Det sa nylig kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da det ble kjent at norske elever aldri før har prestert dårligere i snitt i matematikk siden Norge kom med i utdannelsesprogrammet Pisa for 23 år siden.

Nær én av tre er på laveste mattenivå, et så lavt nivå at de er lite skikket til å mestre matte i videregående. Nytt norsk mattesjokk, konkluderte VG.

Men for gründeren av House of Math, den tidligere skoletaperen Vibeke Fængsrud (45) som har gjort matte til big business, kom de eksepsjonelt dårlige matteresultatene på ingen måte som noe sjokk.

Og hvis kunnskapsminister Nessa Nordtun virkelig vil vite hvordan hun kan snu utviklingen, trenger hun ikke slippe på så mye som en tier for å få innsiktsfulle avhandlinger fra Fængsrud, som selv strøk i matte og dumpet på videregående, før hun tok seg sammen og endte opp som student på Blindern, Harvard og Stanford.

For så å slå seg opp innen privatundervisning i matematikk og bli hele Norges mattedame, med investorer som Christian Ringnes, Arne Blystad, Ola Mæle, Svein Støle, Pål Hveem og Christer Tunold i ryggen.

– Norge får dårlig avkastning på pengene

– Hvorfor vi er så dårlige i matte i Norge? Fængsrud tygger ikke lenge på spørsmålet. – Du vet, nød lærer naken kvinne å spinne, sier hun og blunker. – Men vi har ikke så mye nød her i landet.

– Det som er spennende, fortsetter hun ivrig, er at det er en korrelasjon mellom hvor vanskelig stilt et land er, og hvor mye fokus det har på realfag. Hvis du ser mot Norge, så er vi det landet i verden som bruker mest penger på utdannelse pr. elev, men likevel hadde vi størst tilbakegang blant OECD-landene når det gjelder matte, antakelig fordi vi har mindre fokus på realfag. Her er utdannelsen gratis, vi tar ting for gitt, og det ordner seg uansett. Da fremstår ikke matematikkunnskaper like viktig. I andre land, derimot, er matematikk og disse stem-fagene (science, technology, engineering og math, red. anm.) høystatus. Veien til et godt liv har ofte gått gjennom det å være god i realfag.

Dette er også nå i ferd med å skje i Norge, mener Fængsrud.

– Hvis du er god i realfag, vil arbeidsmarkedet i fremtiden ligge åpent for deg, forever, sier hun med trykk på det siste. – Årsaken er at Norge innen 2030 vil mangle 40.000 arbeidsplasser innen stem-fagene. Allerede i dag er det nesten to ledige arbeidsplasser til hver arbeidsledige, men vi greier ikke å fylle de ledige jobbene fordi vi mangler riktig kompetanse. Jo mer teknologisk og digital verden blir, desto mer teknologisk kunnskap og kompetanse trenger vi. Og språket i teknologisk kunnskap og kompetanse er matematikk, fastslår Fængsrud.

– Mens matematikken tidligere var for matematikere, ingeniører og mattelærere, er den nå for alle. Minstekravet har aldri vært så høyt som det er nå. Nå slipper ingen unna.

Forventet levealder 12 år

Selv vokste Fængsrud opp ved Ammerudskogen, helt inntil Marka i Groruddalen, med hardtarbeidende foreldre som jobbet både sent og tidlig.

– Jeg er født med hjertefeil og en forventet levealder på 12 år, så jeg har alltid vært veldig takknemlig for å få leve. Men jeg var nok det mange ville ha kalt en frekk unge, forteller Fængsrud da Kapital møter henne på kontoret til House of Math på Frogner i Oslo, hvor et tyvetalls ansatte sitter i åpent kontorlandskap og mekker på selskapets raskt voksende matteportal.

Fængsrud bruker ord som “maur i buksa”, “livlig sjel”, “snill pøbel” og “rar” når hun skal beskrive seg selv som barn. Det siste insisterer hun på at hun fortsatt er.

– Jeg var ganske uregjerlig. Ble tatt i røyking allerede i andre klasse på barneskolen, og i femte klasse bestemte alle foreldrene til venninnene mine at jeg ikke skulle være sammen med dem fordi jeg hadde så dårlig innflytelse.

– Ble du utsatt for kanselleringskultur som barn?

– Ja, det var kjiper’n. Men det går over det også.

