Ledelse og styret i batteriselskapet Freyr gjør alt feil. Som en konsekvens, har aksjekursen det siste året falt 90 prosent. Det er markedets dom.

Freyr har lovet for mye, blant annet å bygge en gigafabrikk i Mo i Rana med flere tusen ansatte, selskapet har fått et par hundre millioner kroner i statlig støtte, som er sølt bort på fete styrehonorarer (pakket inn i et opsjonsprogram) og lederlønninger, og selskapet har gitt familiemedlemmer av ledelsen lønn og konsulentoppdrag.

Det er ikke bra i det hele tatt.

Likevel består den garantiordning på fire milliarder kroner som staten har gitt til finansieringen av fabrikken i Mo i Rana. Uten garantier ingen lån. Næringsminister Jan Christian Vestre sier at også garantier skal være markedsbaserte. Så i departementet sitter vel en byråsjef eller førstekonsulent og følger med. Freyer vil ikke få noe gratis.

Det er også lite tillitvekkende for departementet og Vestre at Freyr-ledelsen sier at det skal satses mer i USA fordi selskapet angivelig (og trolig) vil få mer subsidier der. Vestres syn er at Norge ikke vil være med i en slik subsidiekonkurranse.

Styreleder og medgründer Tom Einar Jensen og adm. direktør Birger Steen møter disse problemene med å fortelle aksjonærene, i et aksjonærbrev, at deler av ledelsen vil kjøpe Freyr-aksjer for å bevise at de tror på selskapet.

Dette er selvfølgelig null verdt så lenge man ikke vet hvem som skal kjøpe, og hvor mye de skal kjøpe.

Prinsipielt er det også slik at støttekjøp av aksjer blir gjennomskuet. Det kan være mer negativt enn positivt. Og uansett må det være noe mer enn de fillebeløp norske styremedlemmer pleier å putte i aksjer for å vise sin gode vilje.

I Freyr, hvor altså aksjekursen har falt dramatisk, har styremedlemmene og ledelsen en stor mulighet, hvis de får det til. Det kan bare gå oppover, tror de. De trodde vel ikke sine egne øyne da Freyr-kursen falt 50 prosent på to dager.

Nå vil vi se hvor mye Jensen og Steen har hentet i sparegrisen eller banken for å produsere batterier.