Mye av formuen til paneldeltakerne er plassert på Oslo Børs. Derfor er de like opptatt av hva som skjer i det norske markedet i 2024 som alle investorene på Aker Brygge.

Morten Astrup åpner ballet:

– Spørsmålet nå er om vi får myk eller hard landing. Ved en myk landing vil vi oppleve god fart på Oslo Børs, i olje, offshore og shipping. Obligasjoner blir bra, men ikke fantastisk. Ved hard landing kan vi få god fart i enkelte teknologiaksjer og eiendom. For hard landing betyr jo krise i økonomien og påfølgende lavere rente. Men så er det jo noe med timingen her. Får vi en hard landing tror jeg ikke den kommer før om et år.

– Retail kan komme fryktelig tilbake

Peter Straume mener tiden er inne for å plukke aksjer igjen:

– Jeg er grunnleggende mer optimistisk. Jeg tror sola etterhvert kommer til å titte frem, at all uroen vi nå ser forsvinner og at det går bra. Etterhvert kommer det rentekutt på løpende bånd i USA og Europa, med en rente som skal ned en drøy prosent frem til våren 2025.

Trond Myhre setter seg i samme båt. Men det nytter ikke å kjøpe hovedindeksen. Man må finne enkeltselskapene.

– Jeg er avmålt optimist. Jeg tror det vil være gode muligheter, men jeg tror det vil være veldig sånn på enkeltaksjenivå. Det er stor sannsynlighet for at norske forbrukere gradvis vil få mer penger mellom hendene. Det kan åpne for noen norske konsumaksjer. Jeg tror det vil være mulig å plukke gode ting der.

Rugseth vil også se hjulene rulle på norske handlevogner.

– Retail kan komme fryktelig tilbake. Vi får sannsynligvis en rente som vil tikke sakte nedover. Samtidig varsles tidenes lønnsoppgjør. Det kan bli fem prosent og mer. Da frigjøres det enormt mye penger, sier Rugseth.

Tiden er inne for et glimt fra Bodø:

– Norge vil fortsette som et delt land. Alt som handler om eksport og olje vil bli vinnere. DOF, som er nevnt her, vil kunne doble seg og bli en fantastisk reise. På den andre siden vil alt som handler om innenlandsk konsum være en trist historie. Å snakke med en småbedriftseier i Norge nå er jo bare deprimerende. Men i løpet av neste år vil dette snu. Jeg er enig med Peter der. Jeg tror vi kan ha i hvert fall to prosent lavere pengemarkedsrente mot slutten av neste år, sier Tord Ueland Kolstad.

Morten Astrup bryter gjennom. Han er ikke en investor som vedder på nedtur eller opptur. Nattesøvnen går foran eventyrlysten.

– Man kan ikke forholde seg til alt mellom himmel og jord. Jeg har noen selskaper på Oslo Børs som jeg vet vil tjene veldig mye penger i årene som kommer. De har en kontraktsdekning som gjør at de vil tjene penger tilsvarende prisingen på bare tre til fem år. Så har jeg noen obligasjoner som vil greie seg bra, både om renten faller og om renten blir høyere. Så har jeg noe eiendom som greier seg bra på dagens nivåer. Resten får gå som det går. Makroøkonomene kommer til å ta feil også denne gangen, påpeker forvalteren.

Kjetil Holta kommer overraskende på banen med en albue i siden til det norske aksjemarkedet.

– Jeg tror veldig mye av oppgangen de norske selskapene skal ha allerede er kommet. Jeg tror ikke det er så mye mer å hente, sier Holta.

Han avslører et heftig svensk sidesprang:

– Jeg liker det svenske markedet, som minner mer om det amerikanske. Det er nesten 1000 selskaper som er notert, alt i alt. 40 prosent av selskapene leverer overskudd, det er en litt annen statistikk enn vi har på Oslo Børs. De siste tre-fire ukene har den svenske børsen steget markant, etter at den svenske Riksbanken valgte å ikke sette opp renten med den siste kvartingen. Jeg tror det er litt risk-on i dette markedet nå, vi ser penger komme inn. Jeg tror det er riktig posisjon å ta nå, Stockholmsbørsen blir et hyggelig sted å være fremover.

