Han var en av landets mest omsettende og profilerte eiendomsmeglere. Nå, etter å ha vært ute i fem år, er han på full fart inn i manesjen igjen. En manesje hvor rønne beskrives som sjarm, sjarmerende betyr lite og bad endrer karakter til spa i annonsene. Bildene er tatt med så vid vinkel at selv en hybelkomfyr fremstår som et redskap på et storkjøkken. Stilleben-bilder av glass med champagne på et sølvfat er gjerne akkompagnert av blinis og russisk kaviar.

Men da bransjekolleger kranglet om tittelen «Champagnemegler», sto Tinholt på sidelinjen og bare ristet på hodet.

Det nærmeste Tinholt kom champagne under oppveksten, var altervin.

– Jeg vokste opp i et kristent hjem, men min far og en håndfull andre menn synes kirken var for konservativ, så de bygget et bedehus på dugnad. Det var så stort at de leide ut kjelleren til den lokale banken. Snakk om kremmer-snekkere!

Han vokste opp på et småbruk, i bedehusmiljøet mellom Skien og Porsgrunn på stedet Herre. Han var attpåklatten, som mest sannsynlig ikke skulle blitt født. Faren var 52 og moren 46 da han kom til verden som fjerdemann, langt etter de andre i søskenflokken.

– Jeg hadde en fri oppvekst med det som fungerte som tre mødre og to fedre. Trygt og godt. Jeg passet sauer, gikk i skogen med onkel, var engasjert i frivillighetsarbeid, velforeningen og korpset.

Etter å ha vært gjennom hele kornett-rekken fikk han prøve trommer, og ble en habil trommis som trakterte stikkene både på Smuget og i storband.

Tapte mye under finanskrisen

Men det var ikke musiker han skulle bli. Ei heller fotograf, selv om det kunne se slik ut en stund. Han hadde separatutstilling på Fornebu og fikk solgt fotografiene for «overraskende mye penger», for å sitere ham selv.

– Jeg var på vei til å bli ingeniør med fagbrev, likte skolen godt og begynte på en linje i Skien som det var litt vanskelig å komme inn på. Når vi var ferdige, sto Statoil og Norsk Hydro klare med jobbtilbud.

Allerede etter det første året ville Norsk Hydro ha ham som lærling, og Tinholt følte seg presset til å si ja. Ennå var ikke interessen for eiendom tent, men det skulle snart skje. Han kom ved en tilfeldighet inn i klesbransjen, og fikk raskt ansvar for etablering av butikker og alt hva det medførte av eiendomsarbeid for butikkene.

– Da ble jeg interessert i eiendom. Planen var å bli utbygger, men jeg skulle jobbe noen år som megler først, så jeg studerte på BI.

Etter noen år som megler ringte Nils Nordvik. Han lurte på om Tinholt ville bli partner sammen med Gregers Barman Gabrielsen.

– Det var helt fint for oss. Nils hadde jo navnet.

I Nordvik & Partners ble han lenge, og Tinholt ble etter hvert blant landets mestselgende meglere. Men under finanskrisen gikk det alvorlig galt. På Lagåsen er Tinholt nabo med Jens Ulltveit-Moe. Med unntak av en offentlig krangel om Fornebu Hovedgård, er de to gode naboer som hjelper hverandre. Og da Ulltveit-Moe lastet opp i gruveselskapet Crew Gold-aksjer gjorde Tinholt det samme. Men ikke for penger han hadde. Han giret opp investeringen maksimalt, og alt gikk tapt. Det ble bekmørkt.

– Jeg lå på gulvet og gråt. Og som insolvent kunne jeg heller ikke jobbe som megler. Det var min store skrekk; at kone og barn skulle bli husløse. Men jeg hadde jo ikke noe valg, jeg måtte opp å stå igjen.

Det ble 16-timers dager med beinhard jobbing. Og hardt arbeid over tid lønner seg. I tillegg hadde hovedeieren av Nordvik & Partners strandeiendommen i Dicks vei på Lagåsen. På grunn av den, valgte bankforbindelsen Aurskog-Høland å låne ham penger.

Prøvde seg som utvikler

I 2016 var det bonanza i eiendomsmarkedet. I Oslo steg prisene med over 23 prosent, og sammen med kompanjong Sara Trier snakket han igjen om å heller drive med eiendomsutvikling.

– Vi så at mange hadde god suksess, og vi fikk med oss Bryn Invest på laget. På tampen av 2017 startet vi Tinholt Eiendom. Det var veldig gøy det første halvannet til to årene og vi gjorde flere gode dealer, men vi var på et ukjent territorium.

Og det er flere «men» enn det ukjente territoriet. I tillegg til fotografhobbyen har Tinholt også en makrohobby han bruker mye tid på. Planen med å utvikle småhus forsvant, byggekostnadene økte med 30 prosent, renten gikk raskere opp enn forventet, det ble krig…

– Makrobildet i verden ga meg en virkelig dårlig følelse av at det mest sannsynlig ikke ville bli full fest fremover. Dette var i julen 2021, og i tillegg var det pandemi. Vi hadde brukt 600 millioner kroner på innkjøp som skulle gi i underkant av 2 milliarder kroner i salg. I begynnelsen av 2022 solgte vi ut to tredeler av porteføljen. På enkelte eiendommer måtte vi ta tap. Jeg har brukt mye av dette året på å rydde opp og kutte kostnader. Boligutvikling fremover er for spesielt interesserte.