La inn fasttelefonlinje på rommet sitt

– Jeg fant nok på mye spik som barn, fortsetter Fængsrud i en selvransakende tone. – Jeg er veldig takknemlig for at mamma og pappa aldri gav meg opp.

For unge Vibeke nøyde seg ikke med å bare bygge hytte i trærne og krige i Ammerudskogen. I garasjen fant hun husmaling som hun brukte til å male badmintonbane i gaten, til naboenes store ergrelse. Naboenes trær gikk dessuten med til å lage håndball- og fotballmål. Og da hun i en alder av 12 ikke fikk fasttelefon inn på rommet sitt, fikk hun tak i en teleledning som hun tok med seg opp på loftet, boret hull i taket, dro ledningen igjennom og satte på et støpsel.

– Men fortsatt hadde jeg ikke telefon, så da den stadig forsvant fra stua, tok det ikke lang tid før foreldrene mine forsto hva jeg hadde gjort. Men det endte godt det også. Da fikk jeg egen telefon selv.

Ble aldri sett 

På husets TV zappet unge Fængsrud mellom NRKs Kunnskapskanalen og Fun Factory.

– Jeg elsket at folk fra universitetet holdt forelesninger på TV. Alle var opptatt av at dette med matte var veldig vanskelig, men jeg tenkte at det kunne da ikke være så jævlig vanskelig. Og da ble jeg veldig opptatt av at dette måtte jeg bli veldig god på.

– Men hvordan blir man god på skolen? Hvordan leser man til prøve? Hva er god studieteknikk? Ingen hadde hatt tid til å lære meg det, så det har nok gjort at jeg er ekstremt uredd for å prøve. Hvis jeg feiler, og det har jeg gjort endel ganger i livet, er det bare å reise seg og prøve en gang til.

Fængsrud forteller at hun i femte klasse, mens hun var ivrig opptatt med å kaste håndball, spille fotball og trene hver dag, hadde akkumulert så mye kjeft for ikke å gjøre lekser at hun én dag bestemte seg for å ta et skikkelig skippertak.

– Jeg fikk ånden over meg og gjorde 13 sider i matteboken. Jeg var så stolt. Jeg hadde funnet en måte å gjøre det på. Endelig skulle jeg også få skryt. Men det eneste jeg fikk høre av lærer’n var: “Men hva skal du gjøre i timen nå, da?”

Vibeke på ti fikk da det hun trodde var en glitrende idé: – Jeg skulle aldri gjøre lekser igjen. Jeg forsto ikke at det bare var ris til egen bak. Tiåringer er jo ikke alltid så smarte. Og derfra ble det krig. Jeg har aldri hatt en lærer som har sett eller skjønt meg.

Men håndballtrener Loyd Aasen, han så unge Vibeke. – Han hadde godhet for meg. Jeg har mye å takke ham for. Til ham kunne jeg spøke med at det hang bilder av meg på et dartboard på lærerværelset.

Fængsruds pappa sa dessuten noe til henne som hun aldri glemmer og har tatt med seg videre i livet: “Vibeke, gode unnskyldninger kan gi forståelse, men vær klar over at de aldri endrer resultatet.”

Ville gå på eliteuniversitet

På et tidspunkt fant Fængsrud selv ut at strategien med ikke å gjøre lekser ikke var spesielt vellykket. Hun humpet seg gjennom ungdomsskolen. Drømmen var en master i matte, og hun ville gå på verdens beste universiteter.

– På et tidspunkt ble jeg tatt ut på en elitegruppe i matte, men lærerinnen som hadde elitegruppen skulle gjøre alt så vanskelig. Jeg skjønte rett og slett ikke hva hun sa. For eksempel slet jeg med ord som subtraksjon og multiplikasjon. Jeg ble stoppet av lingoen. Hvorfor kan man ikke bare si minus og ganging? Jeg har aldri skjønt hvorfor man skal gjøre det så vanskelig hvis det er mulig å gjøre det lett.

Fængsrud ba derfor om å dumpe elitegruppen og heller få starte på gruppen med middels gode elever. Og det fikk hun.

– Der var det en lærer som sa ganging og som snakket til oss på en måte vi forsto. Problemet var at jeg ikke ble mer opptatt av å gjøre lekser da heller. Så det hjalp jo ingenting. Men det var gøy å få anerkjennelsen av å kunne bli tatt ut på en elitegruppe. Da visste jeg i hvert fall at jeg hadde noe å bjuda på.

