– Den varslede nedgangen har faktisk kommet, sier Kjetil Holmefjord.

Holmefjord er partner i Sondo Capital, et kapitalfond som investerer i norske selskaper i tidlig fase. Han er også selverklært venturenerd og forfatter av et nyhetsbrev om den norske venturebransjen.

I fjor spådde han at 2023 kom til å bli et tøft år for norske teknologiselskaper som ville ut å hente penger, og gjennom fjoråret er spådommen blitt bekreftet. 

– Det er veldig mye vanskeligere nå enn det var å hente penger, særlig hvis man måler det mot hvordan det var for to år siden, sier han. 

40 prosent nedgang

– Det har derimot ikke vært en så stor reduksjon i antallet investeringsrunder, men totalbeløp som er blitt investert har gått veldig mye ned. Det betyr at det har vært færre store runder, og at det har vært betydelig vanskeligere å hente penger fra serie A og senere, forteller Holmefjord.

Ifølge hans oversikt ble det gjennomført 252 kapitalrunder i 2023, noe som ikke er en voldsom reduksjon fra 2022, da det ble gjennomført 299 runder. 

Likevel har den samlede verdien som ble hentet inn nesten halvert seg, fra 15,6 til 9,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en nedgang på litt over 40 prosent. 

– Det som er interessant, er at det ikke ser ut til å snu helt ennå. Hvis man ser måned for måned gjennom 2023, er det blitt hentet mindre og mindre penger gjennom året.

– Sentimentet kan snu

– Det er et åpent spørsmål om hva som skjer fremover. Den amerikanske venturekapitalisten Bill Gurley snakker om at «risk off is very fast. «Risk-on is very slow», og det støtter jeg, sier Holmefjord.

– Med andre ord har markedet en tendens til å gå fortere ned enn opp. Folk blir litt paniske og får hastverk med å trekke ut pengene, mens villigheten til å begynne å investere igjen kommer saktere tilbake.

Når det gjelder antallet runder og hvor mye kapital som kan bli investert i 2024, tror ikke Holmefjord at tallene nødvendigvis kommer til å overstige tallene fra 2023. Likevel venter han at sentimentet i markedet vil være hakket mer positivt. 

– Hvis rentene går langt ned veldig fort, hvis denne «økonomien» fremdeles fungerer og henger sammen, så vil da mer av kapitalen søke mot steder hvor det er høyere avkastning. Men jeg tror ikke at hukommelsen til kapitalmarkedene er så dårlig at de hiver alt umiddelbart inn igjen i mer illikvide selskaper, sier han. 

– Du vil ikke ha en sånn bounce back der du går direkte tilbake til 2021-tallet.

Klima og AI interesserer

Ifølge oversikten til Holmefjord var Kongsberg Digital det selskapet som hadde den største finansieringsrunden i fjor, da selskapet hentet inn 990 millioner kroner rett før sommerferien.

Morrow Batteries hentet totalt 969 millioner kroner gjennom to finansieringsrunder – én i mai og en i september. 

Sammenligner man årets liste mot fjoråret, ser man derimot at størrelsen på de største rundene har falt betydelig. I fjor var Oda ute og hentet 1.500 millioner kroner i det som ble fjorårets største kapitalrunde, mens Reltime hentet 481 millioner kroner som nummer ti på listen. 

– Hvis man ser på topp 10-listen, har man Wattif EV, Hystar, Morrow, Wastefront, og Chooose, som driver med ting relatert til bærekraft. Samtidig har du både Vespa og 1X som driver med kunstig intelligens, forteller Holmefjord.

– Begge disse to kategoriene har vært mye omtalt siste året, av naturlige grunner. Kunstig intelligens ble plutselig superaktuelt etter at ChatGPT ble introdusert i slutten av 2022. Det ble på en måte «iPhone-øyeblikket» for AI, der forbrukerne i større grad har kunnet se hva som er mulig. 

– Kapitalen har også fått dette med seg – det er både Vespa og 1X eksempler på.

OPENAI MED PÅ EIERSIDEN: Det norske robotselskapet 1X Technologies, med Bernt Øivind Børnich i spissen, hentet 244 millioner kroner i mars. Foto: Eivind Yggeseth

Kvaliteten på vei opp

Når Finansavisen spør Holmefjord om strategien til Sondo Capital det kommende året, forteller han at det blir det «business as usual», og at de jobber med å bygge opp og investere gjennom sitt første fond. 

– Vi er veldig optimistiske på vegne av norske gründere, trolig mer nå enn det vi var for to år siden. De som starter selskaper nå har historien på sin side, ettersom veldig mange av de største selskapene er blitt bygget eller startet i perioder som dette – rett etter at en boble har sprukket, sier han.

Årsaken skal blant annet være at det ikke lenger er den samme overfloden av kapital som man eksempelvis så i 2021. Samtidig skal det han kaller snittkvaliteten på selskapene gått markant opp det siste året. 

– Starter man et selskap i dag, når kapitalen er dyrere, er man mer bevisst hvordan man bruker de ressursene man henter inn. Det bidrar ofte til et bedre fundament, som gjør at det er lettere å bygge store og bærekraftige selskaper på lengre sikt, sier han.

– Det er vanskeligere å hente kapital nå enn for to år siden, og kanskje ikke like selvsagt at man får gamlejobben tilbake hvis man sier opp. Det betyr gjerne at de som faktisk starter opp har mer die hard-mentalitet, kanskje et problem de vil løse som frustrerer litt mer, kanskje et litt større ønske om å gjøre noe irrasjonelt stort.