Fratas grepet om milliardene

Johan H. Andresens stiftelsesgrep vil kunne strupe utbyttet til milliardærdøtrene. – En måte å gi virksomheten evig liv, sier BI-professor Tore Bråthen.

PublisertPubl. 15. des. 2023 10:54 | OppdatertOppd. 15. des. 2023 14:10
Article lead
FÅR IKKE BESTEMME: Johan Andresen gir ikke Katharina Andresen (t.h.) og Alexandra Andresen (t.v.) rett til å bestemme utbytte fra Ferd for all fremtid. Foto: Ferd

Katharina Andresens gigantiske eiendomskjøp på Bygdøy til 585 millioner kroner skal ha skapt irritasjon internt i Andresen-familien, hevder flere kilder overfor Finansavisen. I 2007 overførte Johan H. Andresen 42,5 prosent av aksjene i Ferd til hver av sine to døtre, men beholdt kontrollen selv.

I et intervju med Affärsvärlden nylig, gjengitt i Finansavisen, uttalte han at han angret på at døtrene fikk arven så tidlig. Fortsatt har imidlertid Andresen A-aksjene. Den kontrollen vil han nå overføre til en stiftelse.

Stiftelsen vil kunne gi Ferd evig liv, og begrense utbyttebetalingene til døtrene. Det er konklusjonen til jusprofessor Tore Bråthen ved BI.

UTBYTTEINNFLYTELSE: – Stiftelsen vil få flertallet av stemmene og ha bestemmende innflytelse for hva som skal utbetales i utbytte, sier professor Tore Bråthen ved BI. Foto: Iván Kverme

– Evig liv

– Vi må lese vedtektene for å være sikre, men dette betyr etter alt å dømme at stiftelsen heretter har bestemmende innflytelse i selskapet. Stiftelsen vil få flertallet av stemmene og ha bestemmende innflytelse for hva som skal utbetales i utbytte, sier Bråthen.

Men når det utbetales utbytte, vil døtrene få tilsvarende sin eierandel.

– Ved likedeling av utbytte vil døtrene få 42,5 prosent hver av det stiftelsen bestemmer skal utbetales i utbytte.

– Hva er motivet for dette grepet?

– Dette er en måte å gi virksomheten evig liv. Jeg har sett dette på mange måter. Du har Schibsted-modellen og Olav Thon-modellen, men det finnes flere andre modeller også, sier Bråthen.

Makten går stiftelsen

– Makten vil gå til stiftelsen på bekostning av B-aksjonærene?

– Ja, nettopp. Det stiftelsen bestemmer, blir styrende. Så spørs det hva som står i vedtektene for stiftelsen. I Schibsted er poenget at majoriteten av selskapet ikke skal kunne selges ut, sier Bråthen.

– Det vanlige er at man testamenterer aksjene sine til en slik stiftelse.

I nyhetsmeldingen fra Johan H. Andresen fremgår det at han har opprettet fire dokumenter, aksjonæravtale, fremtidsfullmakt, testament og stiftelsesdokument.

– Aksjonæravtalen er antagelig med døtrene om hvordan de og stiftelsen skal opptre. Fremtidsfullmakten handler om hvis Johan Andresen ikke skal kunne ivareta seg selv. Testamentet handler om overføringen av verdiene til stiftelsen, mens stiftelsesdokumentet er det som etablerer stiftelsen, sier Bråthen.

Aksjonæravtale kan sikre utbytte

– Det som kjennetegner aksjonæravtaler er at de ikke er offentlige, sammenlignet med vedtekter, som er det. Det er ikke forbud mot å offentliggjøre, men det er opp til partene å bestemme det.

– Du kan få situasjoner der store aksjonærer ikke får tilgang til utbytte?

– Ja, det har vært slike som Bergshaven. Aksjonærene får ikke ut nok penger til å betale formuesskatt engang. Men dette er blant de tingene som typisk vil stå i aksjonæravtalen. Der kan det stå at det skal betales tilstrekkelig i utbytte til at døtrene ikke går konkurs.