– Jeg er moderat optimist for neste år, sier Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen.

Selv om dollaren har styrket seg mot norske kroner, og sånn sett gått i riktig retning, ser det ut til at inntjeningen for selskapene på Oslo Børs havner godt under det analytikerne forventet for tolv måneder siden.

Thrane Nielsen mener inntjeningen på Oslo Børs til neste år vil falle enda et lite hakk fra i år, og at den vil nærme seg trend. I visse sektorer vil den imidlertid stige betydelig – både for bulkrederiene og offshoreselskapene, mens bilfraksektoren får det forvalteren kaller «toppinntjening».

– Du er moderat optimist når det kommer til aksjemarkedet neste år. Hva må til for at du endrer synet?

– Dersom jeg skal bli mer optimistisk, så bør vi nok se bunnen av en konjunkturbrems med aksjemarkeder som samtidig er litt «lavkonjunkturpriset». Det er heldigvis et antall aksjer som er ganske lavt priset, så det bør være brukbare muligheter for å finne på noe fornuftig i 2024 også. Videre har oljetilbudet fra både USA og Russland vært større enn ventet i 2023. Jeg kunne godt tenkt meg et hakket strammere oljemarked.

– Samtidig skal hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) i 2.000, det er bare spørsmål om når, sier han.

Applauderer sentralbankene

For å nå Thrane Nielsens spådommer må OSEBX-indeksen stige nye 54 prosent, etter å ha løftet seg med rundt 10 prosent til rett over 1.300 poeng hittil i år. Markedet har fått medvind inn mot årsskiftet på varslede rentekutt fra Den amerikanske sentralbanken (Fed).

– Er det fare for at sentralbankenes varslede rentekutt kommer for tidlig, slik at inflasjonen igjen vil blusse opp?

– Jeg synes sentralbankene så langt i 2023 har gjort en god jobb. De er tilbake på ballen etter at mange sentralbanker ga altfor mye gass altfor lenge etter covidutbruddet i første kvartal 2020.

De store amerikanske tech-selskapene har dundret fremover på børsen i år. Nå er teknologiindeksen S&P IT priset på P/E 32x neste års inntjening.

– Dette er høyt, og aksjemarkedet må nok ha ytterligere overraskelser på inntjeningen for at de aksjene skal stikke vesentlig av i 2024, sier Thrane Nielsen.

– Får vi en rekyl i vekst/rentesensitive aksjer?

– En rekyl i rentesensitive aksjer var hovedhypotesen vår for 2024 i månedskifte september/oktober. Så har dette spilt seg ut de siste par månedene av 2023 og det gikk veldig fort.

– Myk landing i økonomien har blitt konsensus blant investorer. Fall i kjerneinflasjon har også blitt konsensus, og rentesensitive aksjer har siste to måneder steget i takt med fallet i lange statsrenter. Nå tror jeg det er 50/50 om kjerneinflasjonen overrasker på over- eller undersiden i første halvår 2024, sier Storebrand-forvalteren.

Ståltro på aksjer

Thrane Nielsen har fortsatt stor tro på aksjer som langsiktig investering.

– Norsk næringsliv på børs driver stort sett godt, og drar fordel av en svak krone. Så lenge krona er over 9,50 mot amerikanske dollar, så er det med på å løfte inntjeningen på Oslo Børs betydelig, sier han.

Unngår man resesjon i 2024, blir det fort 12-14 prosent egenkapitalavkastning for OSEBX, mener forvalteren.

– Til neste år venter analytikerne lønnsomhet som i år. Får vi inntjening på linje med konsensus så er det betydelig oppside på Oslo Børs. Med Equinors store kontantbeholdning, så er gjeldsgraden for OSEBX en del lavere enn historisk gjennomsnitt, sier han.

På makrosiden vil han ikke avskrive en resesjon i verdensøkonomien i løpet av neste år.

– Det ser vel ut som om vi skal ha en form for resesjon i et antall land neste år. Sentralbankene rundt omkring er ikke ferdige med å forsøke å bremse lønnsinflasjon. Samtidig har disse resesjonsutsiktene ligget på vent nå i over ett år. Det må være etterkrigstidens mest forventede resesjon. Inflasjonstallene har falt mye i høst og jeg tror en myk landing er base case for gjennomsnittsinvestoren i aksjer.

Thrane Nielsen er tilbakeholden med å anbefale enkeltaksjer, ettersom han og de andre forvalterne i Storebrand rett som det er skifter mening. Han tipper imidlertid at vinneraksjene for 2024 er på følgende liste. Noen av aksjene har syklisk høyinntjening i 2023, andre har høy estimatrisiko.

Superavkastning

I 25 år har Hans Thrane Nielsen forvaltet fondene Storebrand Liv og Storebrand Norge Institusjon. Det har han gjort svært godt. Avkastningen på porteføljen til kundene, etter kostnader, har nemlig vært på hele 1.293 prosent i perioden (pr. 19/12/2023).

Til sammenligning har Oslo Børs (OSEBX) kastet av seg 830 prosent i samme tidsrom, hvilket betyr at Thrane Nielsens portefølje har gitt meravkastning på 463 prosentpoeng i perioden.

– Hva er oppskriften?

– Et aksjemarked som er akkurat passe ineffisient til at det gir muligheter for aktiv forvaltning. Videre trenger man nok noen flinke kollegaer rundt seg i det daglige, kollegaer som har litt forskjellig tilnærming til investeringer enn seg selv.

– Jeg tror et oppsett med 5 til 6 personer som er riktig organisert i gruppe har veldig mye større sannsynlighet for å lykkes med å skape meravkastning enn dersom man sitter alene eller med bare én makker. Dessuten hjelper det nok med litt flaks, sier Thrane Nielsen.

På spørsmål om den beste investeringen på 25 år, har han flere å ta av.

– Salget av 15 prosent av Steen & Strøm i 2007 var en innertier med milliardgevinst. Det gjorde vi noen få uker før kredittmarkedene fikk trøbbel. Salget av aksjer i Orkla på kurs 102,50 i 2007 ble gjort på spiret av REC-boblen. Kostpris her var en brøkdel, ekskludert utbytte, av salgsprisen.

– På kjøpssiden ble investeringene i Nera og Tandberg TV i 2003, på nivåer under selskapenes kontantbeholdning, to kuler. Også kjøp av DNB-aksjer våren 2009, kjøp av Aker Solutions våren 2020, inkludert Offshore Vind og Karbonfangst, og bilskipsaksjekjøp i 2020 og 2021 endte med godt over en halv milliard i gevinst på hver investering.

Men ikke alt har gått riktig vei.

– Vi hadde et svakt år i alle våre aksjefond i 2012. Da hadde vi aksjer i både Clavis og BW Offshore. Clavis datt 90 prosent og BW Offshore ramlet 60 prosent samlet for 2011 og 2012. Begge var tap på over 100 millioner kroner. Ellers har vi innimellom tapt mer avkastning på å ikke eie aksjer som har gått mye, enn på ting som har falt i kurs. Vi har vært ganske gode til å unngå absolutte tap.

– Er det vanskeligere å levere meravkastning nå enn tidligere?

– Markedene har blitt mer effisiente enn hva de var i 1995 og 2005. Det er flere datamaskiner som handler og flere dyktige aksjeanalytikere som plukker opp eventuelle rariteter. Samtidig så endte 2022 med 920 millioner i brutto meravkastning i mine to fond, det er personlig rekord på et enkeltår.