Den siste tiden har inflasjonen falt overraskende mye i USA, Storbritannia, eurosonen og Sverige. Og inflasjonen stiger overraskende mye i Norge.
Britisk inflasjon sank fra 6,7 til 4,6 prosent i oktober. Kjerneinflasjonen sank fra 6,1 til 5,7 prosent. Utslagene var mindre i USA, men utløste et voldsomt rally. Det var ventet en inflasjon på 3,3 prosent og en kjerneinflasjon på 4,1 prosent, mens de faktiske tallene var 0,1 prosentpoeng lavere.
I Sverige viste tallene tidligere i uken 6,5 prosent i stedet for ventede 6,7 prosent. Eurosonen har den siste tiden hatt svært lav inflasjon. Tysk inflasjon sank fra 4,5 til 3,8 prosent i oktober, mens eurosonens samlede inflasjon sank fra 4,3 til 3,9 prosent.
I Norge hoppet kjerneinflasjonen uventet opp fra 5,7 til 6,0 prosent i oktober. Viser dette at norsk inflasjon nå går sin egen vei, slik at vi ikke følger med i den klart synkende internasjonale trenden?
Ikke bare NOK
Mye av inntrykket skyldes at det er store svingninger fra måned til måned, mener norske økonomer. I september falt norsk inflasjon overraskende mye, etterfulgt av en like stor overraskelse motsatt vei i oktober.
– Men kjerneinflasjonen flater ut i Norge, mens den faller i andre land, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Vi måler kjerneinflasjonen annerledes enn andre land, hvor man tar ut matvareprisene. Det kan forklare noe, sier han.
Næringslivet bruker videre elektrisitet til spotpriser, der øvrige Europa bruker mer gass til langsiktige prisavtaler.
– Det gjør at det indirekte gjennomslaget fra energipriser via varekostnadene er mindre ute enn i Norge, sier Aamdal.
– Når utviklingen nå er annerledes også enn i Sverige, er kronekurssvekkelsen kanskje ikke en stor faktor. Samtidig har vi mer import av konsumvarer og innsatsvarer, så kronesvekkelsen gir et større underliggende push, som gjør at vi ikke kommer like raskt ned som blant annet USA og Storbritannia, tror Aamdal.
Hva med lønnsveksten?
– Er norsk lønnsvekst en kilde til høyere inflasjon enn i andre land?
– Lønnsveksten har vært klart høyere blant annet i Storbritannia enn i Norge, men i Norge har den har vært bredt basert og høyere enn i Sverige. Det kan forklare noe av forskjellen til Sverige, tror Aamdal, som ikke er overrasket over at kjerneinflasjonen har bitt seg fast i Norge:
– Jeg er mer overrasket over hvor fort kjerneinflasjonen kommer ned i andre land.
– Har Norge fortsatt høyere inflasjon enn eurosonen og USA om ett år?
– Ja. Kronekursen vil slå ut og lønnsveksten vil falle mer i andre land. Vi tror at norsk inflasjon skal ned, men kanskje først fra nyttår av, sier Aamdal.
– SSBs tall for inflasjonen på tjenester med mye arbeidsinnsats har vært en av de flateste av alle inflasjonsseriene. Selv tror jeg denne tallserien ikke fanger opp all dynamikken, og jeg tror på Norges Bank, som nå sier at mer av inflasjonen er innenlandsk generert. Det forklarer forskjellene til Sverige og eurosonen, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Han understreker samtidig at det ikke er nytt at Norge er i utakt med andre land.
– Men vi skal ikke se bort fra effekten av kronesvekkelsen, understreker han.
– Vi ser at butikkene endrer prisene raskere ved store kronekursutslag enn ved små. Det kan være en tendens til at butikkene i høst har endret sine priser mye etter høstens kronesvekkelse, og at de også tar høyde for utviklingen de venter i vinter.
– Bare tilfeldigheter
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er helt klar:
– Dette er bare tilfeldigheter. Den underliggende trenden i norsk inflasjon er avtakende.
Men også Jullum ser effektene av kronekurssvekkelsen:
– Inflasjonen i Sverige holder seg høyere enn i eurosonen og USA, og det er fristende å tro at det skyldes valutakursene. Nå er svensk og norsk inflasjon omtrent lik.
Det store bildet er uansett at inflasjonsdriverne, som internasjonale matvare- og råvarepriser, er på retur.
Dessuten understreker Jullum at underliggende inflasjon er mer enn de løpende KPI- og KPI-JAE-tallene.
– Norges Bank varslet at rentehevingen i desember kan bli avlyst hvis de blir tryggere på at underliggende inflasjon er på vei ned. Hver måned publiserer Norges Bank to egne indikatorer for underliggende inflasjon, trimmet snitt og vektet median, understreker Jullum.
I trimmet snitt fjernes de 10 prosent varer og tjenester med høyest og de 10 prosent med lavest prisvekst, «halene» i SSBs konsumpris-kurv. I vektet median måles utviklingen etter hvordan prisveksten er på medianvarene, altså varer og tjenester midt på fordelingen.
– Om vi skulle anta at Norges Bank legger like stor vekt på KPI, KPI-JAE, trimmet snitt og vektet median, er bildet helt tydelig: Trenden er på vei ned. Det er derfor vi ikke har endret forventningen til rentemøtet i desember, og venter uendret rente. Det er en betydelig sjanse for at inflasjonstallene for november overrasker på nedsiden, tror Jullum.
