Da Jarand Rystad la frem rapporten om hvilken energiform Norge skal satse på, var det som å kaste en fyrstikk i et lager med fyrverkeri.
Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland ved institutt for elektrisk energi på NTNU var raskt ute med sin konklusjon. Han kalte hele rapporten et bestillingsverk fra blant andre Fornybar Norge.
Og på X rykket han ut med følgende brannfakkel:
«Rystad Energys bestillingsrapport skulle legge kjernekraft dødt i Norge, men endte i stedet med å legge flytende havvind dødt».
– Prisen er helt feil
Nøland mener Rystad har malt seg inn i et hjørne ved å operere med det han kaller helt urealistiske kostnader for flytende havvind.
«Selv om de forsøker å fremstille flytende havvind optimistisk, har de en svært pessimistisk lærekurve. Denne kan de ikke trikse som de vil med etterpå når de finner ut at utgangsprisen er helt feil», skriver han.
– Jeg har brukt læringskurven til Rystad Energy. Rystad tror det blir 24 prosent kostnadsreduksjon fra 2023 til 2050. Deretter har jeg normalisert læringskurven ut fra utgangsprisen.
– Da har jeg brukt den samme utgangsprisen som DNV bruker, altså 235 øre pr. kWh.
– Det jeg viser da er at hvis vi skal tro på Rystads lærekurve fra dagens nivå klarer jeg ikke å få til annet enn at havvind ikke vil komme lenger ned enn 180 øre pr. kWh, sier Nøland.
Rystad Energys bestillingsrapport skulle legge kjernekraft dødt i Norge, men endte i stedet med å legge flytende havvind dødtJonas K. Nøland
– Falsk optimisme
Rystad bruker ifølge Nøland 109 øre pr. kWh som utgangspris.
– Jeg kan ikke vite at det er 235 øre pr. kWh. Hvis man bruker subsidienivåene Storbritannia har lagt på flytende havvind, er det 327 øre pr. kWh. Men jeg vil anta at 235 vil være nærmere virkeligheten enn de 109 ørene pr. kWh som Rystad Energy har hentet fra NVE. NVE bruker 117 øre, men de har 6 prosent diskonteringsrente, mens Rystad bruker 4, så det forklarer differansen dem imellom, sier Nøland.
– Min pitch er at jeg stiller spørsmål ved om Rystad tror havvind bare vil kutte 24 prosent frem til 2050. I så fall blir det rart å komme etterpå å si at havvind koster mye mer. Men det blir også rart å komme etterpå å si at kostnadsreduksjonene blir på 80 prosent. Jeg tror man selger inn falsk optimisme hvis man skal gå tilbake å tro på mer kostnadsreduksjon enn de har lagt inn, sier Nøland.
– Plukker det som passer
– DNV bruker 235 øre pr. kWh, og tror kostnadene vil bli kuttet med 80 prosent. Det er en veldig dramatisk læringskurve. Den tror ikke Rystad på, sier Nøland.
– NVE sier at deres tall kommer fra en rapport fra 2021, som ikke tar med de siste kostnadsøkningene. NVE har sagt at de skal endre tallene, men Rystad velger å bruke de tallene sammen med sin egen læringskurve, sier han.
– Men de baserer seg ikke på NVE når det kommer til kjernekraft. Ifølge NVE koster kjernekraft 66 øre, som blir til 78 øre pr. kWh etter inflasjon. Men ikke ifølge Rystad, for her har de valgt å lage en egen beregning. Det får det til å se ut som de selektivt plukker de tallene som passer budskapet de ønsker å få frem, sier Nøland.
– Har tatt livet av havvind
– Prisen Rystad bruker er basert på 2021-rapporten fra NVE. Sannheten ligger nok mellom 235 og 327 øre, sier Nøland.
– Og da mener du at Rystad har lagt flytende havvind dødt?
– Ja, Rystad-rapporten har tatt livet av flytende havvind under følgende forutsetning: Hvis de står inne for læringskurven med 24 prosent reduksjon i forhold til utgangsprisen. Mener Rystad at det stemmer, da betyr dette, hvis de ikke trekker det tilbake, at den rapporten som skulle legge kjernekraft dødt legger flytende havvind dødt.
– Jeg tror imidlertid de svarer at de ikke er så opptatt av hva flytende havvind koster i dag, men at det er viktigere at de treffer på prisen i 2040 til 2050. Det er ingen som klarer å spå noe så langt frem i tid. Det eneste ansvarlige vil være å sørge for at man har alternativer.
«Langt mer gjennomførbart»
Med utgangspunkt i prisen på 109 øre pr. kWh konkluderte ikke Rystad-rapporten slik Nøland gjør. Der klimatoppmøtet i Dubai har gått inn for en tredobling av kjernekraften frem til 2050 konkluderte Rystad Energy med at Norge bør vente til bransjen har bevist evne til å levere prosjekter i Europa på tid og kost. Det tilsier tidligst oppstart på 2040-tallet, mens mikrokraftverk sannsynligvis ikke vil være aktuelle i Norge før etter 2050.
For havvind derimot, konkluderer Rystad-rapporten slik: På tvers av alle disse parameterne, så er havvind langt mer gjennomførbart på mellomlang sikt, og sannsynligvis mer økonomisk på lang sikt.
Jarand Rystad har ikke besvart Finansavisens henvendelser i forbindelse med artikkelen.
