De gode nyhetene: Argentina valgte søndag Javier Milei til president med et stort flertall. Gatene i landets hovedstad Buenos Aires var natt til mandag fylt av unge velgere som feiret resultatet. Deres håp er at landets årlige inflasjon på 143 prosent vil bli stoppet før Argentina oppfyller kravet til hyperinflasjon med 50 prosent månedlig inflasjon.
De dårlige nyhetene: Den økonomiske historien til Argentina er unik fordi landet har klart å gå konkurs hele ni ganger etter løsrivelsen fra Spania i 1816. Argentinas økonomi var stabil helt frem til den store depresjonen i 1929. Landets siste beste år var sannsynligvis før starten av første verdenskrig i 1913, da det var regnet som det tiende rikeste i verden.
Det er mange små forskjeller på USA og Argentina som gjør at landene har endt opp med så forskjellige resultater for sine innbyggere. Noen av de enkleste er at USA har bygget en militær industri over 200 år gjennom både revolusjon, borgerkrig, verdenskriger og mer. I tillegg valgte USA å bygge landet ved at nybyggere fikk jord nok for en liten gård. Dette har gitt USA et godt utgangspunkt for å utvikle både landbruk og industri etter økonomiske kriterier.
I Argentina valgte landeierne å bli boende i byene, og de store gårdene ble drevet av ansatte landarbeidere. Etter andre verdenskrig valgte Argentina å satse på industriell selvforsyning. Dette var de ikke best på. Det gikk så galt at det gikk ut over det Argentina egentlig hadde naturlige forutsetninger for – landbruk – der produksjonen falt. Evita og Juan Perons styre av Argentina førte til at Andrew Lloyd Webber og Tim Rice kunne lage den verdenskjente musikalen «Evita», som er en tragisk historie om hva som skjer med et land når det ender opp med å bli styrt av dårlige ledere.
Inflasjonen som hele verden opplevde på 1970-tallet, gikk selvsagt sterkt ut over de svakest styrte landene, som Argentina, som fikk høye offentlige utgifter, store lønnsøkninger og ineffektiv produksjon. Sist inflasjonen kom ut av kontroll, endte det med militært diktatur. La oss håpe at Argentina klarer å unngå det denne gangen.
De stygge nyhetene: En dollarisering av Argentinas økonomi vil måtte begynne med en markedstilpasning av den offisielle argentinske pesokursen mot amerikanske dollar. Det betyr at det snart kommer en stor devaluering av den argentinske pesoen fordi den offisielle valutakursen på 353 må falle til svartebørskursen, som nå er på 1.000, for å bli vekslet om til amerikanske dollar.
Argentina har prøvd dette før, mellom 1991 og 2002, med president Carlos Menem, som hadde en peg-politikk med et mål om å holde den argentinske pesoen konvertibel mot amerikanske dollar nær en fast kurs. Det gikk bra helt til landets viktigste konkurrent på eksportmarkedet, Brasil, fikk problemer i Latin-Amerika-krisen i 1998, som senket landets valuta. Argentina klarte med stahet å holde egen valuta fast til amerikanske dollar helt til 2001/2002, men så sprakk det helt.
Næringslivet i Argentina har vært dollarisert i flere tiår. Det er blant landene som har lånt mest i dollar i forhold til landets økonomiske aktivitet. Det vil ikke merke så stor forskjell. Det vil imidlertid landets viktigste eksportsektor, landbruket, når Argentina begynner å bruke dollar og den begynner å svinge i utakt med Brasil. Nå ser både den brasilianske økonomien og Brasils valuta sterkere ut på papiret enn noen gang, men den amerikanske dollaren er på en syklisk høyde, og kan komme til å falle senere. Det vil være typisk for Argentinas økonomi at landets politikere har funnet en ny måte å skape uventede problemer for seg selv på om landets eksportinntekter faller med en fallende dollar et av de neste årene.