– Markedet er superselektivt, sier Rolf Torsøe, norgessjef i Nordic Capital og investeringsdirektør i private equity-selskapets team for teknologi og betalingsløsninger.

Nordic Capital ble startet av svenske Robert Andreen og Morgan Olsson i 1989, og var ett av de første private equity-selskapene i Europa.

Nå har Nordic Capital rundt 350 milliarder kroner under forvaltning på vegne av investorer.

Tidligere denne måneden holdt Torsøe foredrag for omtrent 700 oppkjøpstopper på Nordic Buy Out Forum, som advokatfirmaet Wiersholm arrangerer i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening (NVCA).

Torsøe snakket under bolken «Private Equity og utfordringene i verdiskapning».

For utfordringer er det definitivt.

– Markedet er villig til å putte penger i veldig gode eiendeler eller veldig gode selskaper. Mens mindre gode selskaper, har problemer med å attrahere nye eiere eller hente kapital i det hele tatt, og hvis de klarer det, skjer det til mye lavere priser enn det man hadde forventet. Så det er en veldig tydelig todeling av markedet, sier Torsøe.

– Markedet har kjølnet

For tiden har Nordic Capital to fond å investere fra.

I juli 2021 hentet Nordic Capital 1,2 milliarder euro til midcap-fondet Evolution Fund. Der gjør selskapet transaksjoner fra 500 millioner til rundt 3 milliarder kroner.

Det andre fondet er et større fond på 9 milliarder euro, tilsvarende over 100 milliarder kroner. Der gjør selskapet større transaksjoner, altså fra 3 milliarder kroner og oppover.

– Hvor ser dere muligheter nå?

– Vi har kapital, og vi har også gjort en god del seneste året, svarer Torsøe.

I juni ble Nordic Capital majoritetsaksjonær i Foxway, som reparerer og gjenbruker brukt IT-utstyr. Oslo-baserte Norvestor var hovedeier frem til i sommer.

– Det er ikke mer enn noen uker siden vi gjorde en deal i USA i IntegriChain, en plattform for kommersialisering av legemidler, sier Torsøe.

Bare uken etter konferansen ble det også annonsert en ny investering i den svenske solcelleinstallatøren Sesol.

– Markedet har kjølnet av, og det er på mange måter et sunnhetstegn. Man kan finne reell verdi gjennom fundamentale analyser. Til tider har markedet vært veldig opphetet, sier han.

– Ser markedsmuligheter

Nordic Capital-partner Fredrik Näslund har tidligere beskrevet for Finansavisen at Nordic Capital er gått fra å være generalister og opportunister til å bli spesialister i utvalgte nisjer.

Teknologi, helse,  finansielle tjenester samt industrielle og forretningsmessige tjenester er de sektorene Nordic Capital har rettet seg inn mot.

– Vi ser markedsmuligheter i sektorer og sub-sektorer som er litt uavhengige av de makroøkonomiske utsiktene. For eksempel ser vi muligheter der det er lav grad av digitalisering og en langsiktig, underliggende trend mot vekst, sier Torsøe.

– Men dette er ikke nødvendigvis et godt marked for å plukke opp selskaper. Det ligger ikke i modellen til Nordic Capital å plukke opp distressed assets til en billig penge. Vi betaler heller litt for mye for et godt selskap enn å kjøpe et dårlig selskap billig, legger han til.

Nordic Capital har i dag 52 selskaper i porteføljen. Blant dem er det fem norske (investeringsår i parentes).

* Boost.ai (2021), virtuelle assistenter.

* Signicat (2019), digital ID.

* Bank Norwegian (2021), en del av NOBA Bank Group.

* Vizrt (2015 og 2022), 3D-grafikk for mediebransjen.

* Resman (2015), oljeteknologi.

– Hvordan er utsiktene til å få solgt dem, eller å ta dem på børs?

– Vi er veldig fornøyde med vår norske portefølje, og generelt utvikler selskapene seg meget bra, svarer Torsøe.

– Når det gjelder markedet for børsnoteringer generelt, er det for øyeblikket er det nesten helt avskrevet på grunn av en rekke med negative datapunkter de seneste månedene. Noteringer som Arm og Instacart i USA, startet bra, men i etterkant har aksjene hatt nedgang i kursutviklingen, svarer han.

Torsøe peker på den planlagte børsnoteringen av Planisware. 

Selskapet skulle gå på børs i Paris med rundt 1,2 milliarder euro i verdsetting, men noteringen ble trukket på grunn av dårlig marked.

– Tøft farvann

Torsøe har også fulgt med på børsnoteringen av Norconsult. 

– Det er så vidt jeg forstår et solid selskap til noe som så ut til å være en relativt fornuftig pris. Og så viser det seg å være et tøft farvann under og rett etter noteringen likevel, sier han.

– En investor kan kjøpe et kjent notert selskap til 100 kroner aksjen. Hvis det kommer et nytt ukjent selskap, vil investoren gjerne ha det for 90 kroner. Så da må en aktør som ønsker å notere et selskap bruke prisen som instrument, men det er jo ikke det man ønsker. Så da avventer man gjerne en stund til, legger han til.

– Så hva ser du etter når du leter etter lys i tunnelen når det gjelder nye børsnoteringer?

– En viktig driver er selvfølgelig hvordan børsen faktisk går. Hvis folk tjener penger, så er de plutselig mer mottakelige for å investere i nye ting. 

– Hvis markedet faller, og man må rapportere røde tall videre i systemet, da blir investorene naturlig skeptiske.

– Det andre som har betydning, er makroøkonomiske størrelser som inflasjon og renter. Begge deler ser ut til å stabilisere seg, men det er en krevende cocktail om dagen. Det er krig og usikkerhet på alle bauger og kanter.