Flere lånekunder får problemer

Nær 4 prosent av boliglånsgjelden kan havne i problemer. Situasjonen er likevel langt verre for næringseiendom, mener Norges Bank.

PublisertPubl. 8. nov. 2023 09:30 | OppdatertOppd. 8. nov. 2023 09:47
Article lead
Visesentralbanksjef Pål Longva og komm.direktør Torild Lid Uribarri, Norges Bank Are Haram

Flere lånekunder vil få problemer med å håndtere sine lån, venter Norges Bank. Neste år stiger gjennomsnittlig boliglånsrente til 5,7 prosent, anslår sentralbanken. Det kan gi nesten 2 prosent av husholdningene problemer med å håndtere sinn gjeld. Disse utgjør rundt 4 prosent av den samlede husholdningsgjelden.

Dette er likevel en langt mindre trussel enn sårbarheten for næringseiendomsaktørene, mener Norges Bank. Ved et prisfall på 30 prosent, vil en fjerdedel av aktørene ha negativ egenkapital. 

Må kutte forbruk

Renteoppgangen gir forhøyet risiko «for at sårbarhetene i det finansielle systemet kan forsterke et økonomisk tilbakeslag», sier visesentralbanksjef Pål Longva i forbindelse med rapporten om finansiell stabilitet.

Økte renter gjør at flere av låntakerne kan få problemer med å håndtere lånene. Norges Bank tror likevel at de fleste klarer å håndtere de økte utgiftene. 

Renteoppgangen betyr likevel at flere må redusere sitt øvrige forbruk. Dette gjelder særlig husholdningene som har høy gjeld.

Gjennom pandemiårene har husholdningenes samlede finansformue økt, og det gir en buffer til å stå imot de økte utgiftene.

Høy lønnsomhet

Norges Bank er ikke bekymret over bankenes soliditet. Bankene har god margin til kapital- og likviditetskravene. Bankenes lønnsomhet er klart over gjennomsnittlige nivåer. Det er særlig innskuddsmarginen som har økt den siste tiden, ved at bankene har hevet innskuddsrentene tregt og mindre enn økningen i styringsrenten.

Skulle det bli store og brå fall i boligprisene, kan det likevel gi øke banktap.

Advarsel: Næringseiendom

Økte renter er samtidig et stort problem for næringseiendomsaktørene. 

«Dersom både leieinntekter og eiendomspriser skulle falle markert, vil mange foretak få problemer med å betjene gjelden», advarer sentralbanken. Flere foretak står uansett overfor økt refinansieringsrisiko fordi mye av gjelden forfaller de nærmeste årene. 

– Refinansiering kan utløse hastesalg, og dermed tap, advarer Longva.

I en undersøkelse av hva norske finansaktører frykter mest den nærmeste tiden, topper fall i eiendomsprisene. Dette er en større trussel for stabiliteten enn geopolitisk uro, faren for resesjon og alt annet. 

«Vår vurdering er at lån til foretak innen eiendomsbransjen utgjør størst risiko for finansiell stabilitet, særlig lån til næringseiendom», konkluderer Norges Bank. 

Dyr refinansiering

I 2024 ventes at rentedekningsgraden faller under 2 prosent, som er det historiske gjennomsnittet. Et vanlig krav ved refinansiering er at rentedekningsgraden er over 1,8 prosent. Norges Bank venter samtidig at avkastningskravet innen næringseiendom vil stige videre, og at eiendomsprisene vil falle noe videre. 

Det bidrar til at bankenes tap på utlån til næringseiendom vil stige.  Hvis alle næringseiendomsaktører skriver ned bokførte eiendomsverdier med 30 prosent, altså mer enn Norges Bank venter, vil nesten en fjerdedel av gjelden være i foretak med negativ egenkapital.

Samtidig understreker Norges Bank at mange næringseiendomsforetak har høyere egenkapital enn regnskapene viser. 

Lavere gjeld

Den gode nyheten i Norges Banks rapport er at sårbarhetene i det finansielle systemet ikke har økt. Her bidrar lavere gjeld hos husholdningene. Gjeldsbelastningen har sunket siden 2021, men rentebelastningen, altså hvor høy andel av inntekten som går til rentebetaling, har økt. 

Norges Bank venter svak, men positiv boligprisvekst det neste året, men medgir at usikkerheten er stor.