Dumpet videregående skole

Og bjuda på, det gjør Fængsrud til gagns. Da hun hadde kommet til videregående, hadde hun flere jobber ved siden av skolen og så liten tid til å gjøre lekser at hun endte med null i økonomi og en ener i matte, begge deler strykkarakterer.

– Det gikk bare på totalt manglende innsats. Jeg jobbet, og jeg fokuserte på å tjene penger.

Så, plutselig i en tysktime, foran hele klassen, sa tysklæreren noe sånt som “du kan jo ingenting!"

– Jeg husker at jeg tenkte: Hun har jo helt rett! Jeg kan ingenting.

Det endte med at jeg gikk inn til rektor, som for øvrig ikke likte meg selv om jeg hadde samlet inn penger til kreftsyke barn på vegne av skolen, og ba om å få dumpe andre klasse, for jeg kan jo ikke noe. Og så gikk jeg andre gym en gang til. Denne gangen i språk-, kunst- og kulturklassen.

Ved siden av skolen jobbet Fængsrud blant annet med å pakke sluttsedler hos Norse Securities hvor hun raskt fikk innblikk i en høytempo finansverden. 

Etter foreldrenes skilsmisse ble hjemmesituasjonen svært vanskelig, og Vibeke ble kastet ut.

– Det endte med at jeg i en lang periode bodde i bag og hoppet fra sofa til sofa hos gode venner. Når folk ble drittlei meg, hoppet jeg bare til neste sofa.

VGS endte til slutt med det Fængsrud beskriver som “full spredning” på karakterkortet.

Gucci-veske og høye hæler på Blindern

Deretter gikk turen til BI.

– La oss være ærlige: Det er vanskelig å gå på BI når du ikke kan brøk engang. Det er vanskelig å skjønne finans når du ikke kan matte, ja, økonomi i det hele tatt, så etter halvannet semester forsto jeg at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Men jeg hadde lyst til å studere. Jeg ville ha en master, og jeg ville studere matematikk, selv om det er enda mer idiotisk enn økonomi når du ikke har grunnkunnskapene, men det var nå engang det jeg ville. Og heldigvis for meg var det ikke så mange andre som ville det, så på matematikkstudiet på Blindern tok de inn hva enn de fikk inn døra på den tiden.

– Du kan tenke deg da jeg spradet over brosteinen på Fredrikkeplassen med Gucci-veske over armen og i høyhælte sko. Hallo, hallo. Jeg skal studere matematikk! Vet du hva? Det var en kar som sto opp i etasjen der, så ned og sa til kameraten sin: “Hvis jeg noen gang blir sammen med det der, så må du slå meg i hodet med en gummihammer!”

Vi ble sammen.

Herregud. Det var jøsses pannkåka.

Fikk toppkarakter på 19 min.

På Blindern begynte Fængsrud på teoretisk matte. – Jeg skjønte jo ikke barne-TV, men så hadde jeg en forelesning med professor Tom Lindstrøm. Og han er altså en så drivende dyktig foreleser at selv jeg med min manglende kompetanse og forståelse skjønte alt hva han sa i timen. Men da jeg satte meg ned for å gjøre den samme matten i gruppetime etterpå, var det dritvanskelig. Så det gikk også til helvete.

Men Fængsrud forsto jo hva han sa, og tenkte at dette måtte hun kunne lære seg, så hun gikk og kjøpte mattebøkene for første, andre og tredje klasse på videregående for å tette kunnskapshullene. 

– Men da jeg åpnet førsteklasseboken, skjønte jeg ikke den engang. Det var helt mørkt. Så jeg gikk ned til bokhandler Norli igjen for å finne noe lettere. Og det var da jeg kom over en himmelblå bok på 219 sider i grunnleggende matematikk av Arne Hole som jeg kjøpte. Og den forsto jeg, for jeg kunne telle. Så var det bare å begynne på scratch. Jeg gikk helt tilbake til fjerde klasse pensum, så femte, sjette, syvende, åttende og niende klasse mattepensum. Da jeg rundet av den boken … Jeg var ikke lite stolt. Jeg følte meg som et geni. Jeg hadde lært meg all den matten helt alene. Jeg følte meg som verdensmester, men det var jeg selvfølgelig ikke. Men den følelsen av å få det til på egen hånd var helt vanvittig, og da begynte jeg å ta 1. klasse, 2. klasse og 3. klasse og meldte meg opp til eksamen, og da gikk kalkulusen lettere. Eksamen ble unnagjort på 19. minutter. Til toppkarakter. Det kan være at noen sier at det må ha vært en kort eksamen, og det er vanskelig å krangle på det.

