Diplomater, embetsmenn i EU-kommisjonen og MEP-er la natt til fredag siste hånd på EUs flaggskip, det såkalte Energieffektiviseringsdirektivet, og banet vei for et massivt program med renovering til grønne bygninger over hele kontinentet.
«Sjokkregning til boligeiere», skrev Finansavisen 14. mars i år. Huseierne varslet 500.000 til 1,5 million i klimaregning til norske boligeiere etter at Europaparlamentet hadde vedtatt strenge energikrav, som særlig rammer kalde land som Norge.
Men høy inflasjon og sterk politisk motstand, særlig gjennom høyreorienterte politikere som har tatt til motmæle mot grønn politikk foran valgene i Europa neste år, har myknet kravene.
– Vedtaket rammer ikke boligeierne umiddelbart, men de rammer landet. Totalmålet er det samme. Boligene skal ha netto null utslipp innen 2050, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne.
– Målet står fast
EU-vedtaket ble ferdigforhandlet natt til fredag.
«En av de siste gjenværende delene av EUs Fit for 55-klimapakke hadde møtt økende politisk motstand som et resultat av høye inflasjonsnivåer og økende høyreorientert skepsis til grønn politikk foran europavalg neste år», skriver Politico.eu i et nyhetsbrev.
– Målet står fast. Det er fortsatt at det skal være nullutslipp fra bygninger i 2050, altså energiklasse A. Men fleksibiliteten til landene er blitt større, sier Carsten Pihl.
Det EU har gjort er å sette opp krav til å redusere energiutslipp fra bygg. Vedtaket betyr at det skal være 16 prosent kutt i energibruk fra 2020 til 2030. Og så skal man ha nådd 20-22 prosent frem til 2035. Deretter skal det gå videre til 95-100 for å komme til netto null i 2050.
Kravet til næringseiendom er noe strengere. Her skal minst 16 prosent av byggene med dårligst energiklasse renoveres innen 2030, økende til minst 26 prosent innen 2033.
Alle skal bidra
– Det var et spørsmål knyttet til om man skal ta kuttene i energiklassene, hvilket vil si å kutte alle boliger med energiklasse F og G. Men det har de gått bort fra. Halvparten av kuttene skal komme i de dårligste boligene. Den andre halvparten kan tas fra andre energiklasser, sier Pihl
– Det betyr at hvis man har et TEK10-hus med energiklasse C, og setter inn varmepumpe, vil redusere tilført energi fordi varmepumpen ordner bedre økonomi. Det teller med i de norske kuttene. Dette matcher forholdsvis godt med regjeringens handlingsplan for kutt der det skal reduseres med 10 TWh fra bygg frem til 2030, sier han.
Han legger til at 10 TWH nok er litt for lavt i forhold til disse kuttene, men det er vanskeligere i Norge på grunn av den høye elbilandelen.
– Forbruket knyttet til lading av elbiler må skilles ut for at vi skal vite på hvilket nivå vi befinner oss, sier Pihl.
– Må ha store gulrøtter
Ciarán Cuffe, som leder parlamentets arbeid om lovgivningen har uttalt at hun forventer en plenumsavstemning om reglene i løpet av våren neste år.
– Det EU legger frem, og det regjeringen har sagt skal være ambisjonene for Norge, er forholdsvis matchende, sier Carsten Pihl.
– Hva mener du er de viktigste lettelsene?
– Det viktigste er at det ikke vil være en hard deadline for alle. Det var diskutert å ta bort energiklasse F og G. Det er ikke aktuelt nå. Vi skal bare regne på nedgangen for hele landet.
– Slikt sett er det lettere for den enkelte boligeier selv om landet som helhet skal kutte like mye. Ambisjonene er de samme, så det betyr at gulrøttene må være store fordi man ikke har riset bak speilet, sier han.
– Det gir mulighet for at folk kan planlegge. De kan begynne med vinduer og etterisolering, og på den måten være med på kuttene. Men det gjør også at vi fra norsk side må bruke regjeringens handlingsplan for å få til energikutt. Myndighetene må raskt på banen med en pakke for hvordan de skal støtte opp om dette. Det vil si hvordan de skal gi tilskudd eksempelvis i form av momsfradrag eller direkte støtte til dem som ikke har råd, og som kanskje bor steder det ikke vil svare seg å gjøre slike investeringer.
– Ingen hard cut
– Det blir ikke tvunget kutt i første runde, altså ingen «hard cut», men alle må forberede seg for endringer de neste 10-15 og 25 årene. Det må man regne med, sier Pihl.
Det ligger også unntaksklausuler inne, som at hytter som er i bruk mindre enn fire måneder i året, og som bruker mindre energi enn 25 prosent av normalt forbruk. Hyttepalasser kan følgelig bli rammet, men ikke en vanlig hytte. Det er også unntak for vernede bygg og unntak for bygg som teknisk og økonomisk er vanskelig å gjøre noe med.
– Vår oppfordring til norske myndigheter er å se hvordan dette skal gjøres i praksis. Vi har en utfordring med et langstrakt land med hus som ligger steder det er veldig kaldt og der du aldri får igjen for etterisolering, så man må se på hvordan det skal forhandles på unntaksbestemmelser. Det er imidlertid ikke så mye å forhandle på totalforbruket, sier han.
– Vårt ønske til regjeringen er å harmonisere energireglene i Norge med de europeiske, og raskt komme opp med tiltakspakke for tilskudd. Vi er også redde for å slippe opp for håndverkere som kan gjøre jobben. Hvis vi venter frem mot 2030 med å ferdigforhandle blir det vanskelig.
