Reagerer på nye tall:– Blir mer og mer absurd
Gjeldsveksten er så lav nå at utlånsforskriften blir meningsløs, mener Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen.


– Den midlertidige utlånsreguleringen blir mer og mer absurd.
Det konkluderer Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen med etter det ble kjent at gjeldsveksten ikke har vært lavere siden 1995.
De siste tolv månedene har den innenlandske bruttogjelden roet seg til 3,7 prosent, mens for husholdningene økte gjelden med kun 3,3 prosent.
– Mer enn 80 prosent av husholdningenes gjeld er knyttet til bolig. Boligprisutviklingen og rentenivået gjør det sannsynlig at husholdningenes gjeldsopptak forblir på et lavt nivå også i periodene framover, forklarer førstekonsulent John Galleberg i SSB.
Lauridsen er klar på hva som er galt nå – utlånsreguleringen, som blant annet stiller krav til låntakernes egenkapital og evne til å tåle renteøkninger. Siden 2015 har forskriften satt grenser for boliglån, blant annet ved at banker ikke kan innvilge lån til kunder hvis samlet lånegjeld overstiger fem ganger lånetakers bruttoinntekt.
Foreldrebank viktigere
Med så lav gjeldsvekst og utsikter til at den blir enda lavere, blir i praksis utlånsreguleringens virkning «å hindre arbeiderklassens sønner og døtre og bli boligeiere», mener Lauridsen.
– Forskriften hindrer mange av dem å komme inn på boligmarkedet. Det er vekst i andelen som leier bolig og veksten er selvfølgelig størst i de gruppene som har svakest kjøpekraft.
Utlånsforskriften
Eiendom Norge-sjefen sier utlånsforskriften har flere negative sider.
– En er at den har gjort det viktigere å velge riktige foreldre, altså foreldrebank, og en annen er at den gjør sårbare husholdninger enda mer sårbare. Det må derfor være sterke grunner for å opprettholde en midlertidig regulering med så store skadevirkninger.
Problemet er løst
Forskriften er tilpasset en annen tid da rentene var svært lave, mener Lauridsen. Den høye renten har fått mer enn nok kontroll på gjeldsveksten.
– Utlånsregulering var viktig i tiden da renten var så lav at det var risiko for at folk pådro seg så store gjeldsforpliktelser at de satte eget konsum og finansiell stabilitet i fare. Problemet finnes imidlertid ikke lengre med dagens rentenivå og den nye finansavtaleloven som forbyr bankene å gi lån til de som ikke har råd til å betjene dem, sier han og legger til:
– Vi kan ikke ha en regel hvis problemet den skal løse er løst.