Raser mot ChatGPT-slakt:– Jeg ble så forbanna

Da Rystad Energys kjernekraftkonklusjon til 1,5 millioner kroner ble slaktet av ChatGPT fikk Norsk Industri ChatGPT til å slakte seg selv.

PublisertPubl. 1. des. 2023 07:55 | OppdatertOppd. 6. des. 2023 14:03
Article lead
FORBANNET: – Vår agenda er å finne det som fungerer. Kjernekraft er fortsatt interessant, men det ligger langt frem i tid. Det er et kvart århundre til slutten av 2040-tallet. Før det må vi gjøre sykt mye annet, sier Knut Sunde. Foto: NTB Scanpix

– Jeg ble så forbanna, sier direktør for bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri, Knut E. Sunde.

Han har kalt Finansavisen inn på teppet i NHO-bygget på Majorstuen etter artikkelen om at ChatGPT slaktet Rystad Energys oppsummering av egen rapport.

– Det har vært en kampanje mot rapporten fra folk som har ønsket å diskreditere den. Vi er uenige i at rapport og sammendrag ikke henger på greip, sier Sunde.

I innkallingen til møtet insinuerer Sunde at Norsk Kjernekraft-sjef Jonny Hesthammer har manipulert ChatGPTs oppsummering. Når Finansavisen anfører at både Nordea-strateg Robert Næss og Nordnet-analytiker Roger Berntsen har fått tilsvarende konklusjon, angriper Sunde premisset Hesthammer har lagt til grunn for ChatGPT-oppsummeringen.

Hesthammers premisser

NHO rykket ut basert på Rystads rapport og slo fast at «Kjernekraft er dyrt, og det er usikkert om SMR (små modulære reaktorer) vil gjøre det særlig billigere». Og: «Rystad anbefaler at Norge venter til SMR er bevist, før vi kan si om det er relevant i Norge». 

ChatGPT leste Rystad-rapporten slik når det ble sett bort fra Rystads oppsummering: «Private investorer ville ha potensial for konkurransedyktige investeringskostnader og stabile strømpriser på lang sikt».

– Hesthammer har matet inn ting som har påvirket svaret, argumenterer Sunde.

LA INN PREMISS: Norsk Kjernekraft-sjef Jonny Hesthammer fikk ChatGPT til å slakte Rystad-rapporten etter å ha tilføyd et par nødvendige premisser. Foto: M Vest Energy

Det er korrekt. Hesthammer ba ChatGPT fokusere på hvorvidt SMR ville være en god investeringsmulighet for private aktører i Norge. Han ba også om at oppsummeringen skulle vurderes i lys av den totale energimiksen i Norge.

– Det er en merkelig måte å angripe rapporten på, sier Sunde.

Næss og Berntsen fikk samme svar

Da Robert Næss første gang ga ChatGPT tilgang til Rystads oppsummering fikk også Næss slakt av kjernekraft i retur. Men da han ba ChatGPT se bort fra Rystads oppsummering og glemme tidligere instrukser var ChatGPT like positiv som da Hesthammer spurte.

Overfor Roger Berntsen oppfattet ChatGPT Rystad-rapporten svært positivt overfor kjernekraft. 

«For private aktører i Norge, uten tilgang til statlige midler, vil investeringsmuligheten avhenge sterkt av kostnadsreduksjoner og evnen til å utnytte både varme og strømproduksjonen fra SMR. Denne dualiteten i utnyttelse kan forbedre økonomien i SMR-prosjekter og gjøre dem mer tiltalende for private investorer, spesielt gitt behovet for billige og stabile strømpriser i en energimiks med høy andel av væravhengig kraft», heter det.

– Må gjøre sykt mye

Selv hos Norsk Industri oppsummerer ChatGPT Rystad-rapporten positivt: «Samlet sett antyder rapporten at SMR kan være en god investeringsmulighet for private aktører i Norge, men dette er avhengig av at teknologien modnes, kostnadene reduseres, og at det finnes en stabil regulatorisk og politisk ramme», heter det.

Så ber Norsk Industri ChatGPT vektlegge kostnader, statens rolle og tid til oppstart i stedet for Hesthammers premiss om å vurdere lønnsomhet for private aktører, samt å se i lys av samlet energimiks i Norge. Da er konklusjonen at det kan være utfordrende å gjennomføre slike prosjekter uten statlige inngrep, og at det typisk vil strekke seg over flere tiår.

– Styrken i Rystadrapporten er at den er empirisk i den forstand at de har spurt aktørene om hva som er realistisk og til hvilken kostnad, samt hvor langt frem i tid dette ligger. Dette passer ikke i Hesthammers bilde, sier Sunde.

– Vi vil bare ha mer kraft ellers kræsjer alt, og vi greier ikke klimakravene. Vår agenda er å finne det som fungerer. Konklusjonen er at kjernekraft fortsatt er interessant. Vi er absolutt åpne for det, men det ligger langt frem i tid. Det er et kvart århundre til slutten av 2040-tallet. Før det må vi gjøre sykt mye annet, sier Sunde.

Han har fått organisasjonens ChatGPT-ekspert til å gjennomføre revolverintervju av ChatGPT, hvorpå ChatGPT innrømmer at deler av oppsummeringen gikk utover det faktiske innholdet i rapporten.

Nødvendige premisser

Finansavisen ber ChatGPT om et sammendrag uten noen form for føringer utover å se bort fra Rystads oppsummering og appendiks. Da konkluderer ChatGPT med at rapporten mener dagens kostnadsnivå gjør kjernekraft ulønnsomt selv med perfekt prosjektgjennomføring.

– Hele utgangspunktet mitt var at premisset i oppsummeringen til Rystad var feil, og også frikoblet innholdet i rapporten. Det er god grunn til å stille spørsmål ved motivet til at dette ble gjort. Oppsummeringen var kanskje slik den måtte være dersom formålet skulle være å parkere kjernekraftdebatten i 15 år. Og ser vi på medieomtalen, så er det mange som trakk ut det som konklusjon, uten å reflektere over at premisset faktisk var feil, sier Hesthammer.

– Debatten og vår dialog med kommuner, stortingspartier, regjering og offentlige organer dreier seg utelukkende om utvikling av kjernekraft i privat energi, og eksplisitt uten bruk av subsidier. Det har så vidt meg bekjent overhode ikke vært en debatt om statlig eierskap og finansiering, sier han.

– Hvis jeg skulle lage en rapport hvor målet mitt var helt konkret at det skulle ende opp med et negativt resultat for kjernekraft i Norge de neste 15 årene, så ville jeg gjort to ting: Først ville jeg gjort en antakelse om at kjernekraft skal utvikles i statlig regi og ikke i privat regi, og at risiko derfor må elimineres. Dernest ville jeg ignorert hvordan kjernekraft bidrar til totaliteten for Norge gjennom forsyningssikkerhet, bevaring av natur og stabilisering av strømpriser.

– Ingen av disse premissene gir mening. Det første er direkte feil, mens det andre er meningsløst. Jeg noterer meg imidlertid at rapporten gjør begge deler, og da blir rapporten både feil og meningsløs. For å unngå at oppsummeringen skulle bli et bestillingsverk må det korrigeres for disse to premissfeilene. Først da kan rapporten oppsummerings på en nøytral måte.