Lukrativt studentarbeid

Det neste unge Fængsrud begynte å tenke på, var en bachelor i teoretisk matematikk. På matematikk-, informatikk- og teknologiprogrammet var det plutselig noen som kom bort til henne og spurte om hun ville ha en elev.

– Og som du vet, jeg trengte jo penger. Så jeg spurte bare: “Hva får jeg for det?” Og det var 500 kroner, rett i fôret! Da fikk jeg min første elev, men det eneste jeg husker er at jeg var livredd for ikke å levere, så den første timen brukte jeg 15 timer til å forberede meg på så timesprisen ble i stedet durabelig dårlig. Men det var noe jeg trivdes med og noe jeg åpenbart fikk til. Så da tok jeg flere og flere elever, og det som var så fantastisk, var at det var så gøy. Og så var det selvfølgelig veldig hyggelig å se alle de som fikk kjempegode karakterer.

Én elev ble raskt til ti, til hundre. Og til tusen, som alle betalte 500 kroner hver.

– Jeg hadde begynt å drive svart virksomhet i mine studiedager, og på et eller annet tidspunkt fikk jeg skikkelig skatteangst. Da jeg åpnet nattbordskuffen, var det så mye penger der at jeg fikk helt panikk. 500-sedlene bare veltet ut. Så jeg ringte pappa og sa: “Hva gjør vi nå?”. Og han svarte bare “da må du starte et selskap, da.” Og slik begynte House of Math, et selskap tuftet på skatteangst.

Mangfoldig miljø

For å gjøre en lang historie kort: House of Math er i dag en kunnskapsbedrift som primært, ved siden av å tilby privatundervisning i Stem-fagene og matematikk, utvikler en matteportal, arrangerer bootcamps i matte med alt man trenger for å lære faget fra 1. klasse og ut videregående skole. Der finner man 3D-animerte læringsvideoer, et enormt antall digitale og analoge matteoppgaver, en egen mattebank, drillhefter, oppslagsverk for alle 13 årene, digitale hjelpemidler, spill, studietips og eksamensoppgaver, som alt er gameifisert og basert på brukerens individuelle læringsvei. Alt til et raskt økende antall studenter i mange land. I skrivende stund har Mattedama 180 lærere på lønningslisten til privatundervisningsvirksomheten i cirka 20 land, i tillegg til de cirka 40 ansatte på hovedkontoret til House of Math på Frogner i Oslo.

– Vi er en gjeng med gladlaks, kvitrer hun fornøyd når hun raser gjennom selskapets moderne lokaler på høye hæler og rydder opp kaffekopper og saccosekker – Vi har det veldig, veldig trivelig på jobb, og jeg har forferdelig mange spennende samtaler. Her er det bare smarte og kunnskapsrike folk som jeg har lært så vanvittig mye av. Fordi jeg selv er så rar, så er det plass til alle her.

– Hva legger du i “rar”?

– Jeg er nok ganske annerledes. Måten jeg uttrykker meg på, og måten jeg ser verden på, er veldig unorsk. Jeg er veldig uredd. Vi kvinner får ofte høre at vi må ta vår plass, men det er det aldri noen som sier til meg. Det er ikke jeg redd for å gjøre. Jeg tar plass, selv når jeg ikke vil ta plass. Jeg tør å ha en sterk stemme, så det tenker jeg at jeg ikke bør trene mer på. Jeg har maskuline egenskaper i en feminin pepperkakeform.

– Ofte er det sånn at når man snakker om yrker og personligheter, så har man et bilde i hodet av hva man snakker om. Når vi snakker om kirurger, så ser vi for eksempel for oss menn i grønne operasjonsfrakker, men når det gjelder kvinnelige gründere, så mangler vi bilder. Vi trenger bilder på hva en kvinnelig gründer er.

