Ved museene jobber det kuratorer, altså kunsteksperter, som følger med på det som rører seg og har et eget øye for hva som er god kunst og følgelig har større potensial til å stige i verdi. De aller flinkeste jobber gjerne ved Nasjonalmuseet. Derfor kan det være gull å skjele til hva institusjonen kjøper, som en traust Warren Buffett som alltid leverer. Nå har museet sluppet hva de kjøpte i fjor. Kapital viderebringer noen smakebiter fra oversikten, enkeltverk og noen trender.

Plassert på styrerommet

For en kunstner er det aller gjevest å bli kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Institusjonen får som regel også førsterett til å erverve et verk som er til salgs i et galleri. Det er uskreven regel som de fleste praktiserer. Selv store og kjente samlere blir forbigått hvis museet vil ha et verk. Det hjelper ingenting at du har langt tykkere lommebok. 

Hos Galleri Haaken på Tjuvholmen stilte de ut den norske maleren Munan Øvrelid (f. 1978) på forsommeren. Utstillingen ble helt utsolgt. Blant kjøperne var Nasjonalmuseet. De betalte, ifølge en oversikt Kapital har fått av museet, 285.500 kroner for maleriet “Buttons unbuttoned and empty plates”.

“Munan Øvrelids virtuose remiksing av historiske malerier er en kunst som lever på lånt tid, men tar også tidsånden på kornet,” skrev Kunstkritikk i sin anmeldelse.

Og kjøpt av Sveaas

Museet fikk nok noe rabatt, som er vanlig når den statlige aktøren banker på galleridøren. Det får også store og viktige samlere og gode kunder. Et annet maleri av samme kunstner henger på styrerommet på Nasjonalmuseet. Storsamler og investor Christen Sveaas, som anslått hadde kunst for over to milliarder da Kapital skrev at han la halvparten i en stiftelse for et par år siden, har også kjøpt kunst av Øvrelid. Han er for øvrig en lur mann å følge med på. Sveaas selger, i motsetning til Nasjonalmuseet, også kunst til tider. 

Verdt å merke seg er at museet også kjøpte et maleri av Jinbin Chen (f. 1994), som hadde separatutstilling hos Galleri Standard i Oslo i fjor og Urd J. Pedersen (f. 1989). Sistnevnte stilte akkurat ut i det nye galleriet Kunsthandler Christian Torp. 

Mange kvinner

En trend i flere år har vært at stadig flere kvinnelige kunstnere blir viet mer oppmerksomhet. I en oppsummering av det globale auksjonsmarkedet for 2023 skriver Artnet News at kvinnelige kunstnere, som historisk sett er lavere vurdert enn sine samtidige mannlige kolleger, gjorde det bedre på auksjon. Grunnen er at både private og institusjonelle kjøpere også ønsker å skrive om historien. Joan Mitchells (1925–1992) var den 12. mestselgende kunstneren i fjor med 130 millioner dollar på auksjon, nesten en dobling fra året før. 

Blant kvinnelige kunstnere som ikke lenger lever, men ble kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling i fjor, er grafiske arbeider av Käthe Kollwitz og Else Hagen og verker av Mathilde Dietrichson samt tekstilkunstneren Hannah Ryggen, som museet kjøpte for 252.000 kroner. Museet kjøpte også broderi av høyst levende Britta Marakatt-Labba og Kari Skavlan, ja, moren til Fredrik Skavlan, til 120.000 kroner.

Det er ikke bare kvinner som jobber med tekstil. En ung mannlig kunstner i den sjangeren er Ask Bjørlo (f. 1992), og som Kapital tidligere har anbefalt. Museet betalte 472.500 kroner for verket “Stillestående uro”  hos galleriet Osl contemporary. De kjøpte også grafikk av Toril Johannessen, som er representert hos det samme galleriet. 

Noen kunstnere ble det kjøpt flere verker av, som Per Kristian Nygård, hvor museet plukket opp 13 arbeider for til sammen 624.000 kroner, slik Kapital leser oversikten. Bjørn Ransve ble det også kjøpt et knippe grafiske blader av.

Handlet for 12 mill.

Nasjonalmuseets innkjøpsbudsjett for 2023 var på ti millioner kroner. De er også tildelt seks millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til innkjøp av norsk samtidskunst, fordelt over tre år. I fjor gikk to millioner kroner til dette. 

– Bak hver ervervelse til samlingen ligger det et faglig og systematisk arbeid, sier direktør Ingrid Røynesdal.

– Det gjennomgående spørsmålet vi alltid stiller oss er: “Hvorfor må akkurat dette verket inn i Nasjonalmuseets samling?” Generelt jobber vi for å ha en stor bredde i alder, kjønn, fagdisipliner og andre aktuelle parametere. Vi ser alltid etter verker som utfyller Nasjonalmuseets samling og historien samlingen til enhver tid forteller. Dette gjelder selvsagt særlig norske verker, men vi er også stadig på jakt etter internasjonale referanseverker som vi mener bygger ut samlingen, sier hun. 

Direktøren sier videre at hva de kjøper kommer an på hva som er tilgjengelig til enhver tid, via gaver og donasjoner eller auksjoner og utstillinger, både i Norge og internasjonalt. 

Utstillinger og gaver

Noen av verkene i fjor kom til i forbindelse med utstillinger museet selv arrangerte, blant annet med den franske kunstneren Laure Prouvost (f. 1970) og fransk-amerikanske Louise Bourgeois. Museet mottok også en rekke gaver. 

– I fjor fikk vi for eksempel endel grafikk av familien til Anna-Eva Bergman, to malerier av Håkon Bleken og arkiv/tegninger etter arkitekt Bjart Mohr, får Kapital opplyst fra kommunikasjonsavdelingen ved museet. 

Verdt å nevne blant gavene er flere verker av Constance Tenvik (f. 1990), som skal stille ut på Munch senere i år, og den svenske keramikeren Nellie Jonsson (f. 1991). Hun er bosatt i Oslo.