Tre av prosjektene solgte han til Bryn Invest, som fortsatt sitter langsiktig igjen med dem. Som utvikler er Tinholt blitt mange erfaringer rikere. Flere av dem kunne han vært foruten:

– Prosessen rundt saksbehandlingen er så uforutsigbar, og i mange tilfeller feil. Hadde jeg oppført meg slik som megler, ville jeg blitt fengslet. Det er noe fundamentalt galt, prosessen trenger ikke ta så lang tid og det er heller ingen form for dialog, sier han med trykk på ingen.

Spår rekyl

Når Tinholt nå går tilbake som megler og starter meglerkontor med samme navn, er det ikke et sololøp:

– Jeg hadde aldri turt å begynne igjen uten Sara Trier. Hun er særdeles dyktig, har sans for eiendom og skal være daglig leder.

Tinholt skal videreutvikle meglerkonseptet Nordic Corporate Bank startet, med Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Knut Ugland på eiersiden. Også Jan Ivar og Erik Petter Nygaards Bryn Invest er med som eiere. De to grupperingene har 18 prosent av aksjene hver. Tinholt og Trier har de resterende 64 prosentene.

– Vi rigger skuta nå og skal megle nytt, brukt og næringseiendom. Vi sikter oss også inn mot det nordiske markedet. Med dagens kronekurs får en danske cirka 40 prosent rabatt på boligkjøp i Norge.

Men mye nybygg blir det neppe i porteføljen til Tinholt med det første. I hovedstaden er det ikke blitt igangsatt færre boliger på 24 år. I årets tredje kvartal ble det gitt 82 igangsettingstillatelser, og ti nye boliger ble fysisk igangsatt. På landsbasis selges mellom 25.000 og 30.000 nybygg i året. Fasit for i år ender et sted mellom 10.000 og 12.000.

– Nyboligsalget er en tidsinnstilt bombe. Den demningen kommer til å briste, og om noen år kommer nordmenn til å rive seg i håret og si: Hvorfor kjøpte vi ikke da? Det kommer til å bli dyrere fremover. Noe av det bedre du kan kjøpe nå, er nybolig. Utviklerne trår vannet og selger i null eller med tap for å holde hjulene igang, sier Tinholt, i det han avviser nok en oppringing. Telefonen hans er nærmest rødglødende.

– Med så høy inflasjon er det jo i prinsippet gratis å låne penger. Det er et ideelt tidspunkt å kjøpe bolig nå.

– Også for utleie?

– Ikke hvis du er ute etter direkteavkastning. Det klarer du ikke med mindre du nesten er av Tollefsen-kaliber. Men markedet skal opp, så du får verdistigningen.

– Når?

– Mest sannsynlig første kvartal 2025. Og jeg blir ikke overrasket om det blir enda bedre enn folk antar. Markedet vil komme som en rekyl som en direkte effekt av at det bygges altfor få nye boliger nå.

Kjøpte militæranlegg usett

Tinholt har en godt temmet ADHD, og innrømmer gjerne at han er utålmodig, liker action og kjeder seg lett. Etter å ha solgt familiehytta på Hafjell, ville han plassere gevinsten i noe stort nord for Trondheim.

– Hvis en fritidseiendom dobler seg på tre år, er det bare å selge. Det er et godt råd, sier han og fortsetter:

– Minstemålet var 25 mål og som en ode til oppveksten, drømte jeg om å kjøpe en bondegård. Så dukket det opp noe jeg mente å dra kjensel på fra min tid i Forsvarsdepartementet.

Det var en tomt på Andøya, tvangssalg av et hull i veggen, to måneder etter at Putin hadde tatt seg til rette i Ukraina. Strømmen var slått av, døren låst, og heller ikke takstmannen hadde kommet inn.

Tinholt fikk tilslaget for en liten sum og var spent da han åpnet den tunge døren, etter en budrunde som varte et halvt år. Det viste seg å være et gedigent militæranlegg på nesten 10.000 kvadratmeter inne i fjellet. Hallen ble bygget i 1988 og sto ferdig i 1991. Byggekostnaden var på 1,3 milliarder kroner, den kalde krigen nærmet seg slutten og Sovjetunionen gikk gradvis i oppløsning.

– Opprinnelig var fjellhallen utviklet for å beskytte Norge mot det som måtte komme fra Russland fremover. Dagens byggekost anslår Tinholt til minst det dobbelte i dag.

– Hva skal du bruke det til?

Tinholt, som ikke har vanskeligheter med å finne ord, veier dem nå med gullvekt.

– Det viste seg at anlegget er i langt bedre forfatning enn vi trodde. Med god hjelp av Jørn Albrigtsen har vi tømt hallen for 200 tonn søppel, og nå pusser vi opp og har kjøpt nye strømkabler. Mange trodde at jeg skulle bygge en datahall og begynne med krypto, men det vi er i ferd med å få til er å etablere et av Europas største AI-senter. Nå er det svært tunge interessenter i både inn- og utland på banen, men jeg ønsker at dette forblir på norske hender.

Med seg på teamet har han fått bekjente med spesialkompetanse; Vidar Saltkjel og Sindre Kvalheim, samt et samarbeid med Andøya Space. Han presiserer også at hallen eies privat, og det kommende firmaet hans har planer om å bygge boliger til Andøyas nye beboere.

– Denne hobbyen er i ferd med å bli riktig så spennende. Faktisk langt mer spennende enn å være hobbyfotograf. Men akkurat nå kiler det mest i magen fordi jeg skal tilbake i meglerbransjen i et marked som er relativt krevende akkurat nå. Her er jeg på hjemmebane, og jeg er klar. Bare gi meg et par uker til!