Selv er jeg ganske single minded når jeg setter i gang med ting. Jeg blir veldig fokusert. Da er det det som gjelder. Jeg går all in or die trying. Det gjelder alt i livet, enten det er matte, bokskriving eller golf. Det gjør at man tar veldig utradisjonelle valg. Også når det gjelder emosjonelle ting er jeg svært datadrevet. Det kan virke provoserende. Kanskje derfor jeg fortsatt er single, sier hun og ler.

Vil viske ut kunnskapsforskjeller

“Klasseskille” og “en fallitterklæring for norsk skole” lød overskriften da det i 2016 kom frem at det i året ble opprettet cirka 100 ulike privatundervisningsbedrifter som tilbyr profesjonell, privat leksehjelp til barna i skolen. Dagsrevyen og Dagsnytt 18 var blant mediene som kastet seg på ballen.

– Jeg må si det var en spesiell opplevelse å sitte på Dagsnytt 18 med Torbjørn Røe Isaksen, som da var kunnskapsminister, og Trond Giske, og debattere hvorvidt sånne som meg gjør de rike rikere og de fattige fattigere. Vi snakker Vibeke fra Ammerud i dypeste Groruddalen som ble kastet ut hjemmefra da hun var 16.

Fængsrud tar en pause.

– Da ble jeg litt sånn: Vet du hva, dette gidder jeg ikke å være med på. Så da satte jeg med ned og skrev bøker for hele det norske skolesystemet. Nå har det totalt blitt elleve bøker som dekker pensum fra 1. til 13. klasse. Jeg har gjort kardinalsynden og skrevet lærebøker i “du”-form, og på en slik måte at pensum blir forklart. Prisene er satt så lavt at du kan pante flasker for å kjøpe dem. Da kan ikke folk komme med slike anklager mot meg lenger. Og det har jeg fått mange gode tilbakemeldinger på at de bøkene har reddet algebra- eller brøkforståelsen fordi jeg har brukt masse eksempler og forklart ting på en ikke-akademisk måte. Selv på bestselgerlisten har de havnet.

Kortreist velferdsløft

Fængsrud har imidlertid ikke nøyd seg med å skrive lærebøker for å bidra til å viske ut de store forskjellene i den offentlige skolen og kunnskapssamfunnet.

– I 2017 fikk jeg med meg Christian Ringnes og Arne Blystad med flere og startet prosjektet “Vi tar ansvar”. Det er vår måte å gi privatundervisning i matte til alle på, og er et kjempegøy og viktig prosjekt.

Lenge før de eksepsjonelt dårlige matteresultattallene fra Pisa-undersøkelsen forelå, hadde nemlig Fængsrud og hennes støttespillere identifisert store kunnskapshull blant mange elever i matte. Ved hjelp av private givere, som Ringnes og Blystad, har Fængsrud satt opp team med tre privatlærere som de sender til ulike skoler for å hjelpe de svakeste elevene med å sette et gulv for kompetansen og heve den. – Det er ikke noe reklame involvert, og vi holder oss helt til skolens lover og regler, og de som finansierer dette sier at de ikke skal ha noe igjen for det. De har glede av å bidra til å gjøre en forskjell for mange skoleelever. Vi er nå til stede på 11 skoler hvor vi bidrar til å heve mattekunnskapene. Enkelte klasser har hevet snittkarakteren med så mye som 1,6. Vi har hatt fantastiske resultater, og det er kjempekult. Det er et kortreist velferdsløft med bare god stemning, så næringslivet er hjertelig velkommen til å være med og hjelpe flere!

Tar ansvar gjør Fængsrud også på andre måter. Russlands invasjon av Ukraina har drevet åtte millioner ukrainere på flukt, samtidig som 350 skoler er totalødelagt. Ukrainske myndigheter frykter for læringen til en hel generasjon, og spesielt barn på flukt har store problemer med matteundervisningen på et nytt språk. Fængsrud gikk derfor sammen med Accenture, advokatfirmaet Bahr, Drøbak Montessori Stiftelse, Hydro og Corporate Communications for å tilby matteundervisning til ukrainske barn på deres eget morsmål gratis. Målet er at 100.000 ukrainske barn skal benytte plattformen.

– Det vil komme en dag når krigen tar slutt, og kunnskap vil stå sentralt i gjenoppbyggingen av landet. Da vil matte på alle nivåer spille en viktig rolle, sier hun.

– Vi jobber for lite med matte

Så tilbake til spørsmålet “Hvorfor er vi så dårlige på matte i Norge?”

