen på minus 812 millioner kroner etter en nedskrivning på nesten 600 millioner. Bunnlinjen i fjor ble reddet av netto finansinntekter på 366 millioner kroner, som sikret et overskudd på 273 millioner.
I sommer tildelte EUs innovasjonsfond solenergiselskapet 54 millioner euro, tilsvarende over 600 millioner kroner. I begynnelsen av september måtte selskapet dog stenge ned produksjonen ved fabrikken i Årdal, og permittere de ansatte frem til årsskiftet.
Over 5 mrd. i forvaltningskapital
Siden oppstart i 2018 har det statlige fondet tjent 131,4 millioner kroner på driften. Frem til i dag har fondet fått tildelt 3,5 milliarder i forvaltningskapital. I forbindelse med grønt industriløft lovet regjeringen 1,85 milliarder ekstra til fondet. Med det blir forvaltningskapitalen på godt over 5 milliarder kroner.
– Er lønnsomhet viktig for Nysnø?
– Nysnø måles på lønnsomhet så det er selvsagt viktig for oss. Vårt bidrag til å redusere klimagassutslipp gjennom våre investeringer er selvsagt også sentralt for oss som investor.
– Hvilke tiltak gjør dere som eier?
– Vi bidrar med kapital og vår kompetanse inn i selskapene der hvor det er relevant gjennom eieroppfølging og styrearbeid.
– God tro på lønnsomhet
– Har strategien endret seg?
– Strategien til Nysnø ligger fast. Vi skal fortsette å sysselsette kapital til gode klimainvesteringer både direkte og via fond. Samlet sett så har vi bidratt med kapital til rundt 200 klimateknologiselskaper direkte eller via underliggende fondsportefølje så langt.
Meland understreker at det tar tid før vekstselskaper blir lønnsomme og legger vekt på at porteføljen har hatt god omsetningsvekst de siste årene.
– Jeg opplever vi har en solid portefølje som vi har god tro på at skal levere både lønnsomhet og klimaeffekt i tiden fremover, legger Meland til.
