– Jeg følte meg aldri presset til å overta, men jeg vet at mor og far regnet med det. Når du har en bakgrunn som min, kjenner du nok ekstra på å levere. Jeg har villet gi noe tilbake. Og det ønsker jeg fremdeles, sier han.

Erfaring og know-how

Selv om han for lengst har rundet de fire snes tar patriarken derfor turen til sitt standsmessige kontor på Kalfaret i Bergen så ofte han kan. Sønnen Fritz har overtatt det daglige ansvaret, men far og sønn samarbeider fremdeles om de store linjene.

– Vi er et bra team og sparrer godt. Det er han som bestemmer, men jeg er med og gir mine innspill. Jeg må passe meg så jeg ikke blir for påståelig. Tidene endret seg jo. Mine utdaterte digitale ferdigheter er helt klart et handicap. Ellers mener jeg at bred erfaring og know-how stort sett bare er et pluss for bedriften, sier han.

Arbeidsdagene har blitt litt kortere, men hvis pater familias er i Norge, drar han på jobb. Dog er han vel så ofte andre steder. Han og fruen har leilighet i Bergen og i London.

– Jeg liker å reise. Og jeg liker å treffe folk. Jeg har alltid vært opptatt av å møte de vi har å gjøre med i forretningslivet. Ofte er turene derfor både business and pleasure. Jeg arbeider, men tar meg også tid til kunst og kultur, som jeg alltid har vært svært interessert i.

– Hvor ofte er du utenlands?

– Gjerne en til to ganger i måneden. Jeg sa til de ansatte her forleden at nå blir jeg i Bergen en måned. De trodde ikke på meg, ler Rieber.

Et vanskelig valg

Det startet med eddik. Deretter kalkstein, murstein og sement. Etter en tid kom også buljongterningene fra Toro, som bedriften kanskje er aller mest kjent for, i butikkhyllene. Bjarne Rieber begynte å jobbe i familieselskapet da han returnerte til Norge etter studier i Sveits og USA. Så, etter 173 år, var det slutt. For elleve år siden valgte fjerdegenerasjonseieren å selge hele konsernet til Orkla.

– Det er den vanskeligste beslutningen jeg har tatt i mitt liv. Spesielt siden mine barn var uenige. De mente vi skulle drive videre. Jeg mente det var på tide å gå videre.

– Fordi?

– Vi var store i Norge, men veldig små i europeisk sammenheng. De store kjedene hadde fått makten over produsentene. Det ble vanskelig.

Valget gjorde vondt, men ettertiden har vist at det var en riktig avgjørelse, ifølge patriarken.

– Helt klart. Vi har aldri angret. Hverken jeg eller mine etterfølgere, sier han.

Opplevelsen har imidlertid fått Bjarne Rieber til å reflektere over hvordan ting var tidligere sammenlignet med nå.

– I gamle dager var det slik at man drev med det man drev med i all fremtid, og bedriftene skulle gå i arv i flere slektsledd. I dag endres både selskaper og eierskap mye oftere. Det er nok der næringslivet har forandret seg mest siden jeg var ung, sier han.

Mye å bidra med

De siste årene har familien investert i shipping, industri og verdipapirer. Å bli rentenister eller eiendomsbaroner var uaktuelt.

– Ja. Det var vi helt klare på. Vi ønsket heller å bruke midler til å bygge industri og mellomstore selskaper, forteller Rieber.

Etter salget uttalte pater familias til Finansavisen at den beste måten å sikre familiens verdier på var å ikke pensjonere seg. Et tiår senere mener han nøyaktig det samme.

– Alder er ingen hindring. Mange over 80 gjør ingenting. “God bless them,” sier jeg. Det finnes mye å ta seg til i livet så lenge man er oppegående.

Rieber sitter som styremedlem i Rieber & Søn. I tillegg er han delaktig i endel av de interne styrene innen shippingvirksomheten.

– Der føler jeg ennå at jeg har mye å bidra med, bemerker han kledelig ubeskjedent.

Spesielt givende synes senior det er å snakke med de mange yngre som har kommet inn i bedriften i senere tid.

– Vi forsøker til enhver tid å gjøre de selskapene vi er medeier i bedre. Da har vi måttet skifte ut endel mennesker under marsjen. Jeg mener det er viktig at de vet hvordan vi gjorde ting i gamle dager også.

Stor filantrop

“Å gi tilbake” har vært et mantra for Bjarne Rieber siden han kom til Norge. Som nevnt har det vært viktig for ham å vise takknemlighet ved å bidra til å videreutvikle familiebedriften. Utover det er han også en av landets største filantroper. Det sies at industribyggerens innsats og bidrag til sentrale institusjoner i Bergen har gjort det mulig å skape og formidle kunst på høyeste nivå. Likeledes har han bidratt sterkt til å forskjønne byen mellom de syv fjell.

– Jeg setter stor pris på å kunne være med og bidra der det trengs, medgir han.

Ellers går det mye i å forsøke å holde seg oppdatert. Rieber holder Kapital. I tillegg leser han flere norske aviser, samt utenlandske publikasjoner som Financial Times og New York Times.

– Når man blir eldre, tror jeg at det å lese er en særdeles viktig aktivitet å ha med seg. Både for å holde hodet i gang, men også for å forstå den verden vi lever i.

– Sol, golf og rødvin er ikke noe for deg?

– Å joda. Jeg er svært glad i alle de tre tingene. Jeg spiller golf. Jeg setter også stor pris på en god rødvin. Solen liker jeg også. Livet må imidlertid inneholde mer enn det. Det er givende å være en del av noe som pulserer og vokser. Utover det kan du gjerne få med deg at solen skinner i Bergen i dag. Vi skulle gjerne hatt enda mer sol her.