– Pandemien er noe vi alle peker på, men den hadde jo alle. Norge er blant landene i verden som bruker mest på utdannelse pr. elev. Så det er jo litt trist at vi ikke er i nærheten av å få tilfredsstillende avkastning på investeringen. Så koker det til syvende og sist ned til én ting: Matte forteller ikke hvorvidt du er smart eller ikke. Til syvende og sist er matte et parameter på om du er flink til å jobbe eller ei. 

– Er det ikke et spørsmål om å knekke en kode også?

– Njaaa. Fængsrud drar på svaret. – Ved jevnt arbeid over tid faller den koden på plass. Med mindre du ikke har spesielle læringsvansker.

Hun utdyper: – Det er dette vi er gode på i House of Math: Det er å vite at man må være villig til å gå noen skritt bakover i matte for å kunne ta raske steg fremover. Hvis du ikke gjør det, blir det som å bygge et hus fra fjerde etasje og oppover på et dårlig fundament i etasjene under. Men det vil vi liksom ikke høre på. Men hvis du ikke har automatisert de grunnleggende regneferdighetene,så er matte vanskelig. Du må gå tilbake og lære deg det grunnleggende på trinnene først. Ellers kommer du aldri til å bli god i matte, uansett hvor godt du jobber. Det kommer ikke til å skje! Det er ikke mulig å bli god på annengradsligninger hvis du ikke har automatisert brøker, algebra og lineære ligninger. Mye jobbing må kombineres med riktig jobbing.

Muret seg inne i 14 måneder

Det måtte likevel en pandemi til før Fængsrud skulle få sitt virkelig store gjennombrudd på læringsfronten.

– Da Norge stengte ned, hadde vi 50.000 kunder som plutselig ikke ble like interessert i privatundervisning i matte. Elevene fikk med ett ikke lenger gå på skolen, foreldrene var gode på å unnskylde podens hjemmeskole og redde for å miste familiens lønnsinntekter, så folk brukte naturlig nok mindre penger på privatundervisning.

– Selv har jeg alltid hatt lyst til å bygge noe stort. Jeg startet jo allerede som liten med Lego, hytter, håndballmål og telefonlinjer, og er en byggeperson. Så kom pandemien og folk begynte å ringe og spørre: “Du har ikke en app, eller?”

Fængsrud satte seg ned for å tenke. – Hell i uhell, eller flaks i uflaks: Siden jeg er hjerteoperert, og vi ikke visste hva covid var, så ble jeg sittende hjemme alene i leiligheten min i 14 måneder. Da har du mye tid til å tenke.

– Men 18. august 2020 våknet jeg med denne ideen om å bygge en one-stop-shop for matematikk på plattformen HouseOfMath.com. Så ringte jeg en venn av meg og sa at jeg trodde jeg hadde en genial idé. Jeg husker ikke om han ringte tilbake samme dag eller dagen etter, men han sa: “Ja, Vibeke, jeg tror dette er genialt. Det finnes ikke noe direkte lignende der ute.” Og det gjør det fortsatt ikke.

Min venn visste om en fyr som er programmerer, og da han ble presentert for ideen sa han bare: “Dette er kult.” Vi gikk derfor umiddelbart i gang og la inn alle bøkene, for da jeg skrev dem, så skrev jeg dem ikke inn i Word, men programmerte dem i et program som heter Latex som gjorde det enkelt å få dem digitalisert. Så lagde vi en MVP (Minimal Viable Product, eller minimalt levedyktig produkt, red. anm.), og det besto egentlig bare av bøkene mine som artikkeloppslag. Deretter gikk vi i gang med å legge inn norske eksamensoppgaver og 3D-animerte videoer og all matte frem til universitetsnivå.

Alt er forankret i House of Maths undervisningsfilosofi, som er basert på nevrovitenskap, mattedidaktikk og motivasjonspsykologi, designet av House of Maths eget AI-vertkøy.

– Og to år før ChatGPT hadde sitt store kommersielle gjennombrudd, hadde vi en veldig uttalt og tydelig AI-strategi. Det er veldig gøy.

Levde i selvpålagt isolat

I over et år satt altså Fængsrud mutters alene hjemme i leiligheten og jobbet med den nye løsningen.

– Den første klemmen jeg fikk etter 14 måneder var helt sjukt god.

