Onsdag vil norske inflasjonstall kunne styrke eller svekke troen på rentekutt fra Norges Bank allerede i løpet av våren. Her forventes at kjerneinflasjonen vil synke fra 5,8 til 5,6 eller 5,5 prosent. Torsdag er det USAs tur, og der er spørsmålet om rentekuttet kan komme allerede i mars, eller om det blir skjøvet på til andre kvartal. Konsensusforventningen er at kjerneinflasjonen faller fra 4,0 til 3,8 prosent.
Trenden i de fleste land har vært klar i lang tid: Inflasjonen er på vei ned. Men nå har et nytt problem dukket opp, som kan løfte inflasjonsmålingene på kort sikt.
– Situasjonen i Rødehavet, som tvinger flere skip til å seile rundt Afrika kan gi økt inflasjon, i hvert fall på kort sikt, tror sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Houthi-militsens angrep på frakteskip gjør at stadig flere dropper Suez-kanalen, og heller bruker opptil to uker ekstra på turen rundt Afrika. Shanghai-fraktrater er opp 80-90 prosent siden midten av desember, men fortsatt 60 prosent lavere enn toppen under pandemien.
– Skyver på kutt
– Spørsmålet blir hvor sensitive sentralbankene vil være for et slikt, tilbudssidedrevet, bidrag til inflasjonen, mener han.
Martinsen mener budskapet fra sentralbankene allerede før Rødehav-situasjonen dukket opp har vært klart:
– De prøver å skyve forventningene om rentekutt forbi første kvartal og godt inn i andre kvartal.
Dette er allerede i gang i rentemarkedet, og ble før helgen forsterket av nye, knallsterke, amerikanske sysselsettingstall. I rentemarkedet er ikke lenger et rentekutt fra Fed i mars fullt ut priset inn. Nå prises inn drøyt 60 prosent sannsynlighet for et slikt kutt.
Vareinflasjonen opp igjen
De økte fraktkostnadene på grunn av Rødehavet vil bidra til å forsinke rentekuttene, tror Martinsen. Utslagene på inflasjonen kan bli godt synlige. For USA ser Martinsen for seg at vareinflasjonen kan stige fra nær 0 prosent til 2,5 prosent i årstakt på kort sikt, basert på en blanding av baseeffekter, effekter via varekjedene og økte bensinpriser.
– Dette er mye mindre enn under pandemien, da vareinflasjonen nådde 12,5 prosent, men det gjør kampen mot inflasjonen tyngre. Sentralbankene er fortsatt sensitive for alt som løfter inflasjonen, trolig også om dette er tilbudssidedrevet, og særlig når lønnsveksten fortsatt er godt over hva som er forenlig med inflasjonsmålet, tror Martinsen.
– Men dette betyr mer en utsettelse eller forsinkelse av rentekuttene enn et helt nytt verdensbilde.
For også Martinsen tror hovedutviklingen er at inflasjonen fortsetter ned. Og for sentralbankene ville det være vesentlig verre om inflasjonen økte på grunn av sterk etterspørsel, enn ved en slik tilbudssidedrevet, og trolig forbigående, økning fra fraktratene.
– Det taler for at sentralbankene ser gjennom dette, men altså utsetter rentekuttene mer enn markedet priser inn.
– Stappfullt av reklame
Det gjelder også for Norge, der det nå er priset inn halvannet rentekutt innen juni.
– Og inflasjonstallene for eurosonen i forrige uke viser at glidende tremånedersgjennomsnitt for kjerneinflasjonen er nede i 0 i mange land. Hvis dette fortsetter, så vil sentralbankene få et kjempeproblem om et år, når inflasjonen er nede på 1 prosent.
Norsk inflasjon er allerede i ferd med å presses ned av lavere internasjonale råvarepriser.
– Postkassen er stappfull av reklame om prisfrys på matvarer. Kjerneinflasjonen vil synke raskere enn Norges Bank venter, fordi mye av den er drevet av internasjonale priser og indirekte av energiprisene.
