Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets traff, i likhet med alle sine konkurrenter uvanlig med sine prognoser for økonomien i 2023.

– Jobben innebærer heldigvis mer enn punktanslag. Når vi snakker med kunder og i forsamlinger, så snakker vi mye om hvilke premisser som er usikre, og hva som skjer hvis noe av dette endrer seg, sier Haugland.

Venter svakere krone

For 2024 går Haugland delvis mot strømmen, og tror kronen vil være 65 øre svakere mot euro om ett år.

– Det er ut fra vårt syn på hvor det normale nivået for kronekursen ligger. Vi har lenge ment at kursen nå ikke er langt unna der den burde være ut fra situasjonen i norsk økonomi, sier Haugland.

– Svekkelsen de seneste ti årene skyldes at norsk økonomi har vært i omstilling. Svekkelsen første halvår 2023 skyldtes også at rentedifferansen ble veldig lav, og satte fart på utviklingen, sier sjeføkonomen.

– Likevektsnivået er svakere enn for ti år siden, og vi ser ikke overbevisende argumenter for en tydelig rekyl tilbake.

Oljen mindre viktig

Omstillingen hun snakker om handler særlig om at oljeaktiviteten gir stadig mindre impulser og aktivitetsvirkninger inn i øvrig norsk økonomi.

– Vi er ikke helt like andre land, men utviklingen vil fortsette. Dette handler ikke om politisk risiko, selv om det eventuelt kan føre til en raskere nedbygging av oljeaktiviteten, men det handler om at vi er i en så moden fase av utvinningen at den vil gi stadig mindre impuls i prosent av BNP.

– Norges Bank ikke først

– Du tror ikke på noe raskt fall i inflasjonen og heller ikke på raske rentekutt?

– Drivkreftene bak underliggende inflasjon utvikler seg ikke så ensidig positivt som markedet ser ut til å prise inn i sine kuttanslag. Inflasjon vil være en utfordring for sentralbankene de neste tre årene. Kanskje synker inflasjon litt raskere i starten av 2024 enn vi tror nå, men i så fall er det god sjanse for at den vipper opp igjen senere, tror Haugland.

– Dette vil avspeiles i sentralbankenes kutt. Norge er særlig sårbar på grunn av den svake kronen, og det forsterkes av at frontfagsmodellen har iboende egenskaper som sammen med den svake kronen bidrar til langvarige effekter på kostnadsnivået i Norge, mener hun.

– Norges Bank blir ikke den første til å kutte, og skal heller ikke være det.