– Jeg er ikke like sikker på om vi kommer til å se det samme på Oslo Børs, som er mye mer syklisk. Jeg tror Oslo kommer til å lagge de andre børsene, sier Holta.

Langer ut mot regjeringen

– Teknologi. Hva tror Karbon om 2024?

– Vi har investorer som ringer oss og sier at de mener ting ser mye bedre ut. De mener virksomhetene våre er lavt priset, og at ting nå vil endre seg. Vi ser en klar sentimentforandring, sier Rugseth.

Men hans tillit til Norge og det norske markedet er tynnslitt. Han tror fort Norges Bank kan rote det til, og langer gjerne ut mot Ida Wolden Bache. For sen til å sette renten opp. Og trolig for sen til å sette renten ned igjen. Men vi har også et annet problem i Norge.

– Arbeidsledigheten øker altfor sakte. Offentlig sektor og oljebransjen sørger for at den holder seg lav. Det hadde vært lettere å være optimist på vegne av aksjemarkedet om vi så at arbeidsledigheten tikket noe opp.

Det går aldri mer enn ti minutter mellom hver gang Jens Rugseth slår slegga mot norske politikere.

– Forbrukerne i Norge har en knalltøff landing nå. Det skyldes jo bare de grådige politikerne våre. Vi tar vel nå inn 200 milliarder mer på grunn av ekstra skatt og avgifter på alt som har med energi å gjøre. Regjeringen har gjort det motsatte av det man bør gjøre. Nå er inflasjonen i Danmark under 1 prosent. I Norge snuser vi fremdeles på 6 prosent, og regjeringens politikk tvang Norges Bank til å øke renten en gang til, mens alle andre land sier toppen er nådd.

Og nå er det vanskelig å stoppe Rugseth:

– Store deler av privat næringsliv i Norge er hardt rammet. Byggebransjen er i praksis handlingslammet. I retail gjør det mer enn vondt. Problemet er at beslaglegging av folks penger fortsetter. Vi har et statsbudsjett som øker med 10 prosent år over år. Det er dette som er den reelle skatteøkningen. I praksis senker staten kjøpekraften for den jevne nordmann med 10 prosent. I stedet for å la sårene gro og bli kvitt smerten, er jeg redd vi drar smerten videre fordi politikerne vil blidgjøre alle.

Morten Astrup mener Svein Harald Øygard sa det veldig godt på Investordagen i regi av Finansavisen:

– Han sa at nesten hele økningen i budsjettet er gått til de som ikke jobber. Det forklarer nesten hele den strukturelle nedgangen i kronen over tid. Jo flere som ikke produserer noe i Norge, jo lavere må kronen være over tid, fordi det er færre som deltar i produksjon, sier Astrup.

Er franc å foretrekke?

De fleste rundt bordet er vinnerskaller som liker å gå seirende ut av en kamp. Men et oppgjør er de dømt til å tape. Den norske kronen blir gruset av sveitserfranc.

For fem år siden måtte en nordmann betale 8 kroner og 60 øre for en franc. I dag må vi betale 12,5 for den samme valutaen.

– For meg personlig har det vært en wakeup-call å se hvor lite du får for norske kroner her i Sveits. Det første vi hørte da vi kom hit var hvor viktig det var å komme seg inn i sveitserfranc, og det ser vi nå. For min egen del har jeg historisk flyttet en del verdier over i euro. Men fremover er det naturlig å flytte og finansiere i sveitserfranc. Også fordi vi tror den norske krona skal opp, sier Syversen.

Kompanjongen står klar på første veksling.

– Å veksle fra NOK til CHF er deprimerende. Nå må vi sørge for å flytte cash-flowen gradvis over fra norske kroner. Men vi er jo fortsatt nybegynnere. Jeg trenger å lære mye mer om sveitsisk økonomi før jeg vet hva som er fornuftig å gjøre, sier Rugseth.

