Den gode nyheten er at inflasjonen er på vei ned, og at neste renteendring derfor blir et rentekutt. Den dårlige nyheten er at rentekuttene ikke akkurat står i kø, og at økonomien blir temmelig kjølig de neste par årene, om NHOs ferske prognoser slår til.
Nå faller inflasjonsforventningene, konstaterer sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Han venter at sentralbankene kan kutte rentene raskere enn hittil ventet, men tror at høy kapasitetsutnyttelse vil gjøre at det tar tid å få inflasjonen helt ned på målene.
For Norge betyr dette:
Privat konsum vil knapt stige, boligprisene faller videre, arbeidsledigheten øker og bedriftene venter forverring i både sysselsetting, lønnsomhet og investeringer.
NHOs prognoser
| 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | |
| Privat forbruk | 6,2 % | −1,2 % | 0,5 % | 1,4 % | 1,7 % |
| Offentlig forbruk | 1,1 % | 2,2 % | 1,4 % | 1,5 % | 1,5 % |
| Oljeinvesteringer | −7,2 % | 10,0 % | 6,0 % | −2,0 % | −2,0 % |
| Boliginvesteringer | −1,4 % | −15,4 % | −10,6 % | −0,7 % | 2,0 % |
| BNP | 3,0 % | 1,0 % | 2,7 % | 1,7 % | 0,8 % |
| Fastlands-BNP | 3,8 % | 1,0 % | 1,0 % | 1,5 % | 1,6 % |
| Registrert ledighet | 1,8 % | 1,8 % | 2,5 % | 2,5 % | 2,3 % |
| KPI | 5,8 % | 5,5 % | 3,9 % | 3,4 % | 2,9 % |
| Boligpriser | 5,2 % | −0,6 % | −1,1 % | 1,1 % | 5,2 % |
Kilde: NHO |
Låner oljepenger
På toppen av dette, har regjeringen og støttepartiet SV finansiert årets og neste års statsbudsjett ved å skyve inndekningen foran seg.
«Budsjettet for 2023 har medført at det fremtidige inndekningsbehovet vil øke. Budsjettet ble delvis finansiert med økte midlertidige skatter og uttak av utbytte fra statlig eide selskaper. (...) Forhandlingsresultatet med SV resulterte også i at neste års budsjetts utgiftsvekst delvis finansieres med midlertidige inntekter,» skriver Dørum, som mener at deler av 2024-avtalen også svekker arbeidslinjen.
Den ekspansive finanspolitikken er imidlertid én av få faktorer som trekker aktiviteten opp, isolert sett. Også økte oljeinvesteringer bidrar til høyere aktivitet. For resten av bedriftene ser det dårlig ut. For første gang på tre år er det nå flere som mener at nåsituasjonen er dårlig enn god.
Lavere inflasjon og rente
Dørum argumenterer for at tolvmånedersvekst i konsumprisene kan være et dårlig mål på inflasjonspresset nå. Hvis man i stedet for å vekte tolv måneder likt, legger størst vekt på de ferskeste målingene, ser det ut som prispresset avtar raskere.
Målt på denne måten er «riktig» kjerneinflasjon ikke 5,8 prosent, som i SSBs ferske novembertall, men 4,9 prosent, altså nesten 1 prosentpoeng lavere.
Omtrent samme inntrykk får man om man ser på tremåneders glidende gjennomsnitt i stedet for tolvmånedersveksten.
Samtidig er forventningene at de store sentralbankene ute er ferdige med sine rentehevinger, slik at Norges Bank ikke trenger å heve renten mer for å opprettholde en gitt rentedifferanse. Mot dette kommer en svakere krone enn ventet, men også lavere aktivitet enn Norges Bank har lagt til grunn.
«Totalt sett taler dette for at Norges Bank ikke hever styringsrenten videre på rentemøtet nå i desember,» mener Dørum.
Rentekuttene står likevel ikke i kø. Ved utgangen av 2026 venter Dørum en styringsrente på 3,25 prosent, ned bare 1 prosentpoeng i løpet av tre år.
Enda svakere krone?
NHOs prognoser viser at kronesvekkelsen i praksis er over, og at 2025 og 2026 gir en forsiktig styrking. Men hva hvis kronen svekker seg med nye 10 prosent?
Et resultat ville være 3 prosent økt tradisjonell eksport, men også 0,7 prosentpoeng høyere inflasjon i løpet av to-tre år. Bedre eksportvilkår vil løfte lønnsomheten i industrien, og slå ut i 1,5 prosent høyere lønn i løpet av 2026. Dette er noe mindre enn den samlede inflasjonsøkningen underveis, slik at reallønnen svekkes totalt sett.
Utslagene i lønnsomhet av en kronesvekkelse varierer mye mellom næringene. Sjømat er en næring hvor bedriftene svarer at en svakere krone vil løfte lønnsomheten.
