Tirsdag ettermiddag klokken 15.30 falt Oslo Børs kraftig, og ved stengetid var hovedindeksen ned 2,1 prosent til 1.264,53 dollar. Oljeprisen hadde en nedgang på 2,7 prosent.
– Oljeprisen er under press, og de store oljeselskapene blir selvfølgelig påvirket. Equinor og Aker BP trekker ned, samt Hydro og Mowi. Sistnevnte ser ut til å få et lite tilbakeslag etter at Bakkafrost ikke leverte gode nyheter i dag. Så nedgangen vi ser nå er definitivt drevet av råvaremarkedet, sier Alfred Berg-forvalter Kristian Tunaal.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet trekker frem at risikopremien i oljemarkedet, som økte på grunn av konflikten mellom Hamas og Israel, nå har forsvunnet.
– Markedet ignorerer den geopolitiske risikoen og konsentrerer seg heller om de underliggende økonomiske indikatorene, som viser tegn på svakere global vekst og lavere etterspørsel etter olje. Dermed selger investorer av oljeaksjer, noe som er typisk i usikre tider, sier han.
Equinor endte ned 3,8 prosent, mens Aker BP og Vår Energi falt henholdsvis 4,4 og 3,9 prosent tirsdag.
Smitter over
Johannesen forteller videre at økt volum ved åpning i USA, sender ringvirkninger til Oslo Børs og oljeprisen.
– Det som skjer er det samme som i Norge; markedet reagerer og prisen faller enda mer på grunn av økt volum i handelen, sier han.
Kristian Tunaal er generelt sett optimistisk til aksjemarkedet, men selv om han har nordisk mandat følger han oljeprisen og Oslo Børs tett.
– Nå er Oslo Børs rimelig greit priset. Det er ikke nødvendigvis et røverkjøp, men prisene er fornuftige, sier han.
– Du virker ikke bekymret for at børsen er ned to prosent i dag?
– Nei, selv om det er litt demotiverende å se børsen falle med to prosent, er ikke den langsiktige trenden ødelagt av dette. Det er gode støttenivåer på verdsettelsen nå. De kortsiktige svingningene kan virke skremmende til tider, men det påvirker ikke det fundamentale bildet, sier Tunaal.
Venter ikke spiraleffekt
Ifølge analysesjef for råvarer i SEB, Bjarne Schieldrop, så er det i hovedsak to underliggende faktorer som preger oljemarkedet i dag.
– Det ene er at markedet ikke forventer at det blir noe spiraleffekt i Midtøsten av det som skjer i Gaza. Man kan aldri vite om det skjer eller ikke, men det er hvert fall sånn markedet priser det, sier han.
– Argumentasjonen er at Iran har mye å tape fordi de endelig er et land som produserer og eksporterer mye olje, i hovedsak til Kina. Da regner man ikke med hevnangrep fra Iran i regi av Iran.
Schieldrop peker også på estimatene for det globale oljemarkedet som skulle være i solid underskudd i hele fjerde kvartal, med omtrent 1,2 millioner fat pr. dag, etter solide underskudd i august og september.
– Hva markedsbalansen egentlig er her og nå er det ingen som virkelig vet. Man kan bare estimere og lage kalkyler på papir og si at vi tror det er sånn som det er.
– Hvis vi da ser på en del utviklingstrekk i oljemarkedet siden september, så ser vi at det er en del elementer som har falt tilbake, som gjerne er sterke hvis det er en underbalanse i markedet, og svake hvis det er en nøytral eller overbalanse.
Svakere økonomi
Schieldrop peker mot både første månedskontrakter og raffinerimarginer har svekket seg siden september, noe som indikerer at markedet ikke er så stramt som man trodde at det skulle være i fjerde kvartal, og at det er mindre press i produktoljemarkedet.
– Dette skulle vært sterkere om hypotesen vår om underskudd var riktig, men vi ser det motsatte. Man kan derfor stille seg spørsmålet om hva dette betyr, og om det er svekkelsen av den globale økonomien, sier han.
Analysesjefen trekker frem at den kraftige renteøkningen har vært en negativ medisin for verdensøkonomien.
– Det er bare USA som holder koken, men også der begynner man å se noen svake tegn. Alle forventer at global økonomi skal bremse ytterligere i 2024. Da blir spørsmålet, som vi nå ser i oljemarkedet, om dette er et tegn på at verdensøkonomien allerede har sakket farten betydelig, sier han.
