Konsumentene i eurosonen trodde for en måned siden på 4,0 prosent inflasjon i år. For åtte–ti måneder siden ventet de en inflasjon på 5,0 prosent.

Nå stuper forventningene til 3,2 prosent. Det er laveste forventning siden tidlig i 2022.

For ESB er det én brikke til på plass før rentekuttene eventuelt kan komme. Så lenge husholdningene og bedriftene trodde at inflasjonen fortsatt ville være høy, var det en fare for at det ville bli selvoppfyllende. 

Holder igjen

I rentemarkedet er det nå priset inn et «sikkert» rentekutt innen april og to senest i juni.

Philip Lane, sjeføkonom i ESB, mener det er gode grunner til at ESB neppe vil kutte renten så raskt og så mye. I et intervju med italienske Corriere della Sera trekker Lane særlig frem to forhold.

– Vi ser motvind fra tjenesteinflasjonen i år og fremdeles øker lønningene klart mer enn enhver langsiktig likevekts-vekst, svarer Lane på spørsmålet om hvor markedet eventuelt tar feil med sin lave prising av ESB-renten utover året.

ESB anslår lønnsveksten i fjor til nær 5 prosent, og venter rundt 4 prosent i år, før litt over 3 prosent i 2025. Ifølge Lane er det naturlig at lønnsveksten en periode er høy for å kompensere for den høye inflasjonen, men mener reallønnsveksten må gjenvinnes over flere år, for å unngå en lønns-pris-spiral.

Dessuten:

– Vi forventer ikke at energiprisene vil falle like raskt som i fjor.

Tror på vekst

Løpende indikatorer tilsier at eurosonen akkurat nå er i resesjon, og trolig ikke vil ha særlig vekst i år. ESB er langt mer optimistisk:

– Vår hovedprognose inkluderer et betydelig oppsving i europeisk økonomi i år på grunn av høyere etterspørsel, som i seg selv også er inflasjonsdrivende.

Lane understreker at ESB har indikert nedsiderisiko rundt denne optimistiske prognosen, og at løpende data derfor vil være viktige.

Samtidig med at ESB er på rentetoppen, er finanspolitikken i eurolandene på sitt strammeste. Lane medgir at finanspolitikken kanskje blir strammere i år enn ESB har lagt til grunn:

– Innstrammingen er særlig knyttet til avslutningen av støttetiltakene for å holde levekostnadene nede, blant annet knyttet til energiprisene. Så fikk vi også den tyske domstolskjennelsen mot slutten av året, som har ført til en viss revisjon i Tyskland. Men for 2024 er neppe omfanget av disse endringene store nok til å gi betydelig endring i inflasjonsutsiktene, mener Lane.

Tidligst juni

ESB-president Christine Lagarde har varslet tydelig at ESB må få en indikasjon på årets lønnsvekst før et rentekutt kan være aktuelt. De første lønnsoppgjørene gjennomføres allerede i januar, og flere følger utover våren. På spørsmål om ESB vil ha nok data på lønnsveksten til å kunne kutte renten ved møtet i april, svarer Lane:

– Det er mange data jeg ønsker å se. Vi får ukentlige data fra lønnsoppgjør, og vi ser også på markedslønninger. Men det mest komplette datasettet er Eurostats nasjonalregnskapsdata. Data for første kvartal er ikke tilgjengelig før slutten av april, sier Lane.

Lane åpner likevel døren litt på gløtt:

– Jeg må understreke at det også er andre data, som vi ser på hver uke. Mye skjer hver måned, og vi ser på alle data som er tilgjengelige.