Ferske tall fra USA indikerer at tilbudssiden i oljemarkedet kanskje ikke er fullt så stram som tidligere antatt.

Amerikanske energimyndigheter (EIA) rapporterer tall ukentlig, men de endelige reviderte tallene kommer med to måneders etterslep. Amerikansk oljeproduksjon nådde ny rekord i august, og produksjonen er nå over nivåene fra før coronapandemien. Videre er produksjonen fra Opec i oktober anslått til å være høyere enn ventet, og russisk eksport har også steget de seneste ukene.

Men det er ikke bare produksjonstallene fra USA som får oppmerksomhet. En grunn til at oljeprisen har svekket seg, er at bensinlagrene har bygget seg unormalt opp den siste tiden.

Det har skapt overskrifter om at prisen er så høy at det vil ramme etterspørselen, såkalt demand destruction, men nå ble oljeforbrukstallene revidert kraftig opp i forhold til ukesanslagene.

– Retorikken har vært at en resesjon er i evje og at oljeforbruket skal falle, og at man vil få demand destruction. Det er ingenting i tallene som tilsier svekket oljeforbruk. Det har i tillegg også kommet gode tall fra Kina og India, og tankmarkedet forteller oss at etterspørselen fra Asia er god. Balansen i oljemarkedet er fundamentalt sterk, men det forblir ekstremt usikkert på grunn av konflikten i Midtøsten, sier oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities.

Rekordproduksjon

USA produserte 13,05 millioner fat om dagen i august, hvilket er en oppgang på 1 million dagen sammenlignet med for ett år siden.

Hammer, som anslår at oljeprisen vil ligge på 100 dollar fatet i snitt neste år, sier han tar veksten «med en klype salt».

– EIA har måttet oppjustere tallene på grunn av statistiske utfordringer med klassifisering av råolje- og gassproduksjon, som ligger i en gråsone. Tallene ble revidert allerede før sommeren. Ukestallene kan gi en forestilling om at produksjonen er i kraftig løpende vekst, men utviklingen i input-faktorer som riggaktivitet, antallet brønner boret og ferdigstilt og så videre, tilsier at produksjonsvekst er avtagende og ikke tiltagende. Mitt syn er at produksjonsnivået har økt som følge av høy aktivitet i fjor, mens utviklingen i år har vært klart redusert med færre brønner og rigger.

Dermed er det ikke en kilde til fall i oljeprisen, isolert sett.

– Alle biter seg fast i overskriften om at produksjonen er over 13 millioner fat. Alle husker at amerikansk skiferoljeproduksjon har overrasket oss tidligere, med store økninger som har bidratt til å knekke prisen. Overskriftene trekker prisen ned, mens for aktørene som går dataene i sømmene, er inntrykket langt mer nyansert.

Rekordproduksjonen kommer kort tid etter at den amerikanske oljegiganten ExxonMobil kjøpte konkurrenten Pioneer for 60 milliarder dollar.

– Konsolideringen blant de amerikanske oljeselskapene pågår. USA er forsiktig med å øke produksjonen når Opec også kan gjøre det samme. Industrien har lært av de de to kraftige nedturene den har vært gjennom det siste tiåret. Dessuten er 90 dollar fatet nå ikke sammenlignbart med nivået før covid. Kostnadene har økt mye, og selskapenes marginer har falt.

Uavklart situasjon

Oljeprisen er ned 10 dollar fatet fra toppen før Hamas-angrepene på Gazastripen i begynnelsen av oktober. Ole-Rikard Hammer mener det er for tidlig å avblåse effekten konflikten kan ha på oljeprisen. Han mener det ikke prises inn noe risikopåslag av betydning i dag, men at situasjonen er uavklart.

– Det er en ganske sammensatt situasjon. På den ene siden har du utviklingen i Gaza og overskrifter derfra. Risikoen for et avbrekk i forsyningene henger over, så lenge situasjonen er såpass uavklart som den er. For hver dag som går, justeres risikoen som prises inn i oljeprisen ned, men det fremstår veldig uavklart på bakken. Iran, som kan stenge eksporten fra Midtøsten via Hormuzstredet, har sagt klart ifra at videre opptrapping vil få konsekvenser, også for USA, sier Hammer.