Et viktig premiss for Økokrims beslutning om ikke å etterforske Erna Solberg og Sindre Finnes er at Finnes ikke kan sies å ha hatt ekstraordinær fortjeneste på eventuell innsideinformasjon.
Formelt hviler beslutningen på vurderingen av «sannsynlighet, proporsjonalitet (forholdsmessighet) og saklighet», altså «graden av sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold, og, i tilfelle, av muligheten for at en etterforsking vil kunne gi bevismessig avklaring av objektive og subjektive grunnlag for straffansvar», skriver Økokrim i sin begrunnelse.
Det kreves ikke «kvalifisert mistanke» for å iverksette etterforskning, men «det kreves ett eller flere holdepunkter for at det skal være begått en slik handling», og ikke bare «abstrakt mistanke», understreker Økokrim.
Hentet egne data
Økokrim mener videre at «lite eller ingenting er kjent» om transaksjonene, utenom tidspunkt, pris og volum. Økokrim har ikke funnet konkrete holdepunkter for at Finnes har mottatt innsideinformasjon fra Solberg. Økokrim har, i tillegg til opplysningene fra Finnes, også innhentet transaksjonsdata fra Finanstilsynet og VPS.
«Tvert imot peker omstendighetene og de opplysninger som foreligger, i retning av at Solberg ikke har hatt kjennskap til hvilke verdipapirer, tidspunkter, antall aksjer eller selskaper Finnes har handlet i», er konklusjonen.
– Tjente ikke mye
Økokrim skiller mellom mistanke på grunnlag av enkeltstående handler, «mens en helhetlig vurdering av investeringene ofte leder til en annen oppfatning».
«Etter Økokrims oppfatning er det intet påfallende med de gevinster Sindre Finnes har hatt», heter det, og det virker som Økokrim legger stor vekt på at Finnes ikke har tjent unormalt mye på sine handler_
«Gitt omfanget av Finnes' transaksjoner er det ikke holdepunkter for at han samlet har truffet påfallende godt med sine investeringer hva gjelder "timing"», heter det i vurderingen.
– Endret ikke verdiene
Heller ikke nærheten til viktige politiske beslutninger er i seg selv nok til å rokke Økokrims vurdering. Tvert imot er det «ikke overraskende» at Finnes investerte i selskaper som ble påvirket av regjeringens beslutninger.
« Myndighetenes faktiske kunnskap om enkeltforetak eller mulighet for å påvirke hvor staten ikke selv er eier eller kreditor, må likevel ikke overvurderes», mener Økokrim og slår fast at politiske vedtak ikke er ensbetydende med at aksjekursene endres.
Hegnar-advarsel
Økokrim går ganske detaljert gjennom alle børsnoterte selskap Finnes investerte i. I Nordic Mining i 2013 utelukker Økokrim ikke at det kan ha foreligget innsideinformasjon ved det første kjøpet, men dette er foreldet og dessuten for lite, 10.000 kroner, til å utløse etterforskning.
Finnes tjente godt på NEL, men eide ikke NEL-aksjer samtidig med myndighetsutspill som kunne berørt aksjekursen.
Økokrim ser dessuten på Finnes’ «veddemål mot norsk økonomi» da Norge stengte ned for pandemien. Her vises til Trygve Hegnars leder i Finansavisen 10. mars 2020, «Krisen har ikke engang begynt. Cash is king». Finnes både kjøpte og solgte aksjer, og har dermed ikke tydelig vist at han hadde forhåndskunnskap om nedstengingen, mener Økokrim.
Selv ikke investeringen i Nordnets «bear-produkt» knyttet til DNB, som posisjonerte ham for et kursfall i DNB relatert til statens oppfordring om utbyttestans får Økokrim til å hoppe. Finnes reduserte nemlig sin beholdning frem til 9. september 2020, da regjeringen gjentok sin oppfordring.