Panelet kaster seg inn i en diskusjon om selskapenes inntekter. Men disse kommer uansett fra mange steder i verden.

Peter Straume skjærer gjennom, og mener at det er to ulike diskusjoner. Her snakker vi om investorens inntekter.

– Virksomhetene går sin gang. Dette handler jo om at en investor som bor i Sveits vil ha mer av inntektene sine i lokal valuta. Jeg regner med at dere har kontroll på utgiftssiden, smeller det fra Straume, som ser rundt bordet.

– Det er inntektene som nå må sikres.

Trond Myhre forteller at han har en del eiendom i Thailand.

– I gamle dager var norske kroner som å komme med gullbarer. Nylig fikk jeg et brev i posten. Der sto det at thailandske banker nå ikke lenger aksepterer norske og svenske kroner som betalingsmiddel. Det er en ganske frisk beskjed å få, sier Myhre.

Kjetil Holta er usikker på om han er enig i at mest mulig må over til sveitserfranc.

– For meg er det ikke åpenbart at referansevalutaen skal være sveitserfrancen bare fordi jeg bor her. Vi investerer globalt og vi tenker på bedriftenes ve og vel. En norsk bedrift vil naturlig ha NOK-finansiering, mens en amerikansk bedrift vil ha finansiering i dollar. Det vi klarer å konsumere blir jo ubetydelig i denne sammenhengen. Men selv har jeg jo kjøpt hus her, og da er det selvfølgelig finansiert i sveitserfranc.

Hjem. Hvor er egentlig hjem?

På siste veksling står regnemaskinen Morten Astrup klar med følgende oversikt:

– Peter Lorange var rektor på BI og ble senere rektor ved IMD i Lausanne. Han sa at du alltid må måle investeringene i en skikkelig valuta. Og den valutaen er ikke norske kroner.

Lorange gjorde inntrykk på Astrup, for han har et regneark som viser verdiene i flere valutaer samtidig.

– Sveitserfranc er en valuta som i praksis ikke har inflasjon. Alle investorer som har flyttet ut bør sette NAV’en sin opp i både sveitserfranc og norske kroner. Det er veldig disiplinerende. Du tror du blir rikere, men kanskje er det bare den norske kronen som faller videre, sier Astrup.

For det kan skje at Norge blir et nytt Zimbabwe, og da blir alle rike. I norske kroner.

– Alle nordmenn kan bli milliardærer! La oss håpe det ikke skjer.

– Vil noen av dere vurdere å flytte tilbake?

– Selv om vi får et regjeringsskifte, så vil Høyre alltid måtte gå i regjering med partier som ønsker at Norge skal finansiere gaver til folk med gode hensikter verden rundt. Erna Solberg vil være avhengig av KrF, Venstre eller Frp. Eller kanskje til og med MDG hvis det går skikkelig galt. I juni fikk jeg stille spørsmål direkte til Erna Solberg. Jeg spurte hva hun ville gjøre med formuesskatten. Svaret var at dette var et vanskelig spørsmål, de kommer ikke til å styre alene og det er mange saker som må prioriteres.

Syversen mener det ikke handler om formuesskatten alene.

– Hva er premisset for å flytte hjem? Endring i skatt i seg selv er ikke tilstrekkelig. Norske politikere forsøker å skape en illusjon om at Norge er verdens beste land. Den kan vi skyte ned her og nå. Norge er dessverre ikke verdens beste land å bo i. Vi faller på alle rankinger bortsett fra offentlig pengebruk, der vinner vi. Hvis du har ambisjoner om utdanning, spennende jobber og et rikt liv, så er mulighetene større utenfor Oslo.

– Jeg skjønner at du ikke har vært i Bodø, lyder det fra Kolstad.

– Skatten i seg selv er ikke et premiss for meg. Jeg synes Sveis er et fantastisk land å bo i.

Astrup er ikke en gang med på at Norge er «hjem».

– Det handler ikke om å flytte hjem, det handler om å flytte til Norge eventuelt, sier verdensborgeren.

– Hvis du er glad i fjell, så er dette Sunnmøre på stereoider, sier Syversen.