– Hadde du ikke fysisk kontakt med noen?

– Nei. Mamma, pappa og Oda leverte varer til meg på døren, men de sto jo bare på utsiden og satte det fra seg. Så jeg feiret både jul, nyttårsaften og bursdager på Teams. Ja, de dekket til meg på langbordet, og så satte jeg opp Macen og deltok digitalt.

– Turte du ikke engang å møte familien?

– Nei, den risikoen ville jeg ikke ta. Jeg er hjerteoperert, og asymmetrisk risiko har jeg veldig respekt for. Vi visste jo ingenting om hvor ille dette viruset var for alle med hjerteproblemer. Det var selvfølgelig mange som syntes jeg var veldig hysterisk, men det lever jeg godt med.

– Vi kan vel slå fast at det har gått ganske bra?

– Ja, det må jeg jo si. Jeg har endt opp med å få covid to ganger etterpå. Den første gangen ble jeg ganske syk, og andre gangen havnet jeg på sykehus. Jeg er glad jeg fikk de vaksinene, for jeg har slitt litt med ettervirkningene. Så jeg har egentlig ikke gjort noe annet enn å fokusere på å bygge selskapet og å sove. Men nå er jeg frisk, så nå skal jeg faktisk begynne å innføre både trening og vin igjen.

Har hentet inn 100 millioner

I mellomtiden har Fængsrud fått 2,1 millioner registrerte brukere på HouseOfMath.com og hentet inn over 100 millioner kroner fra noen av Norges råeste investorer. Hun vil ikke selv namedroppe noen av dem, men aksjonærlisten til House of Math røper navn som Arne Blystad, Svein Støle, Ola Mæle, Pål Hveem og Christer Tunold med flere. Som styreleder har Fængsrud dessuten fått med seg investeringdirektør Alexandra Morris i Skagen Fondene.

I Dhaka i Bangladesh jobber et team med utviklere, og på kontoret i Oslo arbeider det ansatte fra 12 ulike nasjonaliteter med kompetanse fra Amazon, Cognite, Ferd, Simula og Bekk, samt spanske og portugiske unicornselskaper. De har kompetanse innen AI, konsumteknologi, didaktikk, design, animasjon, matematikk og videoproduksjon, for å nevne noe. Plattformen House of Math binder nå sammen de fem bransjene tech, forlag, spill, skole og matte.

– Vi har sterke ambisjoner om vekst og det å nå bredt ut. Vi ønsker først og fremst å nå ungdom i alderen 10–19 år, men også hjelpe foreldrene med å være en ressurs for alle som vil lære matematikk.

Mye står og faller på hvorvidt House of Math greier å konvertere registrerte brukere til betalende abonnenter og skape en abonnementsmodell som fungerer. Skulle det skje, snakker kilder i bransjen om en milliardverdsettelse av selskapet, noe Fængsrud selv er tilbakeholden med å kommentere.

Kan bli Norges neste enhjørning

– Er den store drømmen å bygge Norges neste unicorn?

Den ellers munnrappe gründeren blir stille.

– Den store drømmen er å lære hundretalls millioner av mennesker matte. Vi er midt i en mindre kapitalinnhentingsprosess nå, som er den siste før vi ruller ut abonnementsløsningen. Jeg tenker det viktigste er å fokusere på å bygge sten for sten. Vi opplever at produktet vi leverer er langt mer spennende og stimulerende enn det man ellers ser i markedet. Det å være involvert i gamifisert matematikk viser seg å resultere i 137 prosent mer matte gjort og 207 prosent mer tid brukt. Vi har derfor alle forutsetninger for å skape en global plattform.

Og det er nettopp det House of Math nå er i ferd med å gjøre. I selskapets feedback-kanal, hvor brukerne over hele verden blir oppfordret til å fortelle hvordan og hvorfor House of Math kan hjelpe dem med å forbedre matteferdighetene, dukket det nylig opp følgende melding fra en kvinne med navn Khujasta:

“Jeg bor i Afghanistan hvor jeg ikke har lov til å ta utdannelse på grunn av mitt kjønn. Men House of Math har åpnet en port for meg til studier som jeg kan følge innenfor restriksjonene.”

Gründeren selv ble tydelig rørt da hun fikk meldingen: – Det er så gøy hvis vi kan “spread the gospel of math to all corners of the world”.