– Markedet har vært triggerhappy ved å tro på totalt seks kutt med det første i mars, sier forvalter Olav Chen i Storebrand.
Hans «game plan» har vært at den amerikanske sentralbanken ikke kutter renten før i andre halvår – kanskje i juni, og at det er mer snakk om to til tre kutt enn seks kutt, som markedet har priset inn.
– Vi har diskutert dette internt, og inflasjonstall spiller en stor rolle. Disse tallene gjør det lite sannsynlig at det første kuttet kommer i mars, sier han og fortsetter:
– At de kommer i 2024 er ganske sikkert. Fed har ikke bekreftet det, men de har ikke dementert markedsforventningen. Det er en av grunnene til at jeg er for å ta litt risiko nå. Det viktige er at de ikke kutter på grunn av resesjon, men fordi inflasjonen har kommet ned.
Han tror dette kan påvirke rentesensitive aksjer, som har kommet kraftig opp i det siste.
– Rentene steg ikke mye på dette tallet, fordi det var ingen stor overraskelse, men terminkontraktene for det amerikanske aksjemarkedet S&P 500 var ned etter tallene. Markedet er fortsatt veldig sensitivt.
– Litt av narrativet vi har er at det ligger en gulrot for markedet. Kuttene ligger frem i tid og at markedet håper og tror at kutt er positivt i seg selv. Når de først setter ned renten så er effekten ute av verden. At narrativet bygger seg opp, er viktig for vår posisjonering nå.
Rentebevegelser
Månedsveksten i inflasjonen i USA var på 0,3 prosent, noe som dro med seg inflasjonen opp til 3,4 prosent.
– Goldman hadde en spørreundersøkelse blant forvaltere denne uken. Der var flertallet for at renten skulle kuttes i juni. Med en litt høyere inflasjon kan det nok tenkes at markedet utsetter dette, sier ivnesteringsdirektør Robert Næss i Nordea Markets.
Bevegelsene i rentemarkedet var ikke uvesentlige etter inflasjonstallene. Toårsrenten er opp fra 4,32 til 4,38 og tiåringen gikk fra 3,97 til 4,06. Renten for de neste 30-årene lå på 4,16 før tallene og er nå på 4,24.
– Dette viser at markedene trekker lengre linjer enn at rentekuttet bare blir utsatt med noen måneder. Siden de lange rentene kommer opp kan dette isolert sett være negativ for de mest rentesensitive aksjene. I det siste har det jo vært teknologi. Men, endringer er likevel så liten at det ikke er sikkert at aksjemarkedet lar seg bekymre, sier Næss.
